Gutter mindre interessert i språkaktiviteter i barnehagen.

Selvreguleres i hjel i barnehagen

– Det er svært få i Norge som lever av perling og toving, sier Sigurd Aukland med et spark til læringsmål og selvregulering i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

Han er assisterende kommunalsjef for barnehage og skole i Klepp kommune, og medlem i gruppa som står bak revidert rammeplan for barnehager. Og han er lidenskapelig opptatt av kvalitet for barn i barnehagen. Spesielt de eldste.

Det som uroer Aukland, er hvordan femåringene egentlig har det, gitt de enorme forskjellene i kvaliteten i norske barnehager.

– Forskjellen er så stor at situasjonen fort går fra vondt til verre for dem som ikke har det så bra. De får et dårligere utbytte, rett og slett.

Slik skal det ikke være.

Trenger ikke finmotorikk

Hva vil det si å være en fem år gammel gutt i en førskolegruppe der det å sitte stille og øve seg på konsentrasjon blir premiert?

– Jeg ville jeg fått inntrykk av at jeg ikke duger til noe. Ikke klarer jeg å sitte i ro og ikke klarer jeg å ta i mot beskjeder. Er det en sammenheng mellom dette og at det nå er så flest kvinner på universitetet? spør Aukland.

Og de fem år gamle jentene? De er så selvregulerte at det ikke er måte på. De får masse ros for å sitte i ro og være oppmerksomme.

– Er dette grunnen til at de sliter psykisk i ungdomsskolen? At de er så strengt selvregulerte? Sist jeg sjekket, var det svært få nordmenn som lever av perling og toving. De flinke, selvregulerte jentene trenger ikke å øve på denne finmotorikken. De trenger å være ute og klatre i trær! Er det viktigste for barna å oppføre seg på skolen? Å være selvregulert? Eller det viktigst at de lærer å si nei til det som føles galt og tenke frie tanker! Er det viktigste at barna er skoleklare? At de ikke faller fra i videregående opplæring? Eller at de lærer å undre og utforske? spør Aukland.

Nærhet er kvalitet

Han venter ikke på svaret, men viser heller til forskning som viser at livsglade, selvsikre femåringer, er skoleleie når de er ni år og mener vi må konkretisere hva vi vil at barnehagen skal ha som mål. Selv foreslår han nærhet som et av de viktigste målene.

– Skriv ned dette som mål; å bli lest for, å bli strøket i håret, å være i opposisjon, å si nei! Så fjerner vi heller programkvalitet, inntakskvalitet, resultatkvalitet, rammekvalitet og prosesskvalitet.  Ord uten betydning og konkret innhold som bidrar direkte til økt kvalitet, har ingenting i barnehagen å gjøre.

Men kan vi måle omsorg og danning? Hvordan vet vi at vi har oppnådd god kvalitet? Jo, vi må legge mer vekt på kvalitetsverktøy. Altså gode tanker, gode holdninger og gode spørsmål.  Og færre faste svar.

Kvalitetsavvikling

Kvalitetsarbeidet må føre til noe, ikke bare være snakk. Fører jobben du gjør til tidstyveri, at vi blir mindre nær ungene, får vi ikke kvalitetsutvikling, men kvalitetsavvikling. Driver du med dokumentasjon eller informasjon? Dette er spørsmål Aukland vil at barnehageansatte skal spørre seg selv hver dag.

Et skikkelig kvalitetssystem må være omfattende. Tenker vi ikke de store tankene, lager vi systemer som måler bare litt av det som er det store målet. Da driver vi med målreduksjon. Og det må være fart og moro i det vi gjør!

– Lager man noe som bare går på skinner, blir det dødskjedelig! Vi ønsker å være i utvikling og endring. Vi jobber med lidenskap og må grunnlegge en kultur for grubling!

Det motsatte av kvalitet

Det er to ting som er grunnleggende for kvalitet; at de voksne er koblet på og at du er i et miljø som reflekterer og grubler. For gode debatter og refleksjoner er viktig.

– Er vi ikke med i debatten, tar noen andre avgjørelser for oss. For eksempel politikere og forskere. Slik det er nå, er det for mye fokus på skoleklare barn og for lite fokus på at skolen skal være barneklare. Ferdighetsmål i barnehagen er ikke lov, ifølge barnehageloven. For barnehagen er kompleks, mangfoldig og dynamisk. Politiske prosesser er det motsatte. Vi må tenke at læring er å mestre mange forskjellige kompetanser. At barnehagens samfunnsoppdrag er å hjelpe barna til å utvikle seg til å bli tenkende, grublende individer som kan miste seg selv i leken og glemme tid og sted.

– Vårt oppdrag er å sikre at barna opplever omsorg, humor, glede, avvik og gylne øyeblikk. Da er de human beeings. Men er vårt oppdrag å gjøre dem skoleflinke, blir de human becomings. Så blir det slik at det du egentlig ønsker deg som femåring er å få gode karakterer i ungdomsskolen så du kan velge linjen du ønsker på videregående, så du kan få en jobb og en kjæreste. Også ender det med at du går i barnehagen slik at du kan få et fint rom på eldresenteret, sier Aukland med dårlig skjult ironi.

Tidlig start fungerer ikke

Voksenstyrt, målrelatert formidling gir slett ikke senere gevinst. Aukland mener at det er dypt ironisk at den tidlige innsatsen som man tror skal gi bedre skolestart, gir det motsatte. Tidlig start gir nemlig senere tap.

Problemet er at det er vanskelig å kvalitetsvurdere lek og undring. Skal lek alltid ha et mål eller verdi, blir det ikke fri lek.

– Hvordan får vi unger som tar initiativ og spør og undrer seg? Ikke fra en nettside og et skjema, i alle fall.

Barnesamtaler

Da er det lettere å dokumentere voksenstyrte aktiviteter. Mens det barnehagen egentlig trenger er et nasjonalt system som får med seg ungen. Via for eksempel barnesamtaler.

– For er ikke det vi driver med nå egentlig kvalitetsvurdering av oss voksne? Måler vi kun det som er lett for oss å måle?

For å illustrere hvordan man kan måle kvalitet på barns premisser, foreslår Aukland følgende:

Spør kollegene dine; hvordan oppfører jeg meg ute på tur? Tror du ungene liker meg? Hvorfor vil ingen unger kose med meg? Snakker jeg bra med ungene? Så kan dere gruble med hverandre.

Ikke veiing og måling

Aukland mener barnehageansatte må frigjøre seg mer og ta hensyn kun til det som bygger kvalitet for barna. Ikke for ansatte eller foreldre.

– Grisen vokser ikke fordi vi veier den. Det er handlingen som er alfa og omega. Det at vi tar vare på den og gir den mat. For om du liker det eller ikke, er det oss voksne det dreier seg om! Når barnehagen i Norge faktisk får den oppmerksomheten den får ute i verden, bør vi bruke den til noe fornuftig. Noe annet enn testing, veiing og måling.

Det viktigste er å ikke gi opp.

– Dette er viktig for at mange skal ha det bra! konstaterer Sigurd Aukland kompromissløst.

Hva mener du om Auklands krav til kvalitet? Del meninger i kommentarfeltet under. 

Powered by Labrador CMS