Blir barnas beste satt på vent?

Stortinget har vedtatt en bemanningsnorm som innebærer at det maksimalt kan være tre barn under tre år per voksen og seks barn over tre år per voksen i barnehagene. Samtidig ble det vedtatt en overgangsordning som gir barnehageeiere frist til august 2019 for å få gjennomført normen. Betyr det at vi har en «papirnorm» som det kan være «gode grunner» for kommunene ikke å sette i verk?

Mange kommuner har allerede barnehager innenfor normen. Det er dessverre også kommuner som over år gradvis har redusert bemanningen. I disse kommunene vil det medføre store kostnader å få en grunnbemanning på normens nivå.  Ved å vente med å innfri normen til 2019, sparer de som har for få ansatte penger på økte lønnsutgifter i kommunens egne barnehager. I tillegg vil de spare penger to år ekstra på tilskudd til de private barnehagene. Private barnehager får nemlig sine tilskudd basert på to år gamle regnskapstall fra kommunens egne barnehager.

I en knapp kommuneøkonomi må lokalpolitikere prioritere mellom gamle og syke og barn og unge. Derfor kan det være økonomisk fordelaktig å vente med innføring av bemanningsnormen så lenge denne ikke er fullfinansiert av staten. Men er det riktig med hensyn til barna og barnas beste?

Kortsiktig sparing lønner seg sjelden. Er det ikke nok ansatte som forstår og ser barnas behov, kan det få konsekvenser for relasjonene mellom barna. Voksenkontakt er svært viktig for barna i de tidlige leveårene. For lite voksenkontakt kan føre til at barn får et dårlig utviklet selvbilde. Har barnehagen ikke tilstrekkelige rammer til å skjøtte oppgavene, svekkes barnas muligheter til å lykkes i skolen og senere i livet. Det er billigere for samfunnet å investere i barnas utvikling når de er små, enn å reparere en skade i ettertid på grunn av manglende politisk satsing.

• LES OGSÅ: Ansetter 84 ekstra for å innfri begge normene i høst
• LES OGSÅ: - Vi har faktisk ingen løsning hvis bemanningsnormen blir innført nå

Uforsvarlig bemanning i barnehagene skaper heldigvis engasjement. På Røros har en pedagogisk leder sagt opp sin stilling i protest mot kommunens stramme økonomiske rammer. «Barnehageopprøret» ønsket med sin aksjon - og 26 000 foreldreunderskrifter -å vise at bemanningen er uforsvarlig lav, og at den nye normen ikke vil være tilstrekkelig.

Kravet til bemanning er ikke godt nok så lenge det ikke gjelder hele åpningstiden. Faktisk er det slik at det kun er noen få timer hver dag at alle ansatte er sammen med barna.

Bemanningssituasjonen bør bli sak på foreldremøte i alle landets barnehager i høst. Foreldre trenger å vite hvordan situasjonen er ved barnas barnehage for å kunne forvalte sitt foreldreansvar på en skikkelig måte. Og de trenger å vite hvilke lokalpolitikere som ikke setter barnas beste på vent.