Fikk «dobbel straff» etter underslag: Nå har KD snudd

Nå har Kunnskapsdepartementet opphevet vedtaket, og Maurtua barnehage slipper å betale tilbake pengene. 

– Dette er en sak som har hengt på ledelsen hele veien, og det var en gledens dag da KD opphevet vedtaket, sier daglig leder Terje Taxerås. 

854 930 kroner på seks år

Den spesielle saken startet i 2021. Da ble det oppdaget at en tidligere ansatt gjennom en periode på seks år brukte barnehagens penger til egne utgifter. I tillegg fikk han utbetalt uberettiget overtid på 189 000 kroner.

I alt påførte han barnehagen utgifter på 845 930,59 kroner til fordel for seg selv, ifølge en dom fra Agder tingrett. I retten kom han med en uforbeholden tilståelse, og ble i mai 2022 dømt til fengsel i sju måneder. Han ble også dømt til å betale tilbake pengene til barnehagen.

BAKGRUNN: 

Først stjal den tidligere ansatte 850 000. Nå må barnehagen betale tilbake 400 000 til kommunen

Omtrent samtidig åpnet Udir tilsyn med barnehagen. Konklusjonen ble at foreldrene i Maurtua barnehage i Kristiansand måtte betale tilbake 399 680 kroner av pengene den tidligere ansatte stjal. 

Barnehagen og advokat Tor Eitran i PBL klaget på vedtaket. Først til Udir, og da klagen ikke ble tatt til følge ble saken sendt videre til Kunnskapsdepartementet (KD). Nå har KD behandlet saken. 

«Ikke egnet reaksjon»

På tross av at departementet er enig i at kostnadene knyttet til underslaget ikke vedrører godkjent drift, er det ikke hensiktsmessig å kreve tilbakebetaling. 

«... og har etter en konkret vurdering kommet til et annet resultat enn Utdanningsdirektoratet. Vi kan ikke se at reaksjonen tilbakebetaling av midler er en egnet reaksjon ut i fra formålet med bestemmelsen. Å kreve midlene tilbakebetalt fremstår etter vår vurdering verken som et egnet middel for å nå målet om at tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Heller ikke kan vi se at et tilbakebetalingskrav i særlig grad vil bidra til å begrense misbruk av tilskudd og foreldrebetaling», står det blant annet i avgjørelsen. 

Og videre:  

«Dersom man i denne saken følger pengestrømmen, ser vi for det første at midlene allerede er tilbakeført til barnehagen gjennom en rettslig forfølgning. I tillegg kommer at Maurtua barnehage er en foreldreeid barnehage organisert som et samvirkeforetak. Samvirkeforetak (SA) er en selskapsform som har til formål å fremme interessene til sine medlemmer. Et viktig særtrekk er at foretakets overskudd og formue tilhører foretaket, ikke eierne. Vi er klar over at også samvirkeforetak har anledning til å vedta at en andel av overskuddet skal utbetales til medlemmene. Etter det departementet kan se av offisielle regnskapstall, har barnehagen ikke i noe tidligere år utbetalt noe av barnehagens overskudd til sine medlemmer. Etter departementets vurdering er det derfor ikke en særlig risiko for at de tilbakeførte midlene, dersom de fører til et overskudd i barnehagen, vil bli utbetalt til medlemmene.»

Her kan du lese hele avgjørelsen: 

Tor Eitran i PBL sier til barnehage.no at konklusjonen om ikke å vedta sanksjon er korrekt, og barnehagen i så måte er fornøyd - men at PBL ikke aksepterer KDs standpunkt om at en privat barnehage skal holdes ansvarlig for det forhold at en utro ansatt underslår penger fra barnehagen.

– Departementet mener at loven skal tolkes objektivt og at det dermed ved vurderingen av om barnehagen har brutt loven, er irrelevant om barnehagen burde eller kunnet oppdaget forholdet. 

Han påpeker at hvis underslaget hadde skjedd i en kommunal barnehage ville ikke barnehagen blitt holdt ansvarlig. Heller ikke kommunen som eier.

– I denne saken gjelder det en privat barnehage som pliktoppfyllende ivaretar sitt samfunnsoppdrag. Det var barnehagen selv som varslet tilsynsmyndigheten om situasjonen og anmeldte forholdet - samt sørget for at pengene ble betalt tilbake.

Eitran mener KDs forståelse av lovverket vil innebære at en privat barnehage vil kunne holdes ansvarlig for at personer begår lovbrudd mot barnehagen som tyveri, underslag, hærverk eller andre ting, og risikere store økonomiske sanksjoner. 

– Det er en lovforståelse PBL er grunnleggende uenig i. KD bidrar dessverre lite til en fornuftig praktisering av regelverket.

– Burde avklart

Advokaten reagerer også på at KD trekker fram selskapsformen som et argument for at vedtaket oppheves.  

– Dette oppfattes å være en trussel mot private barnehager, som har funnet det hensiktsmessig å ha en annen organisering enn samvirkeforetak.

Han har også tidligere reagert på at Udir slo fast at den foreldreeide barnehagen ikke kunne dekke tilbakebetalingen med foreldrebetaling eller tilskudd. Det spørsmålet er ikke en del av KDs konklusjon, siden kravet ikke lenger står. 

– Det hadde vært på sin plass at departementet benyttet anledningen til å avklare hvordan en foreldreeid barnehage skal betale tilbake tilskudd ved brudd på regelverket. Forventer KD at foreldrene selv betaler inn penger for å dekke et tilbakebetalingskrav? Sier han, og avslutter: 

 – PBL reagerer på KDs praktisering av regelverket. De gir Udir stort handlingsrom ved regelforståelsen. Etter vårt syn ville vært på sin plass at KD strammet inn en stadig mer angripende praktisering som strekker rammene i regelverket.

– Nødvendig vedlikehold

Terje Taxerås i Maurtua barnehage sier de har hatt et godt samarbeid med Eitran underveis - fra saken ble oppdaget, i prosessen mens underslaget ble undersøkt internt, og fram til saken nå er avsluttet. 

– PBL har vært en uvurderlig hjelp og støtte i denne lange prosessen.

Han sier saken ikke har påvirket den daglige driften av barnehagen. 

– Nå kan vi planlegge hvordan vi kan bruke pengene - som skal gå til nødvendig vedlikehold av barnehagebygget, som er til glede for små og store i Maurtua.