– Vi må få barnas seksualitet på dagsorden

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Barns seksualitet kan lett bli usynliggjort fordi den ikke spesifikt nevnes i for eksempel rammeplanen eller årsplaner. Likevel slår Verdens Helseorganisasjon (WHO) fast ved at «seksualiteten er et basalt behov og et aspekt ved det å være menneske som ikke kan skilles fra andre aspekter i livet.» og «fordi helse er en fundamental menneskerett, må også seksuell helse være en basal menneskerett.»

Jeg tror Bjugn-saken fra 90-tallet har gitt store ettervirkninger.

Særlig menn føler de må passe seg for å ikke få en mistanke mot seg. Dette kan gå utover nærhet til barna og barns rett til privatliv. Dører til bad og stellerom står åpne under skiftesituasjoner for å minke sjanser for å bli mistenkt. Menn er forsiktig med kos på fanget, trøst, fysisk lek og «blåsing på magen» under bleieskift (Skarpsno, 2013, s.23).

Kunnskapsrike barn: Overgriperens verste fiende

Jeg syns det er på tide at vi kaller en spade for en spade, og tørr å møte barns seksuelle leker på lik linke som annen lek. Vi må tørre å snakke med barna om seksualitet og svare på de spørsmål barna har. Vi som jobber med barn, vet hva vi skal se etter når det kommer til vold og seksuelle overgrep mot barn. Det vi derimot hører lite om er hva som er normal seksuell lek.

Det som er viktig å huske på er at kunnskapsrike barn som har et godt begrepsapparat og har lært å sette grenser for seg selv er overgriperens verste fiende. Ved å få barns seksualitet på dagsorden forebygger vi vold og seksuelle overgrep. Først og fremst må vi huske at barns seksualitet ikke kan sammenliknes med voksnes seksualitet. Barns seksualitet særpreges først og fremst av nysgjerrighet og utforskning. Det er viktig og naturlig for barns utvikling at det utforsker og er nysgjerrig. Det er ved utforsking barn lærer om seg selv og omverden (Skarpsno, 2013, s.31).

Normal seksuell lek

Så hva er normal seksuell lek?

For barn handler det om lyst og læring. Barn har til alle tider utforsket seg selv og andre gjennom lek. Fra de er små begynner de å ta på seg selv og kjenner at noe skjer i kroppen. Barns kjønnsorgan funker på samme måte som voksnes, og spontan ereksjon og fuktighet i skjeden kan observeres også hos nyfødte barn.

Etter hvert som barna blir større, vil de begynne å utforske sammen med andre. De tar på hverandre og ser på likheter og forskjeller, danser nakne og leker rumpe- og tiss- mot- tiss- leker. Barna speiler seg i hverandre og erfarer at andre også føler spenning og glede. Alle har vi vel lekt «mor, far, barn» eller «doktorlek» som barn. Dette er to veldig vanlige seksuelle leker, der barna får utforske forskjellige roller, seg selv og hverandre.

Problemet kommer når voksne sammenlikner barnas lek med egne seksuelle erfaringer. Om den seksuelle leken blir møtt med forbud, vil barna kjenne på skam over å føle glede og spenning i disse lekene. Barn kan leke og utforske ganske mye, og til og med lukte hverandre i rumpa og tissen, eller smake på tissen til en venn.

Dette trenger ikke være bekymringsverdig. Det er faktisk helt normalt, og bunner i at barna er nysgjerrige. Barn kan også leke «pule»-lek, og prøve å ta ting inn i rumpa. Dette er også helt normalt, men vi må passe på at barna vet at de må være forsiktige og at de stopper om noe blir vondt eller ubehagelig.

Må lære grensesetting

Barn styrer ofte hva som er greit og ikke selv, men om noen barn ufrivillig blir med på leken, må vi voksne snakke med barna om dette. Vi må lære de å sette grenser for seg selv og lære at vi må akseptere hverandres grenser, noe som også støttes av rammeplanen.

«Personalet skal bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp og respekt for andres grenser» (Rammeplanen, s. 50). Går leken derimot over på å være preget av aggresjon, hevn og tvang, er den bekymringsverdig. Men så lenge leken går ut på gjensidig nysgjerrighet er det liten grunn til bekymring.

