Forsøket med gratis kjernetid ble startet i Oslo i 2006. I dag er det et behovsprøvd tilbud på nasjonalt nivå.
Illustrasjonsfoto: Getty images
Effekten av gratis kjernetid varer ikke helt til 10. klasse
Barn med gratis kjernetid i barnehagen gjør det bedre til og med 8. klasse. Men i 10. klasse finner ikke forskerne at den positive effekten varer.
Minoritetsspråklige barn som har hatt gratis kjernetid i barnehagen gjør det bedre på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn, enn barn som ikke fikk samme tilbud. Men på 10. trinn er ikke avgangskarakterene bedre.
Det viser Statistisk sentralbyrås (SSB) fjerde delrapport om gratis kjernetid.
– Forskningen viser at minoritetsspråklige barn som har hatt gratis kjernetid i barnehage gjør det bedre på skolen helt frem til 8. trinn, enn de som ikke har gått i barnehage. Og så er det litt overraskende at de ikke gjør det bedre på 10. trinn. I sum er det tydelig at barnehage er bra for ungenes utvikling, det er bra for integrering, og det er viktig at vi fortsetter arbeidet med å få flere unger inn i barnehagefelleskapet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Effekt fram til 8. klasse
Forskerne har fulgt utviklingen til 7 300 elever med innvandrerbakgrunn født i perioden 2004-2007 som hadde tilbud om gratis kjernetid da de var 4-5-år gamle.
I de første rapportene så forskerne at barna gjør det bedre i kartleggingsprøver på 1. til 3. trinn, både innen matematikk og lesing. De gjorde det også bedre i nasjonale prøver på 5. trinn og 8. trinn. Særlig gutter fra familier med lav inntekt og lav utdanning har mest utbytte av tilbudet om gratis barnehage.
Men i den fjerde og siste rapporten fra SSB har forskerne sett spesielt på avgangskarakterer på 10. trinn. Denne gang finner de ingen positiv effekt av gratis kjernetid.
Dette er hovedfunnene:
- Forskere finner ingen forskjell i avgangskarakterer fra ungdomsskolen mellom barn med innvandrerbakgrunn fra bydeler med og uten gratis kjernetid i barnehagen før og etter at tiltaket ble innført.
- Gratis kjernetid har heller ikke påvirket avgangskarakterene til barn med innvandrerbakgrunn fra lavinntektsfamilier eller for barn uten innvandrerbakgrunn.
- Disse funnene skiller seg fra de tidligere rapportene, som blant annet fant at gratis kjernetid i barnehagen hadde positive effekter på barnas lesemestring på 3., 5. og 8. trinn.
Om studien
- Denne rapporten er den fjerde og siste oppfølgingsrapporten i en longitudinell studie som Statistisk sentralbyrå gjennomfører for Utdanningsdirektoratet.
- Utgangpunktet for studien er et forsøk med gratis kjernetid i barnehage som ble igangsatt i Oslo i 2006, først i bydel Stovner, og fra 2007 også i de tre øvrige bydelene i Groruddalen; Alna, Bjerke og Grorud, samt i Søndre Nordstrand. Fra 2010 ble også bydel Gamle Oslo inkludert i forsøk med gratis kjernetid.
- Tiltaket gratis kjernetid skulle øke deltakelsen i barnehage og bidra til sosialisering og bedre norskkunnskaper blant barn med innvandrerbakgrunn.
- I tillegg skulle det styrke de barnehageansattes kompetanse i flerkulturell
pedagogikk og språkstimulering, og bidra til at kontakten mellom foreldre og barnehage ble bedre.
– Det kan være flere grunner til at funnene i denne rapporten skiller seg fra de tre tidligere rapportene. Kanskje er det stort trykk på å utjevne forskjeller mellom elever de siste årene i grunnskolen. Kanskje er det vanskeligere å plukke opp små forskjeller i grunnskolekarakterene. Fra tidligere analyser av nasjonale prøver har effekten på lesemestring vært den mest robuste. Denne plukker opp hvorvidt barna scorer over det laveste nivået av mestring. En slik variabel finnes ikke på grunnskolevitnemålet, og det er dermed vanskelig å gjøre helt sammenlignbare analyser. I alle tilfeller ser det ut til at effekten er borte etter ti års grunnskole, står det i sammendraget til rapporten, som er ført i pennen av Nina Drange.
– Det er ikke uvanlig at effekter av ulike intervensjoner i barndommen, blir svakere over tid. Kognitive effekter av ulike intervensjoner i barndommen kan også bli svakere og forsvinne, for så å dukke opp igjen som en høyere sannsynlighet for å fullføre utdanning eller ha bedre impulskontroll som voksne. Hvorvidt det siste kan gjelde for barna som fikk tilbud om gratis kjernetid i barnehagen, vil vi først kunne studere om noen år. Da er de som fikk tilbudet om gratis kjernetid blitt gamle nok til å fullføre videregående skole, og skal studere eller starte i arbeidslivet, står det om resultatene hos Udir.
Nasjonal ordning
I 2015 ble gratis kjernetid gjort til en nasjonal ordning som innebar at barn i familier med lav inntekt får tilbud om 20 timer barnehage i løpet av uken. I 2021 benyttet 34 400 barn i alderen 2-5 år seg av tilbudet.
Men fortsatt bruker færre minoritetsspråklige barnehagen: Blant ikke-minoritetsspråklige går 95 prosent i barnehage, mens 86 prosent minoritetsspråklige gjør det. Blant 1-2 åringer er forskjellen større, med henholdsvis 92 prosent mot 73 prosent.
– Blant barna som ikke går i barnehage, er det trolig flere som kunne trengt det mest. Barnehagene jobber godt med språk og inkludering. Derfor styrker vi satsingen på både deltakelse og innholdet i barnehagen. Vi har blant annet innført historisk lav makspris, og vi har sørget for gratis ordning for de med tre barn samtidig. Vi vil også vurdere moderasjonsordningene, som gratis kjernetid er en del av, slik at enda flere barn kan delta, sier Nordtun.
Regjeringen jobber også med en stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning, som etter planen skal legges frem i 2025. I dette arbeidet vil Kunnskapsdepartementet blant annet vurdere anbefalinger fra ekspertgruppen som i høst leverte rapporten En barndom for livet. Ekspertgruppen peker på at det å gå i barnehage er et sentralt tiltak for barn i fattige familier, og anbefaler blant annet automatisk plass når barna fyller ett år, løpende barnehageopptak og universell gratis kjernetid som viktigste tiltak mot barnefattigdom.
