Flere menn i barnehagen? Ja takk!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Barnehagen skal gjenspeile samfunnet, men når kun 11% av ansatte i norske barnehager er menn (Utdanningsdirektoratet, 2026), gjør den ikke det. Når man samtidig vet at andelen mannlige ansatte i grunnskolen også er lav (SSB, 2026), betyr det at det er barn og ungdom i Norge som risikerer å møte få eller ingen mannlige rollemodeller før de kommer på videregående skole. Eller i verste fall ikke i det hele tatt gjennom utdanningsløpet. Det har i mange år blitt snakket om at en stor andel av elever som faller fra i skolen er gutter, og da er det alvorlig at mange gutter ikke møter mannlige rollemodeller på sin vei til voksen- og yrkeslivet.

Barnehagen er en av samfunnets viktigste institusjoner (Emilsen, Stordal og Haugen, 2025). Det er her barn møter fellesskap, trygghet og voksne som legger grunnlaget for livslang læring. Likevel er barnehagesektoren blant de mest kjønnsdelte arbeidsplassene vi har. Det er ikke fordi menn ikke passer i barnehage – men fordi noe hindrer dem i å velge barnehagen som arbeidsplass. Vi vet at det er både individuelle og strukturelle samfunnsstrukturer som påvirker dette (Brody et al, 2021).

Variasjoner

I rammeplan for barnehagen står det beskrevet at barnehagene skal jobbe for å fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt som innebærer at barn skal møte ulike mennesker, perspektiver og levemåter i barnehagen. Barn skal også få oppleve at det finnes flere måter å tenke og handle på (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette betyr at vi trenger mangfold i barnehagen. Mangfold når vi snakker om likestilling og kjønn, men også et mangfold av interesser, ideer og hvordan man tenker om barn og barndom.

Vi har kunnskap om at det er variasjoner i hvilke aktiviteter og erfaringer ansatte velger å introdusere for barn. Dette er forskjeller som ikke nødvendigvis handler om kjønn alene, men som handler om både interesser, erfaringer og perspektiver. Forskning viser for eksempel at mannlige ansatte kan ha en positiv påvirkning på barns viktige boltrelek i barnehagen. Studier finner at både jenter og gutter er mer aktive i spontan fysisk lek når en mannlig ansatt starter aktiviteten (Nordmo, Meland & Shalfawi, 2025). 

Storli og Sandseters forskning viser også at mannlige ansatte ofte har et mer positivt og avslappet forhold til fysisk boltrelek i barnehagen (2017), noe som blant annet kan knyttes til mens egne lekerfaringer fra egen oppvekst (Storli, 2015). Vi vet også at kvinner som jobber sammen med menn blir inspirerte til å igangsette mer fysisk aktive leker ute (Nordmo & Meland, 2022). Dette er også noe vi, som mannlige barnehagelærere, har erfart fra eget arbeidsliv.

Prosjektet Mann i Espira

Gjennom prosjektet Mann i Espira ønsker vi å synliggjøre viktigheten av å ha begge kjønn representert i barnehagen, og gjennom dette arbeidet øke andelen menn i våre barnehager.

Som en del av prosjektet har vi gjort en situasjonsanalyse om hvordan det er å være mannlig ansatt i Espira. Alle mannlige ansatte fikk derfor tilsendt en spørreundersøkelse, og vi fikk 92 svar. Så hva kom fram da vi spurte våre Espiramenn om hva de mener er det beste med å jobbe i barnehage?

Mange av våre mannlige ansatte påpekte at noe av grunnen til at de trives i barnehagen er at de kan utgjøre en forskjell for mange mennesker, både barn og kolleger.

Å kunne utgjøre en stor forskjell i barns liv.

Å gjøre en forskjell for barna og brenne for barnas rettigheter.

At jeg føler at jeg er betydningsfull for barn og kollegaer.

Stortrives med å leke og undre meg sammen med barna. Ønsker å gi trygghet og varme til alle. Barnas tillit, glede og fine tilbakemeldinger er verdt så mye.

(Svar fra intern spørreundersøkelse med mannlige ansatte i Espira, 2025)

Flere påpeker det å være betydningsfull, og det å være en trygg og varm voksen som viktig for dem i yrkesutøvelsen. De formidler at det handler om å være omsorgsfull, leken og undrende. Dette er jo ord vi snakker mye om i barnehagen og som også rammeplanen omtaler. Men vi må også snakke om hvordan omsorg, lek og undring ser ut i barnehagen. Viser for eksempel menn en annen type omsorg enn kvinner? Hva betyr det å være leken i arbeid med barn? Innebærer det bare fysisk lek, eller kan man være leken på andre måter også? Og, undrer menn seg over ting som kvinner ikke gjør, eller på en annen måte? Dette er temaer det er viktig å snakke om, og rundt. Det er slik man utvikler seg selv, sitt syn på andre og øker kvaliteten på det pedagogiske arbeidet vi gjør med barn. Det er slik man bekjemper stereotypier og utfordrer uuttalte forventninger til kjønn og kjønnsroller.

Bedre arbeidsmiljø og foreldresamarbeid

Flere nevner også det å være en del av et kollegium som det beste med å jobbe i barnehagen. Det er en sosial og aktiv jobb. Man møter mange mennesker, både små og store, i løpet av dagen.

Jobbe i team med gode kollegaer, og skape gode dager for barna.

