– Jeg ble en del av en dyster statistikk

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I 2015 kom jeg inn på studiet for å bli barnehagelærer. En utdannelse som passet det engasjementet jeg alltid har hatt, som var å jobbe med barn. Jeg ble fortalt mange historier om hvor givende og krevende det var å jobbe i barnehage. Dette var noe jeg så for meg som et yrke jeg kunne jobbe og utvikle meg i. Slik skulle det altså ikke bli for meg.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hver tredje barnehagelærer har forlatt barnehagesektoren i løpet av de siste ti årene. Jeg så ikke for meg at jeg skulle bli en del av denne mørke statistikken, men slik ble det. Et høyt sykefravær, en bemanningsnorm som ikke fungerte og utfordringer med å få støtte fra eksterne ressurser når jeg trengte det, tok livet av drømmen min.

Etter å ha sett at jeg ikke strekker til i jobben min som pedagog, og følelsen hver kveld som var at jeg sviktet i rollen min som en trygg og god voksen for barna, bestemte jeg meg for å gi opp yrket mitt. Jeg ble rett og slett utbrent av jobben på bare fire år.

Nå er jeg tilbake på skolebenken for å utdanne meg på nytt.

Endring må til

Min historie er nok ikke ulik mange andre. Vi kan stadig se saker i media om barnehagelærere som føler seg utslitt, oversett eller ikke hørt. Et barnehageopprør kom etter pandemien og vi ser en nedgang i antall søkere til studiet for å jobbe i barnehagen. Det er klart at en endring må til slik at vi ikke mister flere dyktige og engasjerte pedagoger. En endring må til for å få flere til å ønske å jobbe i barnehagen.

For å få til endring må vi aldri slutte å si ifra hva vi trenger av politikerne. Fordi vi har ingen flere barnehagelærere å miste!

I en artikkel på barnehage.no i vinter, kunne vi se at vi mangler omkring 20.000 barnehagelærere for å nå målet om 60 prosent barnehagelærere innen 2030. Dagens politikere er mer opptatt av å vise til fine mål og tall, enn å se hva som faktisk foregår i barnehagene. De er nødt til å se hva slags endringer som må gjøres for å forbedre hverdagen til alle ansatte i barnehagene.

Endringene som trengs er å øke grunnbemanningen til å gjelde hele arbeidstiden og ikke bare deler av den, slik at både voksne og barn blir best mulig ivaretatt. Vi må gjøre det enklere å få hjelp av eksterne ressurser som PPT, slik at barna kan få hjelp og støtte raskere enn i dag og en utdannelse som tar for seg de faktiske utfordringene i jobben.

Har ingen flere å miste

Til høsten er det kommune- og fylkestingsvalg. Det er viktig at vi gir et tydelig signal til lokale politikere i landet om at vi ønsker en endring i barnehagene. Vi ønsker en endring som gir oss friheten i hverdagen tilbake og muligheten til å gjøre det vi kan best; å lage den beste hverdagen for barna.

Min oppfordring er å kontakte de som stiller til valg og si hva som må til for å få en bedre barnehage der du bor. Bruk stemmeretten din nå i september. For er det en ting jeg tror de fleste barnehagelærere er enige om, så er det at vi har ingen flere barnehagelærere å miste!

LES OGSÅ:

Mangler 20.000 barnehagelærer-årsverk for å nå regjeringens nye mål