
Det publiseres stadig mer barnehageforskning
En fersk rapport viser at skandinavisk barnehageforskning har økt betydelig i omfang de siste årene. Samtidig har kvaliteten på studiene holdt seg stabil.
Rapporten som ble offentliggjort torsdag redegjør for den skandinaviske, empiriske barnehageforskningen publisert i 2022 og 2023.
Det er Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved Universitetet i Stavanger og FILIORUM – senter for barnehageforskning som står bak forskningskartleggingen.
Her er hovedfunnene:
- Skandinavisk barnehageforskning er i stadig vekst. Man ser en samlet økning i omfang i 2022 og 2023, mens kvaliteten på studiene samsvarer med tidligere år.
- Andelen danske studier har økt noe, mens andelen svenske studier har gått litt ned.
- Det er en økning i andelen beskrivende studier og bruk av kvalitative metoder, mens kvantitative metoder og publiseringer på engelsk blir benyttet i mindre grad.
- Det er en nedgang i andel studier som setter søkelys på barn. Forskningen har fortsatt et sterkt fokus på praktikere.
- Bruken av de yngste barna som informanter har økt, selv om de fortsatt er underrepresentert.
Kunnskapsoversikten er en del av rapportserien Kartlegging av skandinavisk barnehageforskning.
Som tidligere år vil studiene som samlet sett har blitt vurdert til middels og høy kvalitet, bli gjort åpent tilgjengelig med norske og engelske sammendrag i den nordiske databasen for barnehageforskning: NB-ECEC.
Databasen samler og tilgjengeliggjør skandinavisk barnehageforskning, og er et resultat av et samarbeid mellom Danmarks Evalueringsinstitut (EVA), det svenske Skolverket og Utdanningsdirektoratet.
– Små variasjoner
Kartleggingen viser at antall publiserte studier gikk noe opp, til 290 i 2022, mens det så gikk ned igjen til 256 i 2023 – noe som er omtrent på nivå med 2021 (255 studier).
Økningen i 2022 kan henge sammen med endrede praksiser for indeksering av publiseringsår, og trenger derfor ikke ha så stor betydning for dette enkeltstående året, påpeker forskerne bak rapporten.
Ser man årene 2022 og 2023 under ett, er det derimot en betydelig økning i antall studier, en trend som går helt tilbake til 2006, poengterer de.
Når det gjelder kvaliteten på den skandinaviske barnehageforskningen viser kartleggingen følgende:
- I 2022 ble 43 prosent av studiene vurdert til middels kvalitet, 33 prosent til høy kvalitet og 24 prosent til lav kvalitet.
- I 2023 ble 45 prosent av studiene vurdert til middels kvalitet, 29 prosent til høy kvalitet, mens 27 prosent ble vurdert til lav kvalitet.
En nedgang i studier av lav og middels kvalitet, kombinert med en økning i studier av høy kvalitet, indikerer en moderat økning i kvalitet fra 2021 til 2022.
I 2023 er man omtrent tilbake på nivået for 2021, hvor andelen studier vurdert til høy og lav kvalitet var på 27 prosent.
– De seks siste kartleggingsårene (2018–2023) har fordelingen i de tre kategoriene for kvalitet vært relativt likt fordelt, med små variasjoner fra år til år, konstaterer Astrid Guldbrandsen i en artikkel publisert på Kunnskapssenter for utdanning (KSU) sine nettsider.
Hun er prosjektleder for NB-ECEC og førsteamanuensis ved KSU.

Kvalitativ metode fortsatt mest brukt
Som i tidligere år har forskerne sett på hvilke metoder som brukes hyppigst innen skandinavisk barnehageforskning.
Kvalitativ metode var klart dominerende både i 2022 og 2023, kommer det frem i rapporten.
– Vi observerte en jevn nedgang i kvalitativ metode fra 2017 og frem til 2020, men siden da har andelen studier som benytter kvalitativ metode økt år for år. Den er nå på det høyeste nivået siden 2017, sier prosjektleder Guldbrandsen på vegne av forskergruppen.
I 2023 var det over seks ganger så mange studier der det ble benyttet kvalitativ metode (75 prosent) som kvantitativ (12 prosent). Til sammenligning utgjorde kvalitative og kvantitative studier henholdsvis 69 og 16 prosent av utvalget i 2021.
Kvalitativ metode har for øvrig vært dominerende i skandinavisk barnehageforskning i mange år, med over 60 prosent av studiene hvert år siden 2013.
«Mulige årsaker til den store vektingen av kvalitative studier over alle år kan være at barnehageforskere i stor grad har erfaringer som praktikere og at dette påvirker valg av en kvalitativ tilnærming i forskningen deres» påpekes det i rapporten.
