Hver samling starter ved den fargerike fallskjermen, forteller Monica Alfsen.

– Etter hvert tør alle barna å slå seg løs

– For å kunne delta i lek, må barna være trygge, sier fagarbeider og NUSSA-trener i Hakkebakkeskogen barnehage, Monica Alfsen.

Publisert Sist oppdatert

– Som følge av stortingsmeldingen Tett på – Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, har det blitt økt fokus på inkludering og anerkjennende pedagogikk i barnehagen. Vi tenkte at NUSSA kunne være et godt hjelpemiddel i dette arbeidet, sier Monica Alfsen.

Mars 2022 dro derfor fire ansatte i Hakkebakkeskogen naturbarnehage i Elverum på sitt første NUSSA-kurs. September samme år var de ferdige NUSSA-trenere.

– Vi deltok på kurs med andre ansatte fra barnehager, skoler, PPT og BUP rundt om i landet, forteller fagarbeideren.

Dansk opprinnelse

NUSSA er et lekbasert utviklingsprogram med aktiviteter for mindre grupper av barn i alderen 3 til 12 år, opplyser Alfsen. Opplegget er utviklet i Danmark.

– Fokuset er på å skape et trygt og godt lekemiljø som fremmer barns muligheter for emosjonell og sosial utvikling.

– Lekegruppene var opprinnelig ment for barn med emosjonelle vansker, men vi mener det er bra for alle barn fordi det styrker barns personlige ressurser gjennom lek og aktivitet styrt av en voksen, sier fagarbeideren.

– Mer aktivt med

I Hakkebakkeskogen naturbarnehage deltar barna, uavhengig av utgangspunkt, i NUSSA-grupper.

– Vi er to ansatte som jobber aktivt med dette nå, på hver vår storbarnsavdeling. Vi begynner det året barna fyller fire og holder på i noen måneder, forteller Alfsen.

Ukentlig samler hun grupper av fem-seks barn for å ha ulike aktiviteter.

– I store barnegrupper er det ikke alltid så lett å være den stille og innadvendte gutten eller jenta som tar lite plass og ikke synes så godt i gruppa. Derfor er det veldig fint å kunne være sammen i små grupper. Det er en snarvei til god kontakt. De stille barna tør i større grad å by på seg selv, bruke stemmen sin og være aktivt med i leken. Det bidrar også til at de blir fortere trygge på avdeling og på de ansatte, sier hun.

– Hva gjør dere når dere samles?

– Vi synger, hopper, klapper, trener på rytmer, kjenner på følelser, leker forskjellige leker, øver på energiskifter. Vi leser, mimer, bygger hytter, øver på turtaking, samarbeider, har stunder med ro og avslapping, og ler høyt, sier Alfsen.

Hun forteller at de har tre regler når de samles:

– Vi holder sammen. Vi hjelper hverandre. Og vi har det gøy!

Høy og lav energi

Hver samling starter ved den fargerike fallskjermen deres.

– Denne lager vi store og små bølger med. Vi bruker den også som inngangsport når vi går inn i «jungelen», hvor vi leker forskjellige dyr. Alt fra store og sterke dyr til små mus, forteller Alfsen.

– Vi jobber mye med høy og lav energi. Mange barn har store følelser og sliter med å roe seg ned igjen etter at de har lekt. Det øver vi på, både på å regulere opp og ned, for det er noen barn som ikke tar så stor plass som trenger å slå seg løs og være med på gledesfylt lek, mens andre må ha hjelp til å roe ned igjen etter at vi har hatt det veldig gøy sammen, legger hun til.

– Må by på meg selv

For å kunne hengi seg fullt og helt til lek i barnehagen må barna være trygge, påpeker fagarbeideren.

– Det blir de gjennom samspill med trygge ansatte og andre barn som vil dem godt! Og den beste måten å bringe glede og lek til barna på, er å hive seg med selv, sier Alfsen.

– Det er gjennom lek vi etablerer tillitsfulle forhold mellom barn og voksne. I samlingene må jeg by på meg selv og være en trygg og god fører.

Hun forteller at hun blir enda bedre kjent med barna når de er sammen i små grupper.

– I samlingene er det mye berøring, holde hender, fokus på pust og puls og å skape trygghet. Vi har mye fokus på følelser. Hvordan kjennes de ulike følelsene ut i kroppen?

– På slutten av hver samling roer vi ned, slik at barna kan slappe av og få en pause i en hektisk hverdag, forteller Alfsen.

– Er forskjellige

– Hvordan responderer barna på aktivitetene?

– De aller fleste synes at dette er kjempegøy å være med på. Barna spør stadig om når vi skal samles igjen, sier Alfsen.

I oppstarten kan noen synes det er litt vanskelig å være tett på i en gruppe eller å holde sidemannen i hånda. Noen vil heller ikke være med å danse, opplyser hun.

– Det er helt greit. Barna er forskjellige og tilnærmer seg samlingene ulikt. Her skal alle føle seg forstått og få følelsene sine anerkjent.

Etter flere samlinger merker hun utvikling hos barna.

– De blir tryggere og finner sin plass i gruppa. Også de som er stille og innadvendte, slår seg etter hvert løs, sier Alfsen.

Om NUSSA:

NUSSA har sin opprinnelse i Danmark. Det er et utviklingsbasert barnegruppeprogram for barn i alderen 3 til 12 år, basert på nevroaffektiv utviklingspsykologi.

Teorien om nevroaffektiv utviklingspsykologi er utviklet av Marianne Bentzen og Susan Harts. Sistnevnte beskriver teorien som et «kart» som kan forklare menneskers emosjonelle, personlighet og sosiale utvikling basert på en kombinasjon av nyere hjerneforskning og utviklingspsykologi.

NUSSA står for Nevroaffektiv Utviklingspsykologisk Strukturert Sosial Aktivitet.

Målet er å styrke barnas emosjonelle, personlige og sosiale ressurser gjennom gledesfylt, engasjert og strukturert lek. Programmet fokuserer på at barna skal få trening i å samhandle med andre, gjennom følelsesavstemning, mentalisering og selvregulering i sosiale relasjoner, ifølge Docenten.no.

NUSSA springer ut av et samarbeid som ble etablert i 2010 mellom Varde kommune og Avdeling for traume - og torturoverlevere (ATT) under Psykiatri i Region Syddanmark. Målet var da å utvikle en metode som bygger barnas psykososiale ressurser gjennom strukturert lek.

Opplegget har senere blitt videreutviklet av Susan Harts, som overtok ansvaret for NUSSA i 2015.

I Danmark har over 1500 pedagoger nå fått kursing i NUSSA.

(Kilde: docenten.no)

Powered by Labrador CMS