– Politikerne i nye Drammen kommune gjør meg ikke trygg på at det å eie en enkeltstående barnehage vil være bærekraftig i framtiden, sier Venke Sørlie.
– Politikerne i nye Drammen kommune gjør meg ikke trygg på at det å eie en enkeltstående barnehage vil være bærekraftig i framtiden, sier Venke Sørlie.

Flere Drammen-barnehager solgt til konsern: – Det ansvarlige valget

– Foreldrene er jo ikke opptatt av eierskap. De vil vite at barna har det bra og at vi setter inn vikar når noen er syke, sier Venke Sørlie - som nettopp solgte «hjertebarnet» Skyttelveien barnehage til Norlandia.

Publisert Sist oppdatert

– Hvorfor selger du nå?

– Politikerne i nye Drammen kommune gjør meg ikke trygg på at det å eie en enkeltstående barnehage vil være bærekraftig i framtiden. Økonomien begynte å bli mer anstrengt de siste årene, jeg turte rett og slett ikke å sitte på gjerdet lenger. Derfor tok jeg kontakt med Norlandia: En kjede som står for våre verdier, og som ønsker mangfold og at vi skal være innovative.

Hun er ikke den eneste i kommunen som har solgt barnehagen sin til et større konsern den siste tiden: I fjor høst tok Norlandia over de fire Sprellopp-barnehagene i Drammen og Lier. Fredag i forrige uke kom nyheten om at Klokkergården barnehage i Drammen er kjøpt av Ulna-barnehagene.

Venke Sørlie tror flere vil følge etter:

– Jeg har fått mange spørsmål etter at overtagelsen ble kjent, og tror det er mange fornuftige eiere som vurderer to veivalg i framtiden: Å jobbe for å påvirke Drammen-politikerne til å styrke barnehagene, eller å vurdere å selge. I likhet med meg er det nok flere som kjenner på ansvaret i å ikke la barnehagen gå til grunne. Det ligger et stort samfunnsansvar i det å drive barnehage - og et ansvar for barna, foreldrene og de ansatte.

Skyttelveien barnehage ble åpnet som en foreldreeid barnehage i 1997, i Solbergelva i tidligere Nedre Eiker kommune. Sørlie overtok som eier i 2008. Barnehagen har i dag 16 ansatte og plass til 65 barn.

– Det begynte å bli en utfordring å få foreldrene til å sitte i styret da jeg tok over. Allerede da så vi at det krevdes mer kunnskap og kompetanse å drive en barnehage. Jeg spurte om jeg kunne få kjøpe, sier Sørlie, som da var styrer i barnehagen.

– Det ligger en voldsom motivasjon i å være kvinnelig gründer. Det å drive noe alene.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Skyttelveien barnehage ligger i Solbergelva i tidligere Nedre Eiker. Nå er den blitt en Norlandia-barnehage.</span>
Skyttelveien barnehage ligger i Solbergelva i tidligere Nedre Eiker. Nå er den blitt en Norlandia-barnehage.

Utstillingsvindu for god pedagogikk

Like etter overtagelsen ble Skyttelveien offer for en pyroman, og brant ned til grunnen. Det nye bygget ble satt opp på grunnmuren av det gamle, med tre avdelinger og en liten personalfløy. Mens Sørlie bygget på med lederutdanning og styrerutdanning.

I dag kaller divisjonsdirektør Kristin Voldsnes i Norlandia Skyttelveien et «utstillingsvindu for god pedagogikk».

– Kan du si litt om hva som er kjernen i virksomheten, og hva som har preget barnehagen de årene du har drevet den?

– Vi er gode på relasjoner, og holder på å utdanne vår relasjonsterapeut nummer to. Gode på tilknytning til barn. Og så jobber vi med bærekraftig læring, vi har høner, kjøkkenhage og store solsikkeåkre. Vi er opptatt av å fikse ting selv; alt fra å dyrke, safte og sylte til å lage vår egen sårsalve. Når bærekraft gjennomsyrer alt man holder på med, gjør det noe med en, sier Sørlie, før hun fortsetter:

– Vi er også veldig opptatt av estetikk. Du kan sikkert se det for deg, når ungene går ut i en skog av solsikker som er høyere enn dem selv... Det er veldig vakkert her. Vi har også en filosofi om at når det er ryddig og fint rundt deg, er det også ryddig i hodet. «Tiden er barnas» er en viktig grunntanke - vi synes vi jobber godt for at barna skal ha det bra, og er ikke flaue for å si det.

