DEBATT

Igor Kaltzakorta, fagrådgiver i Espira og Mari Fagerheim, fag- og utviklingssjef i Espira.

«Debatten om ettåringer i barnehagen handler om feil ting»

De yngste barna er kommet for å bli i barnehagen. Spørsmålet bør ikke handle om hvorvidt det er skadelig for ettåringer å begynne i barnehagen, men hvilken kvalitet de møter der. Hva krever dette av barnehagesektoren som en av samfunnets aller viktigste institusjoner?

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Debatten om ettåringer i barnehagen har blusset opp etter at KrFUs leder Ingrid Olina Hovland kom med sterke utsagn om at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage. Parallelt diskuterer både fagfolk og forskere barnehagestart for de yngste barna.

Vår erfaring, etter mange år i barnehagefeltet, er at for de aller fleste ettåringer er barnehagen et godt sted å være. De blir møtt av varme og sensitive ansatte som tar dem godt imot om morgenen. De sitter tett inntil nye venner i lesestund og de har det morsomt rundt bordet når de spiser og tuller sammen. De finner tilhørighet og fellesskap i en hverdag som består av trygge rutiner, gode ansatte og nye opplevelser. Dette betyr hverken at overgangen er uproblematisk, eller lik for alle. Men det betyr at barnehagen, vel og merke når kvaliteten er god, er både et trygt og godt sted for de yngste barna.

I barnehagene våre arbeider vi kontinuerlig for å sikre en best mulig overgang mellom hjem og barnehage, på barnas premisser. Det innebærer å støtte både barn og foreldre i tilvenningsperioden, og å legge til rette for at relasjoner kan utvikles i et tempo som passer barnet. Hverdagen i barnehagen fylles raskt med lek, relasjoner og nye oppdagelser. Alt dette forutsetter én grunnleggende ting: at barnet opplever omsorg og trygghet. Derfor er kvaliteten i relasjonene mellom ansatte og barn avgjørende. Relasjoner er ikke bare en del av kvaliteten i barnehagen, de er selve kjernen i kvaliteten.

Gode barnehager jobber systematisk med barnehagekvalitet. Vi vet at de første leveårene er særlig betydningsfulle i menneskers liv (Lunde og Brodal, 2022). Små barn utvikler seg i samspill med menneskene rundt seg. De er avhengige av omsorgsfulle voksne som er varme, sensitive og tilgjengelige. Når barn opplever trygghet og tilhørighet, skapes grunnlaget for lek, utforsking, læring og utvikling. Derfor er kvaliteten i relasjonene og samspillet mellom ansatte og barn selve kjernen i en god barnehage.

Hvis vi virkelig er opptatt av de yngste barna, må vi diskutere hva som skaper gode barnehager. Da er systematisk arbeid med kvalitet og kvalitetsutvikling avgjørende. Dette perspektivet bør få langt større plass i den offentlige debatten.

Spørsmålet bør ikke være om ettåringer skal gå i barnehage, men om hvordan vi som samfunn best mulig legger til rette for at alle ettåringer møter gode barnehager. Det bør ikke være tilfeldig om barnehagen har god kvalitet eller ikke.

En debatt om barnehagestart som handler om alder, gir oss få svar på det. En debatt om hva god barnehagekvalitet innebærer og hvordan barnehagekvalitet utvikles kan derimot bidra til å gjøre barnehagene bedre, både for alle de barna som er der nå, og for alle de som kommer etter.

Kilder:

Lunde, C., & Brodal, P. (2022). Lek og læring i et nevroperspektiv: Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. Universitetsforlaget.

Powered by Labrador CMS