Én av tre barnehageansatte mener det er for lite tid til planlegging av utforskende aktiviteter

Felles utforskning for barn og ansatte skjer som oftest under spontan lek og i naturen, og sjeldnere innenfor estetiske fagområder som drama og musikk.

Det viser en nasjonal undersøkelse blant barnehageansatte om hvilke arbeidsformer som benyttes i det pedagogiske arbeidet med barna, og i hvilket faglig innhold personalet oftest deltar utforskende sammen med barna.

I undersøkelsen kommer det også frem at 36 prosent mener det er for lite tid til planlegging av utforskende aktiviteter, mens 38 prosent er delvis enig i at det er for lite tid til dette.

– Lite belyst

Spørreundersøkelsen er gjennomført av forskere ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) som er tilknyttet forskningssenteret BARNkunne. Den ble sendt ut til alle landets barnehager i februar 2022. Totalt 1351 barnehageansatte gjennomførte undersøkelsen i sin helhet, opplyses det i rapporten som oppsummerer funnene.

Hovedmålet med studien var å bidra med ny kunnskap om arbeidsformer og aktiviteter i barnehagen, forteller professor Elin Eriksen Ødegaard – en av forskerne bak studien.

Forskerne ønsket særlig mer kunnskap om i hvor stor grad barnehagepersonalet utforsker verden sammen med barna.

– Bakgrunnen for å rette oppmerksomheten spesielt inn mot felles utforskning som en arbeidsform, er at dette er et ideal i barnehagens rammeplan og dermed en sterk indikator på høy prosesskvalitet, sier Ødegaard.

Til nå har det vært forsket lite på hvordan barnehageansatte tilrettelegger for utforskning, påpeker hun.

– Vi ønsket derfor å rette oppmerksomhet mot utforsknings-begrepet, som vi mener er lite belyst og hvor betydningen for kvaliteten på pedagogikken er underkommunisert. Når barn møter omgivelsene sine for første gang er det mye de skal forstå. Barn starter livet med sanselig utforskning, senere blir også leken sentral for å forstå mer av den verden de lever i. Utforskning er også nært knyttet til læring. Gjennom å være utforskende vil man kunne øve seg og lære både ferdigheter og nye begreper.

– Mer enn skjerm

Undersøkelsen viser ikke overraskende at barnehageansatte bruker tid på å forberede seg til utforskende aktiviteter med barna, og at de fleste legger vekt på å følge barnas initiativ i disse utforskningene.

Dette styrker bildet av den norske barnehagepedagogikken som barnesentrert, der barna i stor grad viser vei i det som blir gitt oppmerksomhet, påpeker forskerne i rapporten.

Respondentene svarer at utforskende aktiviteter skjer mest i barns spontane lek (83 % svarer dette), dernest ute i naturen (64 %) og i prosjektarbeid ledet av ansatte (49 %).

– Var det noen funn som overrasket dere?

– Vi ble litt overrasket over at det var så få som assosierte begrepet utforskning med de estetiske fagene og med digitale verktøy, sier Ødegaard.

Mens mange av respondentene svarer at de bruker materialer og gjenstander fra og i naturen, er det langt færre som rapporterer at de utforsker ved hjelp av digitale verktøy, drama og musikk.

– Rammeplanen sier at personalet skal utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna. Vi syntes derfor det var overraskende at dette ikke kom tydeligere frem i undersøkelsen.

Det finnes et stort utforskende potensial i den digitale teknologien, mener Ødegaard.

– Digitalisering trenger ikke bety at man sitter og ser på en skjerm. Digitale verktøy kan inngå i både kroppslige, kreative og sanselige prosesser. Det finnes mange applikasjoner som stimulerer til utforskning, som man kan ta i bruk både ute og inne, sier hun.

Kunstfagene nedprioritert

At det også rapporteres om lite felles utforskning med utgangspunkt i estetiske arbeidsformer som drama og musikk, gir grunn til å reise spørsmål ved om det er behov for en nasjonal strategi for å styrke utforskende aktiviteter knyttet til estetiske fagområder, mener Ødegaard.

– Jeg mener at man i fremtiden, både på etter- og videreutdanningsfeltet og innenfor Rekomp (Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage), bør rette mer oppmerksomhet mot barnehagerelevante ferdigheter i kunstfagene, sier forskeren.

Tidligere undersøkelser har funnet at fagområdet Kunst, kultur og kreativitet er blant områdene det jobbes minst med i barnehagene.

– Vår undersøkelse forsterker dette inntrykket, sier Ødegaard.

Lite utforskning på kjøkkenet

I undersøkelsen ble respondentene bedt om å ta stilling til hvor ofte og på hva slags arenaer det oppstår utforskende samspill i barnehagen. Basert på svarene er de mest brukte utforskningsstedene naturen og ulike steder på barnehagens uteområde, mens kjøkkenet er et sted som sjelden brukes til utforsking.

«Det er interessant å følge dette opp videre. Kan dette bety at kjøkkenet ikke er et sted for barns aktiviteter? Eller betyr dette at potensialet som ligger i barns sanseerfaringer og utforskning av smak, lukt og konsistens, ikke er kjent nok eller artikulert i barnehagene?» skriver forskerne i rapporten.