Tilskuddene i Drammen

Tilskuddene i Drammen

Kommunene Nedre Eiker og Svelvik ble en del av nye Drammen kommune ved inngangen til 2020.

Ved kommunesammenslåing vil private barnehager som hovedregel få tilskudd basert på to år gamle regnskap i den gamle kommunen de tilhørte, frem til den nye kommunen har et eget regnskap å beregne tilskudd fra.

  • I 2021 er det nasjonale gjennomsnittet for tilskudd 231 797 kroner per små barn, og 111 513 kroner for store barn.
  • Barnehagene som ligger i tidligere Svelvik kommune har en tilskuddssats på 236 044 kroner for små barn, og 114 165 kroner for store barn - litt høyere enn det nasjonale gjennomsnittet.
  • Barnehagene i tidligere Nedre Eiker har en sats på 244 858 kroner for små barn og 118 711 for store barn - enda litt høyere enn det nasjonale gjennomsnittet.
  • I Drammen er tilskuddet 223 137 kroner for små barn og 106 882 for store barn. Det er lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, og kommunen ligger på plass 136 av i alt 194 kommuner på lista over tilskuddsnivået i Norge.

Det betyr at det blir betydelig mindre å rutte med for barnehagene som tidligere lå i Svelvik og Nedre Eiker ved inngangen til 2022. Enkelte barnehager mister rundt to millioner i årlige inntekter.

Venke Sørlie ville hatt 1,3 millioner kroner lavere tilskudd om Drammen-satsen var gjeldende fra og med i år.

Kilde: Kommunenes satsberegninger, innhentet av PBL - publisert på Barnehagemonitor.no

Sørlie forteller at hun nylig så resultatet av den siste arbeidsmiljøundersøkelsen i barnehagen. Den tydeliggjorde resultatet av strategisk arbeid over år, der hun sammen med de ansatte jobber mot et felles mål.

– Vi er gode til å snakke sammen, og da trives vi på jobb. Alle vet hvor vi vil og hva vi skal jobbe etter. Nå er vi der.

Ny kommune - nye tider

Sørlie påpeker samtidig at de ytre rammene fram til nå har ligget til rette for å skape god kvalitet i barnehagen.

– Nedre Eiker kommune har alltid vært kvalitetsbevisst i barnehagesatsingen. De har brukt mye penger på tidlig innsats i barnehagene, for dermed å kunne bruke mindre på skole.

Hun nevner tiltak som to pedagogiske ledere på hver avdeling i de kommunale barnehagene, samt en satsing på å utdanne barnehageassistenter til fagarbeidere. Hun peker også på et tett og godt faglig fellesskap som inkluderte både private og kommunale barnehager.

– Vi hadde nesten ikke dispensasjoner fra utdanningskravet i verken de private eller kommunale barnehagene. Folk ble værende i jobbene sine, og fylte på med kompetanse.

1. januar 2020 ble starten på en ny æra, ifølge Sørlie.

– Da dundrer vi inn i Drammen kommune, hvor de drifter med annen bemanningsstruktur, for eksempel med en pedagogisk leder på hver avdeling, færre fagarbeidere, og uten det samme faglige fellesskapet i kommunal regi eller det samme fokuset på utdanning. Samt at tilskuddsnivået er mye lavere.

Jobber politisk

Problematikken var godt kjent lenge før kommunesammenslåingen. Det har de private barnehageeierne tatt på alvor:

– Vi har etablert en politisk gruppe, som er i tett dialog med hovedutvalget for oppvekst og utdanning, og har hatt jevnlige møter. Der har vi drevet litt voksenopplæring, sier Sørlie.

Selv om hun oppfatter politikerne som lydhøre, sitter ikke pengene løst. Tvert imot: Drammen har i mange år brukt lite penger på egne barnehager, og dermed lenge hatt et lavt tilskuddsnivå. Styreren er også frustrert over at diskusjonen ofte går fra å handle om kvalitet i barnehagene til eierskap og profitt.

– Vi forsøker å få fram hvilke konsekvenser det lave tilskuddsnivået vil få, men opplever ofte at diskusjonen sirkler rundt store konsern med et påstått profittmotiv. Det blir for ensidig og fordummende, og noe vi bruker alt for mye tid på. Det som er viktig for oss å få fram, er at det er en veldig kompleks og stor oppgave å drive en barnehage i dag. Om man i utgangspunktet startet med en motivasjon om å drive alene, så har rollen forandret seg veldig de siste ti årene, sier hun, og legger til:

– Foreldrene er jo ikke interessert i eierskap. De vi vite at barna har det bra, og at vi setter inn vikar når noen er syke.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Slik har tilskuddsnivået i Drammen utviklet seg de siste ti årene. </span>
Slik har tilskuddsnivået i Drammen utviklet seg de siste ti årene.