Studier som rapporterer om blandet metode, og andelen kunnskapsoversikter, holder seg på omtrent samme nivå som i 2021 – med henholdsvis rundt 10 og 3-4 prosent av de inkluderte studiene.
De mest populære datainnsamlingsmetodene i 2022 og 2023 var observasjon, en-til-en-intervju og video.
Hvem er informanter?
Kartleggingen avdekker videre at barnehageansatte er hyppigst brukt som studieobjekter i skandinaviske barnehageforskning – med 62 prosent av studiene i 2023. Det er også praktikere som i klart størst grad er informanter (68 prosent av studiene).
I perioden 2021 til 2023 var det en betydelig nedgang i andel studier som omhandler barn – fra 62 til 47 prosent.
«Innenfor alle kategorier av barn, med unntak av 0–1-åringer, har andelen gått ned. For noen kategorier er nedgangen ganske betydelig. Et eksempel er nedgangen på 12, 11 og 9 prosentpoeng for henholdsvis 3-, 4- og 5-åringer» opplyses det i rapporten.
Fortsatt er det et mindretall av studiene – 39 prosent i 2023 – som har barn som informanter, et tall som har holdt seg nokså stabilt de siste årene.
Med barn som informanter menes studier der for eksempel videoobservasjoner, målinger og/eller intervjuer av barn inngår som en del av datagrunnlaget, opplyser forskerne.
Når barn er informanter, er det de eldste barna – fra tre til seks år – som er mest brukt, og da særlig femåringene.
Forskerne ser imidlertid en økning fra 2021 til 2023 i andel studier som benytter de yngste barna (under tre år) som informanter. Andelen studier med 1-åringer som informanter steg fra 4 til 7 prosent, og andelen som benyttet 2-åringer steg fra 7 til 11 prosent.
«Som nevnt i forrige kartlegging vil andelen studier med barn som informanter kunne påvirkes av utfordringer med godkjenninger til å benytte barn som intervju- eller observasjonsobjekt grunnet etiske hensyn rettet mot barnas personvern, men også på den andre side et økende fokus på å la barns stemme bli hørt, både generelt i samfunnet og i forskning» skriver forskerne i rapporten.
Mer forskning på barnehagelærere og deres praksis
Forskerne har også sett på hvilke forskningstema som oftest går igjen i skandinavisk barnehageforskning.
Kartleggingen viser at flest studier undersøker undervisning og læring, pedagogiske praksiser og metodologi (pedagogisk/didaktisk arbeidsmetode) i barnehagen.
«Tema som kretser rundt barnehagelærere og deres praksis, samt forhold rundt barnehagen som institusjon i samfunnet (innhold, politikk) øker, mens forhold som omhandler barnet selv, ikke viser samme trend. Dette til tross for et økende fokus på å styrke forskning orientert mot barns perspektiv på barnehagehverdagen» påpeker forskerne.
I likhet med tidligere år har nesten ingen av barnehagestudiene økonomi som hovedtema.
Norge på andreplass
Kartleggingen viser videre at fordelingen mellom de tre skandinaviske landene, når det kommer til antall publiserte studier, har forskjøvet seg litt i løpet av 2022 og 2023.
Danmark økte sin andel av studiene fra 2021 til 2023 med 5 prosentpoeng. I samme periode gikk andelen studier fra Sverige ned med 7 prosentpoeng. Norge på sin side økte med 3 prosentpoeng i 2022, men hadde en tilbakegang igjen i 2023, på 2 prosentpoeng.
Til tross for nedgangen er Sverige det landet med flest publiserte studier, med henholdsvis 44 og 41 prosent i de to årene. Norge følger like bak – med 41 og 39 prosent. Danmark har tross framgangen færrest publiserte studier (19 og 23 prosent).
Tidligere har det vært registrert en stadig økning i antall studier skrevet på engelsk, men andelen engelskpubliserte studier fra de skandinaviske landene går nå litt ned i både 2022 og 2023 – fra 73 prosent i 2021 til 69 prosent i 2023.
Studier publisert på dansk og norsk går litt opp, mens antall studier på svensk går litt ned.
«Tendensen med en nedgang i publikasjoner på engelsk kan ha ulike årsaker, men økt politisk interesse for å skape tettere samarbeid mellom forskning og praksisfeltet, samt at forskningen må ut til praksisfeltet, og at nasjonalspråket da er å foretrekke, kan spille inn» skriver forskerne i rapporten.
– Selv om årets rapport ikke byr på store overraskelser og endringer i feltet, gir den oversikt over fagfeltet på en måte som savner sidestykke i Norden. Både barnehageforskere, praktikere og beslutningstakere fra hele Skandinavia kan finne forskningsbasert og oppdatert informasjon i årets utgave og ikke minst i selve NB-ECEC-portalen, sier prosjektleder Astrid Guldbrandsen.