Heller ikke barnehagens nærmiljø er en stor arena for utforskende aktiviteter, ifølge undersøkelsen.

Vann er populært

Respondentene fikk også spørsmål om de har eksperimenter i barnehagen. Her svarte 64 prosent ja. Disse ble bedt om å utdype hva slags eksperimenter de jobber med i barnehagen.

Eksperimenter som omhandler vann er mest populært. Deretter kommer andre naturfaglige eksperimenter og eksperimenter innenfor fysikk og kjemi.

Når de samme respondentene ble spurt om hvor ofte de gjennomfører eksperimenter, rapporterte 62 prosent at de gjør det én gang i måneden, 24 prosent svarte to ganger i måneden, mens 14 prosent svarte én gang i uken.

Bortgjemt utstyr

Undersøkelsen tyder på at barnehagepersonalet i stor grad assosierer utforskning med uteaktiviteter, og da spesielt i natur og med vann, påpeker forskerne.

Samtidig rapporterer 53 prosent av de 1351 respondentene at de sjelden eller aldri utforsker naturfagseksperimenter ved hjelp av naturfaglig utstyr.

«Dette funnet samsvarer med en fersk observasjonsstudie om bruk av materiell knyttet til fagområdet natur, teknikk og miljø, gjort i 26 barnehager. Der var resultatet at det var lite bruk av materiell til å utforske natur, teknikk og miljøfaglige fenomener, til tross for at utstyret fantes i barnehagene (Hammer & Grindheim, 2023). Dette utstyret sto for det meste vekklåst, bare noen faktabøker var gjort tilgjengelig for barna i det daglige» skriver forskerne.

For lite tid til planlegging

Svarene i undersøkelsen sier også noe om utfordringer barnehageansatte møter på i gjennomføringen av utforskende aktiviteter, påpeker Ødegaard.

En av disse er tid til planlegging.

Hele 36 prosent av respondentene mener det er for lite tid til å planlegge utforskende aktiviteter. Samtidig sier 38 prosent seg delvis enig i dette.

23 prosent er enig i at det er for mange møter som tar dem bort fra arbeidet med barna, mens 28 prosent er delvis enig i denne påstanden.

– Vi vet at barnehageansatte har høye idealer om tilstedeværelse for barna, og at så mange som halvparten mener at det er for mange møter og så mange som 74 prosent mener helt eller delvis at det er for liten tid til å planlegge, ser vi som et dilemma i resultatene.

– Det kan være flere årsaker til at så mange oppgir at det er for lite tid til planlegging. Vi vet for eksempel at det er høyt sykefravær i barnehagene. Vi er stadig i kontakt med barnehagelærere som forteller at plantiden ryker fordi de må «slukke branner». Da er det en viktig lederoppgave å sørge for at plantiden ikke bare fisler ut. Man må få ta igjen det tapte, sier Ødegaard.

– Dette er også en alvorlig melding til barnehageeierne. De må sørge for at barnehagene får mulighet og tid til å drive systematisk kvalitetsarbeid, legger hun til.

Kollektiv refleksjon

Respondentene fikk også spørsmål om hvor ofte dokumentasjon (foto, video, praksisfortellinger eller andre observasjoner) hadde vært utgangspunkt for kollektiv refleksjon om det pedagogiske arbeidet de siste seks månedene.

17 prosent svarer at de ikke har deltatt i slik kollektiv refleksjon det siste halvåret.

14 prosent av respondentene rapporterer at de har gjort dette ukentlig, 29 prosent svarer én til tre ganger i måneden, 30 prosent svarer to til tre ganger i løpet av et halvår, mens 10 prosent svarer at de har deltatt i kollektiv refleksjon én gang.

– Vi ble overrasket over hvor stor andel som rapporterer at de ikke driver med kollektiv refleksjon. Jeg kan ikke se for meg at man kan holde en høy kvalitet i sektoren uten at personalet får anledning til metarefleksjon over sin egen praksis og at denne refleksjonen er forskningsbasert, sier Ødegaard.

Hele 50 prosent av respondentene mener det er for lite tid til felles refleksjoner i løpet av barnehagehverdagen, mens 37 prosent sier seg delvis enig i dette.

– Dette er også et resultat verdt å merke seg for barnehageeiere. Personalet må sikres tid nok for å kunne planlegge og styrke det felles pedagogiske arbeidet i barnehagen, sier forskeren.

– Tar barna på alvor

«Alt i alt er de fleste av respondentene (73 % av 1351) enige i at det er mange situasjoner i løpet av dagen som gir muligheter for deltakelse i barns utforskende aktiviteter. Dette resultatet gir et godt utgangspunkt for kvalitetsdrivende tiltak i barnehagesektoren» skriver forskerne i rapporten.

– Jeg tror at felles utforskning mellom voksne og barn – det at personalet går inn og ut av rollen med å fasilitere for og planlegge for at barn kan sanse, leke, utforske og undersøke – er nøkkelen til en høykvalitetsbarnehage. Det betyr at du både tar barns sanselige måte å være i verden på, barns lek og barns læring på alvor, sier Ødegaard.