Jobber ikke etter McDonalds-filosofien

Norlandia har kjøpt fem barnehager de siste månedene, og har nå i alt 65 barnehager i Norge. For Kristin Voldsnes har det vært viktig å beholde særpreget i barnehagene, og at foreldre og barn ikke skal merke noen særlig forskjell.

– I det politiske landskapet er det mange som mener at de beste barnehagene er de enkeltstående. Jeg mener tvert imot. Å være en del av noe større enn seg selv gir bedre mulighet til å være profesjonell i alle ledd, til å drive utvikling. Vi kjenner oss heller ikke igjen i de som sammenligner konsernbarnehagene med McDonalds-tankegangen, at alt skal være likt. I Norlandia er vi opptatt av at alle skal finne sin unikhet, og speile samfunnet man driver i.

– Hvorfor er det lettere for en kjede som Norlandia å drive en barnehage som Skyttelveien enn det er for en enkeltstående eier?

– Det er jo ikke billigere for oss å drive enn for andre. Vi har jo akkurat de samme reglene og rammebetingelsene å forholde oss til. Men det er to viktige momenter man kan trekke fram. Det ene er at man kan spare noen utgifter på å være en del av et større fellesskap. Det andre er at det blir lettere å dra nytte av faglige synergier når man er en del av noe større - noe som blir bare mer og mer viktig.

Hun fortsetter:

– Når marginene er små, blir det viktigere å være flere om både gleder og sorger. Å drive som enkeltstående i dag er tøft. Kravene blir høyere og høyere, og da blir verdien av å være en del av et fellesskap større. Noe som blant annet ble påpekt i Børhaug-utvalgets rapport.

– Et kritisk år

Voldsnes peker på at det ikke er alle barnehagene i Norlandia som driver med pluss i regnskapet. Konsernet har blant annet flere barnehager i Bodø, en kommune som over flere år har hatt et lavt tilskuddsnivå.

– Det er ikke til å stikke under en stol at mange av barnehagene i Bodø ikke ville klart seg om de ikke var ekstremt flinke til å skaffe seg handlingsrom innenfor de økonomiske rammene. Men de er outstanding; det er et veldig godt barnehagemiljø i Bodø, skryter Voldsnes, før hun legger til:

– Men det er også mange av barnehagene våre som går i minus. Som i de andre kjedene. I så måte speiler vi nok sektoren godt.

Mens 2020 blant annet var preget av store diskusjoner rundt det foreslåtte kuttet i pensjons- og kapitaltilskudd - og usikkerhet i sektoren, kaller Voldsnes 2021 et kritisk år. Mange viktige tema i forslaget til ny barnehagelov gjenstår å behandle - og 15. juni skal et nylig oppnevnt utvalg levere sin rapport til kunnskapsministeren. Dermed går det mot at ingen endringer kommer før etter valget.

– Vi kan ikke ha det slik i de private barnehagene at vi er avhengig av den riktige regjeringen for å kunne drive. Vi må ha forutsigbare rammebetingelser. Samtidig er vi inne i en tid der vi må svare godt på hvorfor vi skal ha private barnehager, sier Voldsnes, før hun selv kommer med noen svar:

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">– I det politiske landskapet er det mange som mener at de beste barnehagene er de enkeltstående. Jeg mener tvert imot, sier Kristin Voldsnes, divisjonsdirektør i Norlandia. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.</span>
– I det politiske landskapet er det mange som mener at de beste barnehagene er de enkeltstående. Jeg mener tvert imot, sier Kristin Voldsnes, divisjonsdirektør i Norlandia. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.

– Står vi ikke på tærne i forhold til kvalitet, får vi ikke foreldrene sine til å sende barna til barnehagene våre. Jeg tror det ligger litt i DNA-et til private barnehagedrivere. Vi går litt foran. Det er sikkert et budskap mange vil reagere på - og jeg mener ikke nødvendigvis at de kommunale barnehagene er dårligere. Men skulle hele sektoren vært kommunal, og det oppstår et monopol, vil utviklingen stivne. I dag er de private et godt supplement til de kommunale, og konkurransen bidrar til kvalitetsutvikling.

Ny kommunal barnehagesjef

Siden i fjor høst har skolesjef i Drammen kommune, Thomas Larsen Sola, også hatt ansvar for barnehagene. Bakgrunnen var at kommunalsjef for barnehager, Anne Gjemmestad Nilsen, trakk seg etter interne stridigheter i den nye kommunen.

