Fire grep som gjør FN-dagen i barnehagen virkningsfull - og de fire fallgruvene du må unngå

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I hundrevis av barnehager over hele landet ruster barn og voksne seg til FN-dagen. Mange samarbeider med FORUT eller andre solidaritetsaktører. Dette knyttes ofte til rammeplanens krav om at barnehagen skal fremme samhold og solidaritet og bidra til at barna kan forstå felles verdier og normer som er viktige (Kunnskapsdepartementet 2017 s. 21). Men hva skal til for at prosjektarbeid av denne typen blir mer enn et stunt og faktisk gir barna og de ansatte noe?

Forskning fra norske barnehager peker på noen tydelige suksessfaktorer, og noen fallgruver. I en kvalitativ studie av et langvarig solidaritetsprosjekt peker forskerne på at kontinuitet over tid, dialog, og en tydelig rollefigur er avgjørende for at prosjektet virker dannende og retter blikket mot globalt medborgerskap. Samtidig advares det mot en «vi-og-de-andre»-fortelling som gjør mennesker i andre land til passive mottakere av vår hjelp (Jermstad, Kjærgård, & Sundnes, 2020).

En måte å arbeide prosjektbasert med barn er «palettmodellen», som gjør barn til aktive medskaper i en utforskende praksis. Her settes barnas utrykkformer i sentrum og fungerer godt for å synliggjøre deres betydningsfulle rolle som skapende i prosesser (Bersen & Thoresen, 2024). I en ny studie av prosjektbasert arbeid med kulturarv i barnehage ser vi hvordan deltakelse, sanser og fortelling kan bære komplekse temaer når pedagogikken gir tid, rytme og støtte. Barna utviklet begynnende historisk bevissthet, fant språk for erfaringene og tok aktivt del i prosjektets retning (Jermstad, 2025).

Hva betyr dette for deg som planlegger FN-arbeid i barnehagen? Kort sagt: Legg opp for fordypning over tid, gi barna reelle valg underveis, og bruk konkrete fortellinger og materialer som inviterer til lek, bygging og samtale.

De vanligste fallgruvene, og hvordan unngå dem

1. For teoretisk og ikke forankret i kjente figurer: Prosjektet blir abstrakt når vi snakker om «verdier» og «globalt medborgerskap» uten en konkret inngang barna kjenner igjen. Uten en rollefigur eller fortelling å hekte seg på, blir innholdet lett voksenspråk og løsrevne økter.

2. Engangsløft uten fordypning: FN-dag som endepunkt for en kort «temauke» gir begrenset effekt. Legg heller opp en høstløype der barna vender tilbake til temaet, og der markeringen blir en milepæl, ikke hele prosjektet.

3. «Nødhjelpsblikket»: Unngå å fremstille andre barn bare som passive ofre. Løft frem lokale løsninger, barns rettigheter og hverdagsmestring der prosjektet foregår. og paralleller i barnas egne liv.

4. Voksenstyrt produksjon: Når vi «produserer» fine produkter barna ikke eier, mister vi læringstrykket. Bytt ut ferdigmalte oppgaver med åpne materialer, barnas idéer og dokumentasjon som brukes aktivt i neste økt.

Slik bygger dere et prosjekt som virker trinn for trinn

1. Start med en sterk fortelling og en rollefigur. Velg en historie eller aktør som bærer verdiene dere vil jobbe med. Del små glimt jevnlig (bilder, korte filmer, fortellinger), og la barna «møblere» rommet etter hvert (symboler, gjenstander, verk).

2. Planlegg progresjon og filosofiske mikro-samtaler. Lag en enkel progresjonsplan på tvers av alder: Hvilke spørsmål undersøker 3-åringene? Hva utvides med 4- og 5-åringene? Legg inn korte, jevnlige samtaler om begrep som «rettferdighet», «likeverd» og «ansvar».

3. Koble globalt og lokalt. Parér «de der ute»-blikket med konkrete lokale handlinger (gjenbruk, vennskapsarbeid, nabosamarbeid) og medvirkning som monner (f.eks. egen kunst laget av resirkulerte materialer som barna selv selger på aksjonsdagen).

4. Gjør barna til medforskere. La barna bygge, prøve og feile med hverdagsmaterialer; dokumenter sporene (foto/lyd/tegninger); bruk barnas innspill til å styre neste aktivitet. Voksne gir stillas, ikke fasit.

Kjennetegn ved et vellykket solidaritetsprosjekt i barnehagen

• En meningsfull rollefigur, ikke en «eksotisk» rekvisitt. Barn engasjerer seg dypere når verdier formidles gjennom konkrete mennesker og historier de kan identifisere seg med. I solidaritetsprosjektet som er studert, bar barna med seg budskapet fordi en tydelig rollefigur bar verdiene med ord og handling, og fordi slagordet «jeg kan» flyttet fokus fra hjelpetrengende «andre» til barns egen mestring og handlekraft.
• Kontinuitet og progresjon – ikke «FN-dag på boks». Holdninger dannes over tid. Prosjekter som går over uker og måneder med aldersjusterte samtaler, gjentatte aktiviteter og dokumentert progresjon gjør at treåringens undring får vokse til femåringens mer nyanserte forståelse. Foresatte i studien peker nettopp på at gjentakelser år etter år «setter seg» og blir til varige spor (Jermstad et al., 2020).
• Filosofiske samtaler og kritisk blikk. Når barn får undre seg over rettferdighet, likeverd og forskjeller, på varme, åpne måter, styrkes danning. Samtidig må personalet aktivt motvirke et etnosentrisk prosjektbilde («vi har alt, de andre ingenting»). Å synliggjøre lokal handlekraft der prosjektet foregår, og å koble det til barns egne hverdagsvalg her hjemme, gjør det mer nært for barna.