Det beste med å jobbe i barnehage er klemmene fra barna. Seriøst, Universitetet i Innlandet?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

En kveld jeg «doom-scrollet» på TikTok, fikk jeg servert en reklame fra Universitetet i Innlandet (INN). Reklamen handlet om hva det beste med å jobbe i barnehage var. Vanligvis sveiper jeg fort forbi reklamesnuttene, men siden jeg selv jobber i barnehage, er jeg selvfølgelig interessert i hva andre liker med jobben. Det er jo tross alt verdens viktigste jobb!

Det første argumentet som kommer frem, kommer fra en tøykanin som humoristisk påpeker at helgen er jo det beste. Men de to poengene som kommer tydeligst frem er at det beste med å jobbe i barnehage er klemmene en får når en møter barna i barnehagen, og at en blir veldig glad i barna og hvor trist det er når barna skal begynne på skole. Dette er helt klart veldig fine sider med å være ansatt i barnehage, men at dette er det beste? Og er det dette som skal være motivasjonen for å søke studieplass på INN? Det er jeg uenig i.

Hva med å være en av de viktigste personene i de små menneskene sitt liv? Hva med å se hvert eneste barn som små unike subjekter som en blir kjent med på en helt spesiell måte, og som en etter mye observasjon, pedagogisk dialog og et tett samarbeid med foresatte og hele personalet endelig klarer å knekke koden om hvordan gi akkurat dette barnet den beste oppveksten barnet kan få, med mestring, livslyst og positiv utvikling. Hva med det?

Eller hva med det å bruke tid på å forstå det lille barnet som ennå ikke har utviklet verbalt språk, men som bruker hele kroppen sin på å fortelle deg hva hen vil, og du endelig forstår, og du ser hele barnet blir to cm høyere, stråler av glede og lærer nye ord og måter å kommunisere på?

Eller hva med det å lære barna å kunne ta vare på seg selv, og vennene rundt seg, mens vi øver på å ferdes trygt og godt i uberørt natur samtidig som vi gir barna store naturopplevelser som styrker barnas fysiske og mentale evner?

… Klem?

Rekrutteringsutfordringer

Det er allerede stor mangel på søkere til barnehagelærerutdanningene. Og ansatte som allerede arbeider i barnehagene roper etter å bli hørt angående lønn og bemanning. Og så sitter dere der og sier at barnehagelærere «bare» går rundt og klemmer på barna? Hva tror dere en 18-åring tenker om dette? På hvilken måte tenker dere at dette er noe som hjelper rekruteringen til studiet? På hvilken måte tenker dere at dette på sikt vil kunne øke kvaliteten i barnehagene?

Er det de som synes det beste med barn er å få gode klemmer om morgenen dere ønsker skal søke på studiet deres?

Selv arbeider jeg som nevnt i barnehage, og selvfølgelig er det veldig koselig å bli møtt med smilende barn som kommer løpende mot deg for å ønske deg velkommen hver eneste morgen. Selvfølgelig er barnelatter og smilende barneansikt motiverende i en ellers hektisk dag. Men det er ikke derfor jeg kommer meg ut av senga og på jobb.

Påvirker selvbildet

Da jeg selv vokste opp skjønte jeg fort at det fantes gode og dårlige lærere, og at de hadde mye å si på karakteren og ikke minst trivselen min som elev og senere student. Jeg skjønte hvor mye makt lærere har over hvordan jeg blir som menneske, på godt og vondt. Jeg fikk oppleve å ikke bli hørt og trodd på, og at det var lite rom for medvirkning og tilpasning. Men jeg fikk heldigvis også oppleve å bli tatt på alvor, og jeg hadde gode lærere som interesserte seg i meg og hadde et ønske om å forstå meg, slik at jeg kunne forstå faget.

Nå skal det sies at det er noen år siden, og mye har skjedd innenfor pedagogikken siden den tid. Men det som sitter igjen hos meg er hvor utrolig viktig lærere er for selvbildet til barna. Eller for å si det på en annen måte: Hvor utrolig viktig det er å ha en trygg og god voksen som tror på deg, som interesserer seg i deg og ønsker at du blir den beste versjonen av deg selv.

Ikke en voksen som bare ønsker en klem av deg om morgenen…

Genuin interesse for barns utvikling

For å øke rekrutteringen til utdanningene tror jeg vi heller må fokusere på virkeligheten. Det er krevende å være barnehagelærer. Det er faktisk ikke for alle.

Det er ikke alle som har kapasitet eller en innebygd evne til å se hele barnet over en lang tidshorisont, og så sette seg ned for å planlegge og tilpasse hverdagen til hvert eneste barn med alle sine unike behov. Hverdagene er ikke det en barnehagelærer skal ha som perspektiv, men heller månedene og årene. Og alle de små øyeblikkene og situasjonene som oppstår hver bidige dag, skal sees i sammenheng med fremtidig utvikling, medvirkning og tilpasning av barnehagen. Samtidig skal alle ansatte i barnehagen, både ufaglærte, fagarbeidere, barnehagelærere, barnehagelektorer, daglige ledere og så videre være påskrudd og aktiv i øyeblikket, klar for å gripe hver mulighet til å vise barna at de er helt unike, at de får til, at de betyr noe, at de alle er helt fantastiske små mennesker!

De jeg ønsker skal søke seg inn på barnehagelærerstudiet, er de som er genuint interessert i barns utvikling, og har et ønske om å gi de aller minste menneskene vi har i samfunnet den beste starten på livet sitt. Jeg ønsker meg de som innerst inne mener at de første leveårene er de aller viktigste for utviklingen, og som danner grunnlaget for fremtiden.

Og bare for å ha det sagt: Jeg skjønner jo at dette er en veldig kort reklamesnutt som bygger på humor. Jeg ønsker bare å bruke anledningen til å peke på at diskursen rundt det å jobbe i barnehage etter min mening ikke burde være kos og klem og hvor trist det er når barna skal begynne på skolen. Men heller på hvor fantastisk det er å følge barnas utvikling, og samtidig ha en forståelse for hva som skjer både i kroppen og i hodet på barna de første seks årene i livet deres. Og også ha en forståelse for hvordan vi kan tilrettelegge for at hvert barn utvikler seg på best mulig måte.

Det er jo det vi lærer på barnehagelærerstudiet! Ikke hvordan vi skal ta imot en klem, eller si farvel når barna går ut av barnehageporten for siste gang.