Pål Surén er forsker og spesialist i barnesykdommer ved avdeling for barns helse og utvikling hos Folkehelseinstituttet.
Pål Surén er forsker og spesialist i barnesykdommer ved avdeling for barns helse og utvikling hos Folkehelseinstituttet.

Karantene: – Det vil komme oppdaterte retningslinjer

Og: Her er FHIs vurdering av smittesituasjonen i barnehagene i inngangen til julen.

Publisert

Det var en nedgang i meldte covid-19 tilfeller i alle aldersgrupper i uke 50, med unntak av de yngste (0-5 år). Aldergruppen 6-12 år har fortsatt klart flest tilfeller i forhold til befolkningstallet (1.423 per 100.000 for uke 50).

Det kommer fram i FHIs siste ukesrapport.

– Det har vært en betydelig stigning i smitteforekomst i alle aldersgrupper etter høstferien, også blant barnehagebarn. Det gjelder i de fleste fylker, men noen mer enn andre. Det er fortsatt en del som ligger lavt generelt, som Nordland, Møre og Romsdal og Innlandet. Men hovedmønsteret er betydelig stigning, oppsummerer Pål Surén, som er forsker og spesialist i barnesykdommer ved avdeling for barns helse og utvikling hos FHI.

Venter januar-økning

Han sier at Folkehelseinstituttets eksperter forventer at aldersgruppen 0-5 år vil følge etter når smitten nå går ned i andre aldersgrupper. Så er spørsmålet hva som skjer etter nyttår, når man kommer tilbake i normalt gjenge.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Grafene viser høstens smitteutvikling blant barn i barnehagealder, fordelt på fylker.</span>
Grafene viser høstens smitteutvikling blant barn i barnehagealder, fordelt på fylker.

– Vi forventer betydelig stigning i tilfeller ut over i januar når omikron-varianten av koronaviruset sannsynligvis blir dominerende. Det vil gjelde for alle aldersgrupper, sier Surén til barnehage.no.

– Hvordan spiller karantenefritaket for barn og unge inn i dette?

– Alle personer under 18 år er fritatt for karantene ved øvrige nærkontakter, men ikke når det gjelder smitte i husstanden, understreker Surén.

– Og det oppfordres til testing når det har vært nærkontakt, minner han om.

Mer testing av unge

Men det er nærliggende å tenke at hensynet som tas til barn og unge i form av mildere karantenebestemmelser virker inn på smittespredning i aldersgrupper som heller ikke er vaksinert.

En måte å møte dette på, som helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) også har varslet, er mer testing blant barn og unge.

– I områder med svært høy smitteforekomst, der smittenivået utgjør en trussel mot helsevesenets kapasitet eller hvor det oppstår betydelige problemer med å drive tjenester på grunn av smitte og mye fravær, så kan man bruke jevnlig testing som virkemiddel, sier Surén.

– Men dette gjelder mest i skolene. Det er vanskeligere å teste barnehagebarna.

Det skal likevel sies at selvtestene der prøven kan tas fra fremre nese, er forbundet med mindre ubehag enn tidligere koronatester som krevde dyp neseprøve.

Skjult smitte i julen

– Fortsatt er det sånn at det er at det er atskillig mer smitte i barneskoler enn i barnehager. Forekomsten er rundt dobbelt så stor i barneskolealder som i barnehagealder, minner Surén om.

– Vil julen medføre redusert smittespredning?

– Jeg tror heller det er sånn at det i ferier skjer mer smitte som man ikke fanger opp, på grunn av mindre testing, og så oppdager man det når ferien er slutt. I tillegg ser man at omikronvarianten er mer smittsom. Det i seg selv vil øke antallet som får korona.

FHI ser altså for seg mer smittespredning ut over i januar, fordi omikron brer mer om seg.

– Og så håper vi at oppfriskningsdosen som nå tilbys alle voksne skal bidra til å få smittsomheten ned, sier Surén.

– Godt beskyttet

Han forklarer at det ikke er frykt for alvorlig sykdom i denne gruppen som er årsak til at barnehageansatte nå prioriteres for tredje vaksinedose.

– De som er i yrkesaktiv alder er fortsatt godt beskyttet mot alvorlig sykdom etter to doser. Vi har ikke data som tilsier annet nå. Hovedeffekten blant personer under 65 år vil være å redusere smittsomhet.

