Her bør alle passe seg!

Slik bruker du rammeplanen i karnevalet

Er det mulig å feire karneval i barnehagen uten kjøpepress, tradisjonelle kjønnsroller og unger som er livredde for skumle masker? – Ikke noe problem, sier styrer i Dumpa Kanvas-musikkbarnehage, Turid Oma.

Publisert Sist oppdatert

Det har blitt en tradisjon nå, seks år etter den første gangen Dumpa Kanvas-musikkbarnehage i Oslo tok steget ut at det kommersialiserte, kjønnsdelte karnevalet og inn i det lekne, lærerike og inspirerende prosjektet som nå ender i en karnevalsfeiring som treffer opp til flere punkter i rammeplanen.

– Hvordan klarte dere det?

– Vi ble inspirerte av en annen barnehage. Karneval var liksom noe som bare kom på toppen av alt annet og som mange foreldre gjerne glemte av i hverdagsstresset og som kom bardus på både barn og voksne. Også var det de ferdigkjøpte draktene, superheltene og prinsessene..

LES OGSÅ: Feirer kultur og tilhørighet.

Tema over tid

Styrer i Dumpa barnehage sukker. Men det var da. Nå er det nemlig helt andre boller i barnehagen. Nå starter forberedelsene til karnevalet rett etter nyttår. Det velges et tema som det skal jobbes med og undres over, og barnehagen legger godt til rette for at barna skal få leke seg fram til en ønsket karnevalskarakter og lære om denne.

– Vel, det var slik det skulle være. Men så hadde vi norsk flora og fauna som tema i høst, og etter jul følte ikke barna seg ferdige med dette. Det var så mye mer og undres over. Dermed bestemte vi oss for å dra temaet videre og inn i karnevalet, sier en fornøyd styrer.

Hver torsdag – når barnehagen har musikkens dag – går de i dybden i temaet. Hvilke dyr finnes i norsk fauna? Hvor store er de? Hva spiser de? Hvor bor de? Deretter får barna velge seg et dyr de vil kle seg ut som. Ingen begrensinger og ingen tvang. Resultatet blir deretter.

LES OGSÅ: Hvor langt skal barnehagen strekke seg i tilretteleggingen?

Gjenbruk

– I år hadde vi en ørret, men den utviklet seg etter hvert til en hai. Sånn kan det gå, ler Oma.

– Hva ber dere foreldre bidra med?

– Gamle klær og luer. Ingen innkjøp eller noe ekstraarbeid. Når barnet har valgt dyr, setter vi oss ned og designer kostymet sammen med barna. Det må jo tegnes først. Deretter lager vi en liste over hva vi kan bruke og sender med barna en oversikt. Vi trengte for eksempel en gammel lue for å lage et hode. Vi klipper og limer og prøver og feiler. Alt sammen med barna. I år har vi faktisk gått til innkjøp av hårbøyer for å lage gevir og ører. Og du kan tro vi klødde oss i hodet da vi fikk et pinnsvin… Men vi fikk til å lage pigger, vi! ler Oma.

LES OGSÅ: Slik prioriterer barnehagene fagområdene i rammeplanen.

Kjønnsnøytralt

For etter seks år sitter barnehagen på solid kostymekompetanse og det finnes en løsning på alt.

– Vi dekker så mange området i rammeplanen med dette prosjektet. Blant annet miljø ved gjenbruk av gamle klær, barns medvirkning, naturfag, musikk og dans. Og ikke minst et dette likeverdig pedagogikk i praksis.

I motsetning til før, er barna nå godt forberedte på selve dagen. De har blitt kjent med egen og andres figur og blir ikke redd masker og kostymer. Foreldrene unngår kjøpepress og barna opplever et kjønnsnøytralt karneval rensket for endimensjonale karakterer.

LES OGSÅ: Barnehagebarn skal ikke lenger bli skoleklar.

Medbestemmelse

– Foreldrene gir tilbakemeldinger på at de opplever karnevalet som et flott felles prosjekt i hele barnehagen – og at det er greit å slippe presset på kostymer hjemme, sier Oma.

Som en del av forberedelsene, har barnehagen besøkt museum og vært mye ute i skog og mark og lett etter tegn og spor. De har laget spor av dyrene sine på gulvet og vi er veldig fornøyde med måten karnevalet vårt har utviklet seg. Det er en god måte å jobbe på og vi har god tid. Og kommer dagen og barnet likevel ikke vil ha på seg kostymet, gjør vi ikke noe nummer av det. Da ligger det på plassen til barnet til en annen dag, forklarer Oma.

For det skjer rett som det er at barna ikke blir ferdig med leken og kostymet på selve karnevalsdagen. De vil gjerne leke mer og utvikle både karakteren og fordype seg i leken.

LES OGSÅ: Kartlegger uten at foreldrene vet det.

Opera og rap

– Hvilke andre temaer har dere hatt?

– Oi, nå skal vi se. Det har vært Hakkebakkeskogen, jungel, eventyrskog og havet, blant annet. En annen fin tradisjon, er at vi bestiller fotograf og tar gruppebildene våre denne dagen, med hele gjengen utkledd. Vi får noen smil fra fotografen og bildene blir veldig fine og morsomme, sier Oma.

Og som den musikkelskende barnehagen de er, har de konsert med egenkomponerte sanger. Hakkebakkeskogen som opera og rap? Så klart. Og i år har det blitt diktet og sunget om skogen og dens innbyggere.

LES OGSÅ: Kul på veggene da barnehagen feiret 20 år.

Utvider repertoaret

Turid Oma husker godt en toåring som var helfrelst på Kaptein Sabeltann. Det var Sabeltann hele dagen, og en morsk en, sådan.

– Det var det eneste han ville være, og han var alltid like morsk og streng. Men så måtte han legge ned sabelen da han skulle være Mikkel Rev i eventyret. Og vips dukket det en annen karakter opp. Så da hadde gutten plutselig to figurer på repertoaret. Kaptein Sabeltann og Mikkel Rev, forteller Oma og gjør seg klar for festmat, musikk, sang og et celebert utvalg av norsk fauna.

Og en hai.

Powered by Labrador CMS