– Studentene har gitt tilbakemeldinger om at de har fått en god arbeidsperiode som er mer realistisk enn det de har fått prøvd seg på gjennom praksis, sier Heidi Austrheim i Fosshagen utdanningsbarnehage.

Samarbeid mellom barnehage og høgskole ga flere barnehageplasser

Gjennom et samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, klarte Fosshagen utdanningsbarnehage å rekruttere personell nok til å gi tilbud til flere barn som sto på venteliste.

Publisert Sist oppdatert

I vår kunne barnehagen som ligger i Sogndal kommune utvide tre småbarnsavdelinger fra 10 til 12 plasser, ved hjelp av tredjeårsstudenter fra barnehagelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Det opplyser kommunen i en artikkel på sine hjemmesider.

– Vi har kunnet gi tilbud til fem flere barn under tre år enn det vi opprinnelig hadde kapasitet til. I utgangspunktet kunne vi ha tatt inn seks småbarn, men noen familier takket nei fordi de hadde funnet alternative ordninger, forteller Heidi Austrheim som er tjenesteleder i den kommunale barnehagen.

Det var barn som hadde stått på venteliste med ønsket oppstart etter nyttår som fikk tilbud om plass, opplyser tjenestelederen.

– Krevende å rekruttere midt i året

Ideen om å henvende seg til studentene kom etter at lokalpolitikerne tidligere i år vedtok å gjennomføre løpende opptak for å prøve å redusere ventelistene.

Da måtte man få tak i mer personell på kort tid.

– Det har vært krevende å rekruttere personell, og dette blir vanskeligere midt i året. Da tenkte vi på samarbeidet med høgskolen, sa assisterende kommunalsjef med ansvar for barnehage, Hilde Valvik Menes, til Sogn Avis i sommer. (Krever innlogging)

Før påske dro hun på besøk til HVL sin campus i Sogndal for å informere tredjeårsstudentene på barnehagelærerutdanningen om behovet for å rekruttere flere ansatte, slik at kommunen kunne gi flere familier tilbud om barnehageplass.

Stor interesse

Heidi Austrheim i Fosshagen utdanningsbarnehage forteller at barnehagene i kommunen ofte får spørsmål fra studenter som skal skrive bacheloroppgave om de kan få være tilkallingsvikarer, fordi de har noe ledig kapasitet i tillegg til oppgaveskriving og studier.

– Tanken var da å se om man kunne få noen av dem til å gå inn i en mer fast avtale enn bare å være tilkallingsvikar, sier hun.

Til kommunens og Austrheims store glede meldte flere studenter sin interesse.

Totalt fem tredjeårsstudenter fikk arbeidskontrakt og stillingene varierte fra 40, 60, og etter hvert til 100 prosent for de som fortsatte gjennom sommeren.

– Vi var avhengig av at det var flere studenter som delte på stillingene. De jobbet også for hverandre dersom de trengte fri til studiene. I vår leverte alle bacheloroppgaven sin og gjennomførte eksamen, forteller Austrheim.

– Oppdatert på den nyeste kunnskapen

Styreren mener tiltaket har vært positivt på flere måter:

– Det har vært positivt for de foreldrene som har fått barnehageplass til barna sine og som kunne komme tilbake i arbeid. I tillegg fikk personalet i barnehagen flere gode kolleger.

– Studentene har også gitt tilbakemeldinger om at de har fått en god arbeidsperiode som er mer realistisk enn det de har fått prøvd seg på gjennom praksis. De har fått ansvar og oppgaver som arbeidstakere og fått være en del av bemanningen, sier Austrheim.

– Hva har studentene tilført barnehagen?

– Vi fikk inn gode ressurser som er oppdatert på den nyeste kunnskapen om barn og barns utvikling. De har gjennom flere år hatt praksis i ulike barnehager og forstår hva barnehagelivet går ut på. De klarer å organisere barnegruppa, og de møter foreldrene og personalet på en god måte. De stiller også mange spørsmål: Hvorfor gjør dere det på den måten?

– Utfordrende å få tak i nok pedagoger

Én av de tidligere studentene er nå ansatt i barnehagen, opplyser Austrheim.

– Vi ble godt kjent med studentene i løpet av våren og sommeren. Vi skulle gjerne hatt med alle videre, men noen ville tilbake til hjemstedet sitt etter endt utdanning og en jobber nå i en annen barnehage i kommunen.

Tjenestelederen forteller at de har et ønske om å utvikle samarbeidet med høgskolen fremover:

– Studentene som stiller får nyttig arbeidserfaring, og kanskje rekrutterer vi fremtidige medarbeidere lettere på denne måten.

De siste par årene har det nemlig blitt vanskeligere å rekruttere barnehagelærere til stillinger i Sogndal, ifølge Austrheim.

– Tidligere har det vært mange søkere til relativt får pedagogstillinger her i kommunen, men nå har flere barnehager blitt utvidet og det har vært mange ledige stillinger en stund. Alt er på en måte snudd på hodet. Det er vanskelig å rekruttere nok fagfolk.

– Må satses mer på bemanning

I år opplevde barnehagelærerutdanningene en nedgang på hele 25,6 prosent i antall førstevalgssøkere sammenlignet med i 2021. Austrheim er bekymret for utviklingen:

– Det er bekymringsfullt når man ikke klarer å rekruttere til de ledige pedagogstillingene, samtidig som søkertallene til utdanningen går ned.

– Sogndal er en kommune som har vært i stor vekst fordi det har vært attraktivt for småbarnsfamilier å bo og jobbe her. Jeg håper at søkertallene etter hvert tar seg opp igjen, for vi trenger gode folk i barnehagene, sier hun.

Tjenestelederen peker også på problemstillingen med at en del barnehagelærere ikke blir værende i barnehagene. I en nylig publisert SSB-artikkel kommer det frem at én av tre barnehagelærere de siste ti årene har forlatt yrket.

– Jeg tror ikke at høyere lønn er det eneste som må til for å få folk til å bli i yrket. Jeg skulle ønske at nasjonale myndigheter satset mer på barnehagen og sikret full grunnbemanning gjennom hele dagen, for jeg tror ikke kommunene kan gjøre det alene. Det må komme nasjonale føringer og bevilges mer midler til dette, sier Austrheim.

Powered by Labrador CMS