Regjeringens nye barnehagelov tar tid: – Er det viljen det står på?

Det sa Torstein Tvedt Solberg (Ap) fra Stortingets talerstol.

Sagaen om store endringer i barnehageloven fortsetter. Tirsdag ble de varslede endringene igjen tema i Stortinget. Det var i 2019 regjeringen sendte ut forslaget om større endringer i barnehageloven på høring. Siden den gang har blant andre opposisjonen på Stortinget en rekke ganger etterlyst framdrift i saken.

– Sist det kom en omfattende utsettelse sa statsråd Melby at regjeringen har en plan om et mer omfattende lovforslag, men at man ikke rakk det våren 2020 på grunn av koronapandemien og utsatte det til høsten 2020. Vi venter fremdeles. Vil denne regjeringen legge fram en ny helhetlig lov som lovet?

Har gjort noe

Kunnskapsminister Guri Melby (V) var klar på at hun ikke delte Tvedt Solbergs syn.

– Både under min tid som statsråd, og også tidligere statsråder har det kommet flere forslag til endringer når det gjelder måten vi regulerer private barnehager på, så den virkelighetsfortellingen om at det ikke skjer noe, mener jeg ikke stemmer, sa Melby.

Hun viste blant annet til at vedtaket om å etablere et nasjonalt økonomisk tilsyn, som hun omtalte som et viktig grep for å sikre at pengene kommer barna til gode og sikre barnehagetilbud av god kvalitet.

– Samtidig tror jeg vi må erkjenne at dette er et område som er ganske komplekst, og dersom vi gjør endringer så får det konsekvenser for svært mange. Både barna som går i barnehagen, og for dem som driver private barnehager. Det er viktig at vi gir forutsigbarhet i en slik sektor, og at vi også vurderer fordeler og ulemper med ulike forslag nøye, sa Melby.

– Jeg er fullt klar over de små endringene vi vedtok i fjor, da presiserte statsråden at det var små saker og at det skulle komme helhetlig lovforslag. Så kan statsråden svare tydelig på om det kommer et helhetlig lovforslag før sommeren, og i denne stortingsperioden? spurte Tvedt Solberg.

Utfordringer

– Denne regjeringen har erkjent at det er deler av regelverket som er utdatert og som har behov for å bli fornyet, og det har vi jobbet ganske kontinuerlig med, svarte Melby og pekte på at høringsrunden avdekket utfordringer med forslagene fra regjeringen.

Hun viste blant annet til forslaget om å stille krav om at alle barnehager skal være selvstendige rettssubjekt. Her viste tilbakemeldingene på høringen at noe av utfordringene med et slikt forslag er at det påfører sektoren mer byråkrati, med de kostnadene det fører med seg.

– Derfor har vi brukt tid på å utrede alternativer til det for å sikre at vi klarer å lage lover og regler som gir oss det innsynet vi trenger, men som samtidig ikke påvirker aktørene unødvendig byråkrati. Og jeg mener det er viktig at vi tar oss tid til å gjøre den type grundige vurderinger, så vi lager et regelverk som kan holde over tid, sa Melby

– Er det viljen det står på?

Men Tvedt Solberg var ikke fornøyd med svaret:

– Klokka tikker veldig for denne regjeringen og når man ikke nå ennå har klart å legge fram et nytt lovforslag så hører jeg i statsrådens svar at det ikke er en ambisjon for denne regjeringen, sa han og stilte nok et spørsmål:

– Er det fortsatt egne rettssubjekter man jobber med å utrede, er det andre problemer regjeringen har støtt på som gjør at dette tar så lang tid, eller er det viljen det står på?

Melby viste til at regjeringen har vært opptatt av å se på alternativer til det å stille krav om selvstendige rettssubjekter for å hindre unødvendig byråkratisering av sektoren.

– Vi har vært nødt til å lage helt nye forslag fra bunnen av og må være sikre på hvordan skal fungere dersom dette skal være noe som skal bli tatt i bruk av barnehagesektoren. Det er den type arbeid som tar tid, jeg skal love representanten at vi kommer til å fremme det så snart det er klart.

Tatt tid

Det er ingen hemmelighet at arbeidet med de store endringene i barnehageloven har tatt tid.

I 2018 kom det en rapport fra BDO som førte til at daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner slo fast at dagens regelverk er utdatert. I underkant av ett år senere sendte regjeringen ut forslag til endringer i barnehageloven på høring. Totalt 13 punkter ba departementet høringsinstansene om å komme med innspill til. Planen var at regjeringen skulle komme med sin innstilling i løpet av høsten 2019, så kom meldingen at den skulle legges fram før jul samme år. Julen kom, og da varslet departementet at loven skulle legges fram i løpet av februar 2020. Det skjedde heller ikke. I april samme år, opplyste departementet at de ville utsette større endringer i barnehageloven til høsten. Men da oktober kom, sa kunnskapsminister Guri Melby til barnehage.no at de tar sikte på å legge fram lovforslaget i løpet av våren.

I februar slo statsråden fast at den mest aktuelle anledningen for å kunne legge fram en slik sak vil være i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Det legges fram etter valget.