– Dersom kommunen kan velge å fylle sine barnehager først, risikerer vi å sitte igjen med veldig få barn

Et forslag fra regjeringen åpner for å gi kommunene større råderett rundt fordeling av barnehageplasser.

Dersom man da driver en privat barnehage i en kommune hvor det er stor ledighet i de kommunale barnehagene, som eksempelvis Andås barnehage i Vefsn, er det lett å forstå hvorfor det kan oppleves problematisk, skriver Helgelendingen (krever abonnement).

Listhaug: – Skal kjempe mot

Artikkelen omhandler Frp-leder Sylvi Listhaugs nylige besøk hos Landbruksskolens barnehage SA i Mosjøen. Der ble Listhaug tatt imot av daglig leder Ingvild Kristoffersen, som også er lokallagsleder for PBL (Private Barnehagers Landsforbund) i Vefsn.

Overfor lokalavisa forklarer hun bekymringen slik:

– Dersom kommunen kan velge å fylle sine barnehager først, risikerer vi å sitte igjen med veldig få barn når det er opptak. Da frykter jeg vi snart er nedlagt.

Det er en frykt Sylvi Listhaug godt kan forstå.

– Jeg synes det er skummelt at kommunene potensielt skal få bestemme hvor barn skal gå i barnehagen. Det tar bort foreldrenes valgfrihet til å velge den barnehagen som passer best for deres barn. Vi skal kjempe alt vi kan mot dette forslaget, sier hun til Helgelendingen.

Da Barnehage.no skrev om Andås barnehage i mars 2022, var det under følgende tittel: Barnehagen til 54 millioner kroner sto ferdig i 2018. I fjor hadde den null søkere – i år tre.

Unikt tilbud utenfor bykjernen

Kristoffersen understreker at hun ønsker at det gode samarbeidet mellom private og kommunale barnehager ikke svekkes, og at det skal være foreldrenes ønsker som skal styre behovet.

– Men i en kommune med seks kommunale og elleve private barnehager hvor plassene er cirka 50/50 fordelt, er det absolutt reelt at noen private barnehager kan forsvinne hvis kommunen får anledning til å styre opptaket i enda større grad enn i dag, sier hun til Barnehage.no.

Det er også et faktum at Landbruksskolens barnehage SA med sine to avdelinger og 19 barn, ligger i geografisk nærhet til en større kommunal barnehage med ledig kapasitet (Andås).

– Vi har hatt bra med søkere, og tenker at det har sammenheng med et unikt tilbud i vår barnehage, som ingen andre i vår kommune har, på grunn av beliggenheten og samarbeidet med landbruksskolen. Men vi ligger også utenfor bykjernen, noe som betyr ti minutters kjøretur for de fleste, påpeker Kristoffersen.

Hun liker å tro at den ekstra distansen er akseptabel på grunn av tilbudet barnehagen gir.

– Veldig skummelt forslag

Men også en barnehage som Landbruksskolens barnehage SA har hatt utfordringer med å få fylt opp plasser.

– Vi har måttet gjennomføre nedbemanning og har opplevd flere år med underskudd i takt med at barnetallene i Vefsn har gått dramatisk ned de siste årene, sier Kristoffersen.

Desto viktigere blir det å profilere seg og vises godt med eget tilbud, poengterer hun.

Ett sted går smertegrensen.

– Det forslaget som regjeringen har lagt inn er veldig skummelt, advarer barnehagelederen.

Det er ikke bare i Mosjøen at man frykter konsekvensene av regjeringens forslag.

Med utspring i Lundgaardsløkka barnehage i Lillehammer har det bredd seg et foreldreopprør i sosiale medier etter at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterte ny barnehagestrategi i vinter, med følgende formulering:

«Skal vi nå disse ambisjonene må (...) kommunene ha styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet».

11.000 protest-underskrifter

I skrivende stund har underskriftsaksjonen «Mitt barn - mitt valg» samlet 10.953 signaturer. Den har fortsatt å vokse i omfang selv om Brenna har uttalt at hun ikke har noen annen plan enn at foreldrene skal få velge.

Barnehage.no spurte statsråden på denne måten i forbindelse med at temaet ble diskutert under PBLs landsmøte i mai:

– Foreldrene skal velge barnehage. Strategien legger opp til at kommunene skal styre hva de har å velge i. Men går ikke dette av seg selv hvis foreldrene får velge? Vil ikke den barnehagen som er foretrukket da bestå, og den andre redusere naturlig?

Brenna svarte slik:

– Dette er noe av det vi jobber med å finne løsninger på. I veldig mange kommuner er det stabile barnetall, og behovet er der uansett. Mens noen steder er det nedgang i antall barn. Det som er et dilemma de stedene hvor det er nedgang i antall barn, er at kommunene har ingen mulighet til å opprettholde sitt eget tilbud. Så det å prøve å få dette til å harmonere bedre også der det blir færre barn, det er viktig.

Ikke beroliget av debatten

– Jeg fulgte den politiske debatten under PBLs landsmøte. Det var ikke noen beroligende debatt. Det virker som politikerne ønsker færre private barnehager, sier Kristoffersen.

Hun er fortsatt redd for en praksis der foreldrenes ønsker i realiteten ikke vil være veiledende for barnehagetilbudet i kommunen.

– For vår del er det naturlig å redusere tilbudet hvis ikke foreldrene ønsker plass hos oss. På lik linje tenker jeg det bør være i kommunale barnehager. En forskjell er at kommunen ikke nødvendigvis må si opp ansatte, men kan flytte dem mellom poengterer hun.

Selv var PBLs lokallagsleder opptatt av å opplyse om de faktiske utfordringene barnehagene har, da hun fikk anledning til å ta imot Listhaug på valgkamp-besøk sist uke.

– Det jeg ønsker er at politikere hadde hatt enda bedre kunnskap om barnehager og om hvordan de driftes, spesielt dette med de økonomiske utfordringene i de private barnehagene.

Foreldreopprør mot regjeringen: – Mitt barn, mitt valg!

– Jeg har ingen annen plan enn at foreldrene skal få velge

Barnehagen til 54 millioner kroner sto ferdig i 2018. I fjor hadde den null søkere - i år tre

Sprikende tolkninger av ny barnehagestrategi: – Jeg forstår at det oppleves som svada

Regjeringspartienes debattanter understreket begge at foreldrene fortsatt skal få velge barnehage for sine barn, til tross for ønsket om mer makt til kommunene. Men hva betyr det egentlig?