En bitteliten hyllest til alle besteforeldre, der ord ikke strekker til

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Kjære Mimmi, Mommo, besten, Goffa, bestefar, bestemor, farfar, farmor, mormor, morfar osv… Kjært barn har mange navn. Et godt brukt begrep, men fortsatt gjeldende. Vit at dere betyr så utrolig mye.

Jeg har 15 års erfaring fra barnehage og har sett mange besteforeldre opp igjennom. Men det er kanskje nå i de siste årene jeg har fått øynene opp for dere. Det henger nok sammen med at jeg selv er trebarnsfar, og ser hvor verdifullt det ville vært for mine barn å ha nære besteforeldre.

Det er ikke sånn at alle har besteforeldre som har anledning, er friske, vil, bor i nærheten, eller i det hele tatt er i live.

Men til deg da, og dere, som henter og leverer i barnehagen, som stiller opp der dere kan, som engasjerer dere, til det fulle, for livet til barnebarna i barnehagen. Vit at dere er viktige og betyr så mye i barns liv.

Det er ingen norsk lov som sier at man skal være med barnebarna eller at man må. Dere gjør det fordi dere vil. Dere ser den gjensidige gleden og verdien i det. Og jeg kan love dere at samtalen i barnehagen, stort sett, dreier seg rundt dette dersom man skal bli med besteforeldre hjem, eller har vært på overnatting.

Helt i starten av barns liv er det to trygghetsbaser som er vanlig. Det er barnehage og hjemmet. Og det er her man sammen legger grunnlaget for videre trygghet i samfunnet. Det er her barn bygger opp sin «gjeng» med trygghetspersoner. I stort sett alle barnehager jeg har vært i, har jeg sett besteforeldre være med på å gjøre denne «gjengen» større. Ikke bare fordi de må, men fordi de vil.

En studie fra Romania hevder at det harmoniske forholdet mellom besteforeldre og barnebarn forbedrer utviklingen av deres emosjonelle intelligens og kreativitet.

Mye av det positive samspillet kan forklares med at besteforeldre ikke er de samme personene de var når de selv var foreldre. De er som regel mer rolige og har mindre stress i hverdagen. Noe jeg selv med tre småbarn kan skrive under på at jeg erfarer nå.

«Det er livets dessert», er noe jeg har hørt nå nylig. Et fantastisk sitat som jeg personlig håper å få oppleve. Det er ingen garanti at man lever så lenge, ei heller at mine egne barn får barn. Men man kan jo håpe.

Jeg håper jeg kan bli den litt tøysete bestefaren som tar del i barnebarnas liv, et trygghetsmenneske for mine barns barn. At jeg kan spikke den sleiva til julegrøten i barnehagen. Kanskje kan jeg til og med få en fast dag i uken der det er «bestefar tid»?

Så da, til alle dere besteforeldre som er der, som stiller opp, som henter i barnehagen, som ønsker å ta del i «livets dessert». Dere er noen fantastiske rollemodeller for deres barn, barnebarn og ikke minst meg.

Tusen takk for at dere stiller opp og for at dere er en del av barnas liv!

Vennlig hilsen:

Forhåpentligvis fremtidig bestefar, nåværende småbarnsfar og daglig leder i barnehage.