Nå har Sola fått jobben på permanent basis.

I en sak i Dagsavisen Fremtiden sier han at han er glad for å ha fått tilbudet - og med det et enda større ansvar for kommunens barn og unge.

– Det aller viktigste vi skal gjøre sammen er å videreutvikle og skape en god barnehagedag for alle barn. Uavhengig av om de går i kommunale eller private barnehager. At barnehagene er preget av inkludering, dynamiske lek- og læringsmiljøer, sier han til avisen.

Samtidig er kommuneøkonomien en utfordring: Drammen må kutte seks millioner kroner i barnehagebudsjettet - og har derfor satt i gang en høring om barnehagestrukturen. 10. mars skal Hovedutvalget for oppvekst og utdanning ta en avgjørelse.

Sola får i artikkelen også spørsmål om det lave nivået på driftstilskuddene til de private barnehagene i kommunen.

– Som kommunalsjef forholder jeg meg til de politiske vedtakene som er gjort angående økonomi. Så blir det min jobb å sikre et godt faglig samarbeid med barnehagene, sier han til avisen.

Solgte til Ulna

Omtrent en mil fra Skyttelveien barnehage, på Spiraltoppen, ligger det som omtales som en av Drammens mest særegne barnehager. Klokkergården kultur- og naturbarnehage har vært drevet av eier og ildsjel Grete Nordli siden 2007.

Nå blir hun pensjonist, og 5. februar tok barnehagekjeden Ulna over eierskapet. Ulna er en pedagogdrevet kjede som eier 22 barnehager i Norge. I en pressemelding opplyser de om at barnehagen vil beholde navnet, driftsformen og innholdet som i dag.

– Jeg er føler meg veldig trygg på at Klokkergården vil bli godt ivaretatt for barna våre, de foresatte og våre ansatte når vi nå blir en del av ULNA Barnehagene, vi har veldig sammenfallende syn på hvordan en god barnehage skapes, sier Grete Nordli i den samme pressemeldingen.

I en sak i Dagsavisen Fremtiden forteller hun at hun ikke egentlig ønsket å selge til en kjede.

– Men sånn situasjonen er nå - med de økonomiske rammene for barnehager - det er så stramt at de færreste vil drive en barnehage alene. Og være eneeier sånn som jeg har vært, sier hun til avisen.

I den samme artikkelen påpeker hun at kommunen får stordriftsfordeler, siden de eier og driver mange barnehager.

– Da kan du få noe mer for pengene. Men når du driver alene, er det vanskelig. Alle slår seg sammen i kjeder, for å oppnå økonomisk sikkerhet. Det er synd at det er blitt sånn, sier hun.

Tilskuddsordningene har endret seg kraftig siden hun først begynte å drive barnehagen i 2007.

– Situasjonen er ganske annerledes enn da jeg åpnet barnehagen for 14 år siden. Da kunne jeg ha en ekstra stilling, og ha en annen mulighet til å gjøre det jeg syns var viktig for god kvalitet. Det er personalet, de voksne som er sammen med barna, som er viktigst for kvaliteten.

En liten sorg

I Skyttelveien barnehage ligger snøen tung over både kjøkkenhagen og solsikkeåkrene. Venke Sørlie ser lysere på framtiden nå som hun har et større faglig fellesskap og et nettverk å lene seg på - samtidig som de private barnehagene fortsetter å jobbe sammen for å endre barnehagepolitikken i kommunen.

– Hvordan blir livet framover? Selv om du ikke eier, er jo ikke styrerrollen en jobb som blir enklere?

– Nei, men jeg kan senke skuldrene litt. Det å ha noen å ringe til betyr mye. Og å slippe vaktmesterjobben, sier hun.

Samtidig:

– Når man selger livsverket sitt, er det også med en liten sorg. Heldigvis har erfaringene så langt utelukkende vært positive. Jeg får bedre tid til å være sammen med barna - og til å jobbe med ledelse, som er de to tingene jeg virkelig brenner for.

Leder for Hovedutvalg for oppvekst og utdanning i Drammen kommune, Cathrin Janøy (Mdg), er kontaktet med spørsmål knyttet til kritikken fra Venke Sørlie. Hun har foreløpig ikke svart på henvendelsen fra barnehage.no. Heller ikke kommunalsjef for barnehage Thomas Larsen Sola var tilgjengelig for en kommentar.

