– Det å få være med og påvirke barnehagelærerutdanningen og tette gapet mellom teori og praksis er et viktig arbeid
– Dette skal ikke være et kontorprosjekt, alle skal involveres. Det er det klare budskapet fra styrer Heine Larsen i Espira Salamonskogen etter at det ble kjent at barnehagen blir ny lærerutdanningsbarnehage.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi satt her med hjertet i halsen da telefonen fra Høgskolen kom. Nå er vi veldig stolte og glade, og tenker at dette er en anerkjennelse av at vi gjør noe riktig, sier Larsen, og fortsetter:
– Vi har en gjeng med veldig kompetente ansatte. Det er ikke utelukkende på pedagognivå at man ønsker ny kunnskap, men noe som gjelder alle ansatte. Det gjør det veldig takknemlig å gå i gang med nye prosjekter. Så det var ikke bare på kontoret jubelen kom da deltagelsen var et faktum, men også på avdelingene. Der arbeidet i hovedsak gjøres.
Lærerutdanningsbarnehage er et relativt nytt begrep i Norge - men tanken om å knytte barnehagelærerutdanningen tettere til praksisfeltet har eksistert i noen år.
Det er OsloMet som har lengst erfaring med denne type partnerskap. Med finansiering fra Norges Forskningsråd startet de i 2016 et prosjekt og etablerte utdanningsbarnehage. Med «Lærerutdanningene 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene» ble også partnerskap mellom lærerutdanningene og praksisfeltet sementert som en ny, nasjonal politisk linje.
– Det er en politisk intensjon om å jobbe med partnerskap i form av lærerutdanningsbarnehager- og skoler, som skal føre til en kvalitativ styrking av lærerutdanningene gjennom nye former for samarbeid og aktørskap.
Tine Sophie Prøitz leder Faglig Råd for Lærerutdanning, som ble utnevnt av regjeringen i 2018 og har som oppgave å utarbeide faglig funderte analyser og gi anbefalinger til nasjonale myndigheter og NFLP til bruk i oppfølgingen av lærerutdanningsstrategien. Arbeidet har så langt resultert i to delrapporter. I forrige uke inviterte de til digital konferanse nettopp om partnerskap i lærerutdanningene.
– Det er ikke alle utdanningsinstitusjonene som har innført dette partnerskapet ennå, selv om de fleste nok er på vei. Men barnehagelærerutdanningene ligger nok litt etter, siden man har manglet finansiering til dette, sier hun.
Prøitz er professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, og forteller at arbeidet med lærerutdanningsbarnehager og -skoler er et felt preget av store variasjoner og sterk utvikling.
Her kan du lese mer: Partnerskap i lærerutdanningene – et kunnskapsgrunnlag.
Ble oppfordret om å søke
Høgskulen på Vestlandet (HVL) er en av de siste UH-institusjonene til å invitere til partnerskap om LU skoler/barnehager - og der omfattes barnehagene fra og med denne høsten.
– Dette er en unik mulighet for oss til å rekruttere gode lærere, få hjelp til forsknings- og utviklingsarbeid og til å arbeide langsiktig med de nye kravene som stilles til barnehagene, sier Heine Larsen i Espira Salamonskogen.
Barnehagen ligger på Bømlo, og er en av i alt åtte barnehager i kommunen - samtlige private. Barnehagen har 116 barn og 31 ansatte fordelt på sju avdelinger; hvorav en er aldersblandet og en er for skolespirene.
– Vi ble først kontaktet av kommunalsjefen her i Bømlo, som ville nominere oss. Så ble vi uformelt kontaktet av høgskolen, som også mente at vi burde søke.
Høgskolen har satt tydelige kriterier for partnerbarnehagen innenfor områder som for eksempel faglige og pedagogiske foregangsbarnehager, systematiske i sin tilnærming til forsknings- og utviklingsarbeid, interessert i samarbeid om utvikling av lærerutdanningen, og kvalitet i utvikling av veiledning i praksis.
Invitasjonen gikk ut til i alt ti kommuner i høgskolens nedslagsfelt, som alle nominerte en eller to barnehager. Søknadene ble behandlet av en komité i mars 2021 og styringsgruppen tok den endelige beslutningen. I tillegg til Espira Salamonskogen er Eventus Birk barnehage og Gullstølsbotn barnehage i Bergen, samt Fosshagen utdanningsbarnehage i Sogndal valgt ut til pilotprosjektet.
– Det å få være med og påvirke barnehagelærerutdanningen og tette gapet mellom teori og praksis er et viktig arbeid, sier Larsen, og fortsetter:
– Barnehagen skal over en fireårsperiode samarbeide med HVL om å videreutvikle kvaliteten på innholdet i barnehagelærerutdanningen, blant annet ved å ta imot forskere fra HVL, samt at en pedagog blir frikjøpt i 20 prosent for å bidra og jobbe på høgskolen med barnehagelærerutdanningen. Vi kommer også til å få flere studenter i praksis; noe vi har hatt hvert år, men nå blir det flere. Vi forventer at deltagelsen skal føre til kompetanseheving for hele barnehagen. Alle skal involveres, sier styreren.
Langsiktig arbeid
På hjemmesiden til HVL står det blant annet:
Å være en lærerutdanningsskole eller -barnehage innebærer en unik mulighet for skolene og barnehagene til å rekruttere gode lærere, få hjelp til forsknings- og utviklingsarbeid og til å arbeide langsiktig med de nye kravene som stilles til skolene som aktør i lærerutdanningen.
For Høgskulen på Vestlandet vil et partnerskap innebære et nært forhold til praksisfeltet med oppdatert kunnskap til feltet og det som rører seg i skolen og barnehagen. På den måten vil Høgskulen på Vestlandet kunne legge til rette for praksisopplæring av høy kvalitet.
Pilotprosjektet strekker seg i utgangspunktet fram til 2024, men det langsiktige målet er at samarbeidet skal skaleres opp til å gjelde samarbeid med flere grunnskoler og barnehager og være en varig ordning og fremtidig satsing i alle HVLs nærregioner.
Piloten følges også av et forskningsprosjekt som gjennom halvårige rapporter skal se på utviklingen.
– Vi har tidligere deltatt i andre forskningsprosjekter, men nå vil vi i enda større grad få være med å påvirke og delta. Vi h ar en engasjert personalgruppe som aktivt deltar i kompetanseheving og også er opptatt av nyere forskning, sier Larsen, og nevner at barnehagen blant annet deltar i et Rekomp-prosjekt som ser på overgangen fra barnehage til skole.
– Så blir det spennende å se hva som blir hovedfokuset som lærerutdanningsbarnehage. Vi skal ha et møte med høgskolen i neste uke for å legge planene videre.
Moster 2024 og vikingepodcast
I søknaden barnehagen skrev til HVL trekker de blant annet frem sitt engasjement i Moster 2024. I 2024 er det tusen år siden Norge ble kristnet. Moster 2024 har som oppgave å markere tusenårsjubileet. Prosjektet eies av Bømlo kommune og Vestland fylkeskommune, men skal nå ut til hele landet.
– Der er vi med i en prosjektgruppe som jobber med hvordan man best kan inkludere barn og unge i prosjektet, sier styreren.
Barnehage.no har tidligere skrevet om engasjementet, som blant annet innebærer å lage podcast om vikingene.
– Vi er mange i barnehagen som har en tilknytning til Moster og det årlige spelet. Tematikken er også så stor og omfattende at vi kan holde på med dette i årevis. Og det skal vi også gjøre; i alle fall fram til 2024.