Det er også viktig for barn å være naken i naturlige sammenhenger for å bli trygge på egen kropp og erfare hvordan andres kropper ser ut. Om noen barn vil bade naken i barnehagen er det greit, og for de barna som er sjenert av natur er det greit å bade i bleie eller badetøy. Her handler det om å ta barnas grenser på alvor. (Friis, 2019, s. 40-41)

Apropos barns grenser, må vi huske at dette arbeidet starter tidlig. Har du sagt, «gi bestemor en klem, hvis ikke blir hun lei seg», når man er på tur hjem fra bestemor, selv om barnet ikke vil? Tvinger vi barna til å gi den klemmen til bestemor, onkel eller en venn, har vi allerede lært barnet at den grensa det har satt for seg selv ikke er viktig.

Dette gjelder også i f.eks. måltidsituasjoner, hvor vi ber barna spise opp maten. Lærer vi barna at grensesetting for seg selv ikke fungerer, er det lett for en overgriper senere.

Ulike aldre

Barn under 4 år kan fint lære om forskjellen på gutter og jenter, og sette navn på kjønnsorganer og kroppsdeler. Vi kan forklare de at babyer ligger i mammas mage og kommer ut av skjeden. Forklare at det er greit å ta på og kose med sin egen tiss når man er alene, og at voksne har sex fordi det er deilig og for å lage barn. Fortelle om kroppen og dens funksjoner, og gjerne bruke bøker og ord som er lett for barna å forstå. Lære barna om grenser, både sosiale og personlige, og at de bestemmer over egen kropp. Og snakke med barna om at vonde hemmeligheter kan deles med en trygg voksen.

Fra barna er 4-6 år kan man fortelle at kroppen deres vil endre seg når de blir eldre, og at de vil få hår på tissen, under armene, få mensen, stemmeskiftet osv. Snakke om kjærlighet og forelskelse, og også at to av samme kjønn kan bli forelsket. Forklare hvordan en baby blir til og hvordan de fødes. Fortelle om hvorfor tissen blir stiv og at jenter kan kjenne at det kiler i tissen. Si at det kan føles godt å ta på egne kjønnsorganer, og at det er helt vanlig for de fleste, men at det er noe vi som oftest gjør når vi er for oss selv. Anerkjenne barns seksuelle leker, og trygge barna på at det er greit å leke disse lekene. Forklare barna at det ikke er greit om noen tar på tissen deres eller gjør noe med de som de ikke vil, at dette er seksuelt misbruk. Snakke med barna om hvem de kan snakke med om de opplever at noen gjør noe med kroppen deres som de selv ikke vil, eller kjenner noen som blir seksuelt misbrukt (Skarpsno, 2013, s.54-56).

LES OGSÅ:

– Barn trenger bekreftelse på og aksept for at seksuelle følelser er normalt

Trenger begrepsapparat

Jeg nevnte at barna trenger et begrepsapparat, og her mener jeg at vi som voksne må tørre å kalle en tiss for en tiss, og pupper for pupper. Vi voksne må slutte å syns det er flaut å snakke om kroppen og hva kroppsdeler heter. For er det så enkelt å skjønne at barna forteller om overgrep om barnet snakker om «dompappen» og «sylta» eller «gjedda» og «perlen»?

Nei, da er det bedre at barna kan navnet på penis, vagina og klitoris.

Barn har rett på privatliv. Dette gjelder også i lek. Vi må la barna få bakrom hvor de kan utforske og være nysgjerrige. Som jeg skrev innledningsvis må vi tørre å møte barns seksuelle lek på lik linje som annen lek. Vi må la det barna syns er naturlig få utspring, uten å sette grenser ut fra våre egne erfaringer som voksne. Vi voksne må ha et bevisst forhold til barns seksuelle utvikling og at seksualiteten er en viktig del av barns utvikling. Vi må ha et frigjørende blikk og skape rom for mangfold. Vi må sette ord på den tause kunnskapen, ha jevnlig dialog om temaet og også dele kunnskapen vår med foreldrene.

Vi må få barnas seksualitet på dagsorden!