Private barnehager i Drammen

Oversikten viser at de foreldreeide barnehagene er i flertall blant de private barnehagene i Drammen. Av kjedene er Norlandia etter å ha kjøpt Skyttelveien samt Sprellopp-barnehagene den største aktøren i kommunen sammen med Espira, som også har fire barnehager i Drammen. Av andre kjeder har FUS tre barnehager, Læringsverkstedet to, mens NLM og Ulna har en barnehage hver i kommunen.

Ifølge barnehagefakta.no er det 36 kommunale barnehager i Drammen, med en gjennomsnittlig kapasitet på 66,2 barn.

Øren andelsbarnehage. Tre avdelinger, 60 barn. Foreldreeid.

Brøttet barnehage SA. 84 barn. Foreldreeid.

Skattekisten barnehage SA. 84 barn. Foreldreeid.

Hedensrud barnehage SA. 54 barn. Foreldreeid.

Røyseplassen barnehage SA. 47 barn. Foreldreeid.

Blåbærtoppen barnehage SA. 35 barn. Foreldreeid.

Ekornheia barnehage SA. Tre avdelinger, 50 barn. Foreldreeid.

Stiftelsen Nordby gård barnehage. 60 barn. Foreldreeid.

Kjerraten barnehage SA. 65 barn. Foreldreeid.

Stenseth barnehage SA. 76 barn. Foreldreeid.

Eplehagan barnehage SA. 70 barn. Foreldreeid.

Tømmerås barnehage SA. 54 barn. Foreldreeid.

Vinnes barnehage SA. 45 barn. Foreldreeid.

Løkkebergene Vels barnehage. Eies av Løkkebergene Vel, en forening på Toppenhaug i Drammen. Styret består av seks foreldrerepresentanter. 40 barn.

Lassebakken barnehage. Startet av Strømsgodset husmorlag i 1987. Barnehagen drives i dag av Stiftelsen Lassebakken barnehage, og har plass til 40 barn.

Åsløkka Barnehage eies og drives av Åssiden kvinne- og familielag der representanter fra foreldrene er valgt inn i eierstyret. To avdelinger, 25 barn.

Årbogen barnehage. 43 barn. Stiftet i 1991 av idrettsforeningen Birkebeineren, og er organisert som FLI - forening/lag/innretning.

Norlights Montessoribarnehage Drammen er den eneste barnehagen med montessoripedagogikk i Drammen, etablert i 2013. To avdelinger, 40 barn. Norlights Montessoribarnehage Drammen er er en av fire datterselskaper under utdanningskonsernet Norlights Education AS.

NLM-barnehagene avdeling Tryggheim Barnehage eies av Norsk Luthersk Misjonssamband. To avdelinger, 25 barn.

Baltazar barnehage. Landets eldste medighetsbarnehage, med 19 barn i fulltidsbarnehage samt åpen barnehage. Eies og drives av Tangen menighet.

Amicus barnehage er eid av menighetsrådet på Konnerud. 20 barn.

Åssiden menighetsbarnehage, drives av Åssiden menighet. 18 barn.

Solstreif Steinerbarnehage. Tre avdelinger, 41 barn.

Solhagen Rudolf Steiner barnehage. Tre avdelinger, 45 barn.

Drafnkollen FUS barnehage AS. 71 barn.

Senterbarnehagen FUS barnehage. 80 barn.

Bekkefaret FUS barnehage. 112 barn.

Teknabarnehagene: Stiftelsen Teknabarnehagene består av avdeling Tellus på Gulskogen med 70 barn og avdeling Rådyrtråkket på Konnerud med 39 barn.

Espira Gåserud barnehage. 72 barn.

Espira Kniveåsen barnehage. 118 barn.

Espira Torsbergskogen barnehage. 71 barn.

Espira Vannverksdammen barnehage. 116 barn.

Læringsverkstedet Nøstodden barnehage. 66 barn.

Læringsverkstedet Skoger barnehage. 68 barn.

Klokkergården barnehage. 65 barn. Ble kjøpt av ULNA barnehagene 5. februar.

Norlandia Bekkevollen Sprelloppbarnehage. 105 barn.

Norlandia Solbergelva Sprelloppbarnehage. 116 barn.

Norlandia Solbergmoen Sprelloppbarnehage. 92 barn.

Skyttelveien barnehage. 61 barn. Nylig kjøpt av Norlandia.

Bragernes Strand barnehage AS. 41 barn.

Bessungen økologiske kulturbarnehage (Bessungen AS). Tre avdelinger, 34 barn.

Helleristningen barnehage Bente Hennum. Enkeltpersonforetak. 18 barn.

Kilder: Barnehagefakta.no, barnehagenes hjemmesider, Proff.no.

Powered by Labrador CMS