Det er sosialt, vi får være aktive gjennom arbeidsdagen, vi får se barn vokse og utvikle seg som. Mange gode stunder der vi får utforsket, undret, støttet, delt omsorg og glede med barna. Vi får være en rollemodell for barna og andre voksne.

Barna og kollegaene mine er det beste. Arbeidsmiljøet er viktig delen vi er team og du føler du er inkludert og man blir sett og hørt. Man har en tilhørighet.

(Svar fra intern spørreundersøkelse med mannlige ansatte i Espira, 2025)

Vår erfaring tilsier at et større mangfold fører til et bedre arbeidsmiljø, som igjen påvirker barna og kvaliteten i barnehagen. Har man en personalgruppe hvor både kvinner og menn er representert, kan humor gi økt energi i arbeidsmiljøet (Emilsen, Kjeldsaas & Friis, 2023). Det blir morsommere på jobb, og man ler mer. Og vi kjenner alle utsagnet om at en god latter forlenger livet. Vi vil påstå at flere menn i barnehagen forlenger barnehagelivet.

Det å være en mannlig rollemodell blir også nevnt i svarene vi fikk. Man kan være rollemodell på mange måter. For barn, for ansatte, og for elever og studenter som er innom. Men man er også en rollemodell for foreldre. Vi, som mannlige barnehagelærere, har mange ganger selv opplevd at fedre setter pris på å snakke med en mannlig ansatt. Og vi har opplevd at mødre forteller at de er glade for at barnet har gode mannlige forbilder i barnehagen. Dette synliggjør viktigheten av at menn er representert i barnehagen. Det handler om relasjoner. Det handler om representasjon. Det handler om trygghet.

Hvordan rekruttere og beholde flere menn?

Espira er en barnehageeier som jobber for å oppnå likestilling i praksis ved å jobbe aktivt med å beholde og rekruttere menn. Vi har opprettet en gruppe ambassadører fra alle regioner i Espira, alle med ulik bakgrunn, ulike interesser og som jobber i ulike stillinger. Disse skal blant annet jobbe aktivt med å synligjøre hva det innebærer å være mann i barnehage, samtidig som de bidrar til å bygge et mannlig fagfellesskap i Espira.

For at vi skal beholde og rekruttere flere mannlige ansatte må vi jobbe aktivt mot det som kan oppleves som en snever idé om hva en mann «er» og «skal være», da mange stereotypier og fordommer lever i beste velgående. Fortsatt er det mange som tenker at en barnehagemann er en som liker friluftsliv og sport, og hvis man ansetter en mann har man noen som kan holde på med det. Det eksisterer altså fortsatt noen uuttalte forventninger til det å være mann. Ifølge Warin (2018) må menn skape sin plass i barnehagen, i motsetning til kvinner. Vi kjenner oss igjen i dette. Men på lik linje som kvinner er alle menn også forskjellige, og har ulike erfaringer, forutsetninger, interesser og kompetanse. Noe av det beste med å jobbe i barnehage er jo at man kan bruke egne interesser og finne på spennende og lærerike aktiviteter sammen med barn og kolleger. Hvis vi klarer å rekruttere flere menn, og mange forskjellige typer menn med ulike interesser, påstår vi at det vil føre til enda mer mangfold og bedre kvalitet.

Mange gutter og menn mangler gode mannlig rollemodeller. De vet rett og slett for lite om hva barnehageyrket faktisk innebærer. De kjenner ikke bredden i oppgavene, det faglige innholdet, utviklingsmulighetene – eller hvor godt yrket faktisk kan passe for mange menn.

Når det i tillegg er få mannlige ansatte, blir terskelen enda høyere. Det er vanskelig å være den første. Det er lettere å følge noen. Vi mener derfor at det er viktig at vi i større grad synliggjør hva det kan innebære å være mann i barnehage.

Et felles ansvar

Skal vi rekruttere flere menn til barnehagen, holder det ikke med kampanjer alene. Vi må endre holdninger, løfte status, snakke om lønn og arbeidsvilkår, og aktivt motarbeide stigma og mistillit. Menn i barnehage er profesjonelle fagpersoner som bidrar på sin måte til fellesskapet.

Det ligger mange fortellinger om barnehageyrket som ikke stemmer med virkeligheten. Interessant nok er det mange som sier det samme: Når man først har prøvd å jobbe i barnehage, er det flere enn forventet som blir og trives. Yrket gir mening. Det gir gode relasjoner. Det gir muligheten til å gjøre en forskjell, hver eneste dag. Utfordringen er å få flere til å ta det første steget. Her har vi, både ansatte, foreldre, barnehageeiere, utdanningsinstitusjoner, departement og politikere et ansvar for å vise fram hva det kan innebære å være mann i barnehagen. Vi må synliggjøre mangfold, og at det er greit og faktisk utviklende å ha ulike synspunkter, tanker og interesser. Dette synet støttes av Mannsutvalgets rapport «Likestillingens neste steg» hvor det poengteres at i «(...)pedagogiske fag er det viktig at det jobber folk av ulike kjønn (...), med et særlig behov for å bedre kjønnsbalansen i en del kvinnedominerte yrker» (NOU, 2024:8, s. 12). Vi i Espira tar dette på alvor. Barn trenger mangfold. Barnehagen trenger mangfold. Og samfunnet som helhet trenger flere menn i barnehagen!