«Ballen knyttet oss tettere sammen»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Hva kan en ball bli?

Dette er en fortelling uten tyngde fra teoretiske eller filosofiske henvisninger, men en fortelling fra hverdagslivet i barnehagen sammen med de yngste barna.

Vi er en gjeng på elleve barn mellom ett og to år, og fire voksne fra Tunveien barnehage i Ås kommune. Vi arbeider prosjekterende, og det vil si at tema for prosjektet vårt skal følge oss i alt vi gjør i hverdagen, ute som inne, gjennom hele barnehageåret.

Vi har dette barnehageåret arbeidet med ball som tema i vårt prosjekt. Allerede ved dag to av nytt barnehageår oppdaget vi at ball var noe som alle barna var opptatt av. Det virket som om ball var noe felles, noe kjent, og noe som alle kunne relatere seg til. Tilsynelatende så det ut til at barna fant trygghet med hverandre - og oss - gjennom ballen, og dette ønsket vi å ta tak i.

Ballen var raskt med oss inn i hverdagen, den var med når barna trillet, kastet og sparket. Den var videre med når den fløt på vannet, når den lagde lyd over bobleplasten, eller når den ble mat i kjeler og kopper.

Barna fant ball overalt. Den kunne være en kongle i skogen, en klump i sandkassen, toppen av en rullende stol, skilpadden i taket, eller enden på stellerullen vår. Vi voksne måtte stoppe opp! Vi vet nå hva en ball er! En ball er en ball! Eller, hva er en ball?

Barna viste oss andre måter og tenke ball på. De viste oss andre muligheter for ball. Barna utvidet våre perspektiver på ballens muligheter. En ball kan ha ulike former og fasonger, og den kan ha ulike egenskaper. En ball vil aldri mer «bare være» en ball.

Når vi slapp opp for barnas perspektiver og observerte hvordan de faktisk møtte ballen og dens muligheter, så vi at ballen knyttet oss tettere sammen. Vi så at ballen åpnet opp for fellesskapet, og for glede og vennskap. Vi så at gjennom ballen ble det økende grad av samspill, lek og samhold i gruppen hvor alle ble inkludert, og fikk være en del av fellesskapet. Ballen ble hos oss i sentrum og en hovedperson i alt vi gjorde.

Ballen ble også med inn på atelieret vårt på avdelingen. Her undret og utforsket de ballens muligheter i møte med maling i ulike kontekster. De malte med ball i form av små harde baller, klinkekuler, papprør og ballonger. Barna stortrivdes i disse prosessene hvor de uten begrensninger fikk utfolde seg fritt, og skape de uttrykkene de ønsket, i sitt tempo.

Resultatet av dette ble en kunstutstilling på biblioteket i vår kommune. Vi ønsket i større grad å benytte oss av rommet også ute, og vi ønsket å vise oss litt frem i nærmiljøet vårt. Litt typ «her er vi, og se hva vi får til sammen gjennom bruk av ball».

Ballen for oss ble så mye mer enn vi først hadde forutsett, den ble til store begreper som i hverdagen er så viktig. Den ble nettopp fellesskap, vennskap, samhold, inkludering, glede og lek. Ballen fant oss!