– Vi tror ikke at de som ikke har fått oppfriskningsdose utsetter seg for noen stor risiko ved å gå på jobb i perioden mens de venter, sier Surén.

Fordi det skal gå 20 uker etter dose to, er mange ansatte i barnehager og skoler ennå ikke er klare for tredje vaksinestikk.

– Når regner dere med at majoriteten av barnehageansatte har fått oppfriskningsdosen?

– Ved utgangen av januar vil majoriteten være vaksinert. Men en del yngre vil ikke være klare før i løpet av februar.

Endring i retningslinjer

En av effektene av at ansatte i barnehager og skoler får tredje dose, er at de omfattes av det generelle unntaket fra smittekarantene fra og med en uke etter at oppfriskningsdosen er satt.

FHI har som kjent rådet regjeringen til å unnta skole- og barnehageansatte fra smittekarantene uansett, for å sikre bemanning i skoler og barnehager.

– Det vil komme oppdaterte retningslinjer fra regjeringen for disse yrkesgruppene. Jeg vet ikke når og hva, men dette kan bli endret, sier Surén til barnehage.no.

FHIs råd til regjeringen er imidlertid ikke offentliggjort ennå, og Surén forklarer at han derfor ikke kan gå i detalj på innholdet.

– Gikk rådet på en endring av status for barnehageansattes samfunnsfunksjon fra «viktig» til «kritisk»? Eller er det snakk om karantenefritak på linje med det som gjelder for de under 18 år?

– Det kan jeg ikke svare på. Det er også mulig å se for seg andre løsninger enn de to.

Utsatt yrkesgruppe

Surén oppfordrer uansett til å ta oppfriskningsdosen når man får muligheten.

11,5 prosent har fått tredje vaksinedose

Tall fra FHI viser at 11,5 prosent av ansatte i skoler og barnehager har fått tredje dose med koronavaksine. Regjeringen har bedt kommunene prioritere ansatte i skoler og barnehager for en tredje vaksinedose.

– Vi trenger at de ansatte er friske og på jobb med god beskyttelse mot alvorlig sykdom. Det gir vaksinene og med tredje dose får man også unntak fra karantene. Mange kommuner tilbyr drop-in eller har egne dager hvor ansatte i skole og barnehage kan ta boosterdosen. Ta kontakt og få vaksine så fort som mulig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), i en pressemelding.

– Det er viktig for alle, men kanskje aller viktigst for de som jobber blant de yngste barna – som jo er uvaksinert. Barnehageansatte har i høst hatt noe høyere smitteforekomst enn gjennomsnittet i den voksne befolkningen. Det gjelder også for ansatte i barneskoler og ungdomsskoler.

Derfor er vaksine ekstra viktig for disse yrkesgruppene, ifølge Surén.

Torsdag gikk også regjeringen ut med en oppfordring om nettopp dette.

– Barnehageansatte har ikke mulighet til å holde avstand til barna som de jobber med. Man må være nær barna for å få gjort den jobben man skal gjøre.

Forskningsfunn FHI har gjort, viser 28 tilfeller av covid-19 per 1000 personer blant barnehagelærere i perioden august til desember 2021.

For grunnskolelærere ligger tilsvarende tall på 29 tilfeller per 1000, og for bartendere, som topper oversikten over utvalgte yrker er tallet 43 tilfeller per 1000. (Basert på data for til og med 6. desember i år).

Influensa og RS-status

Hva så med annen luftveissykdom, som gjerne får innvirkning på bemanningssituasjonen i skoler og barnehager?

Ifølge FHIs ukerapport for uke 50, er influensa i spredning i Norge nå.

«De siste par uker har det vært en kraftig vekst i tilfeller, selv om antallet i seg selv er lavt og langt under normalen».

Samlet sett er luftveissymptomer i befolkningen på retur, selv om omikron-varianten av koronaviruset ventes å stige.

– For de minste barna har det vært en stor bølge av RS-virus, som er en vanlig årsak til forkjølelse og bronkitt, noe barnehageansatte har merket mye til denne høsten. Der er vi over toppen, sier Surén.

– Det har også vært andre luftveisvirus i sirkulasjon, men influensaen har ikke kommet i særlig grad. Hva som skjer videre, er uvisst, men de strenge tiltakene vi har nå vil også være med på å dempe spredning av influensavirus, fortsetter han.

Powered by Labrador CMS