Ga og tok. Dette er hun aller mest fornøyd med
Kari-Anne Jønnes (H) beskriver barnehageforliket flertallet på Stortinget nå står bak som et skritt på veien mot noe som forhåpentligvis blir bra. Når det har vært på høring, skal seks partier møtes på ny.
– Bakgrunnen var det radikale forslaget som ble sendt ut fra regjeringen, som ville ha rasert en hel sektor. Så det jeg er aller mest fornøyd med er at vi har snudd en regjering som i utgangspunktet var negativ til private barnehager, til at de nå er positive.
Det sier Høyres barnehagepolitiske talsperson 147 dager etter at offentligheten først fikk vite om forhandlingene, og 1 dag etter at politikerne kom i havn med den mest grunnleggende etappen i seilasen.
Les også: –Enighet om nytt barnehageforlik
Jønnes fortsetter med å ramse opp tre ting som har vært viktig for at det største av partiene på borgerlig side skulle gi sin tilslutning til avtalen:
- Likebehandlingsprinsippet skal videreføres i loven.
- Familienes valgfrihet skal bestå.
- Kommunen skal ikke få for mye makt, verken over foreldrenes valg eller barnehagene.
– Det ble ikke kommunal forkjøpsrett, begrenset antall år for tilskudd – og heller ikke nedtrekk av plasser, sier hun.
Den videre prosessen
Avtalen mellom Ap, Sp, H, V, KrF og Pasientfokus er på syv sider.
– Nå synes jeg det er veldig mye bra i den, men når man skal forhandle om brede forlik, så må alle gi noe. Jeg synes vi har kommet langt på vei, og så er det viktig å huske at dette var første etappe. Nå forutsetter jeg at regjeringen leverer en høringstekst som er i tråd med den enigheten vi har forhandlet fram, sier Jønnes til barnehage.no – kort tid før fasiten på akkurat det spørsmålet foreligger, i form av Kunnskapsdepartementets høringsbrev.
Den videre gangen i prosessen mot ny barnehagelov, forklarer stortingsrepresentanten slik:
– Nå har vi forhandlet fram en avtale som skal ligge til grunn for høringsnotatet som regjeringen sender ut i dag. Når det har vært på høring frem til jul, skal vi partiene sette oss ned og se på høringsuttalelsene. Da blir det en forhandlingsrunde nummer to. Det ligger i avtalen.
Jønnes sier hun særlig er spent på tilbakemeldingene på pensjon, siden man her ikke har landet på modell, men ber om tilbakemeldinger på to alternativer.
– Så får vi se hvor langt vi kommer på det, og så skal regjeringen legge fram en lovproposisjon. Som vi på Stortinget skal behandle før sommeren. Det er to store jobber som gjenstår, men jeg er veldig fornøyd med at vi har fått på plass noen viktige prinsipper og seiere som utgangspunkt for videre arbeid. Høyres mål er å lande et bredt forlik, fordi det er det som kan skape mest ro og forutsigbarhet i sektoren.
– Veldig bredt flertall
Per nå har de seks partiene bak avtalen 124 av 169 representanter på tinget.
– Det er et veldig bredt flertall, og sentrum av norsk politikk, så hvis vi klarer å holde på det, så er det veldig bra og viktig for hele barnehagesektoren. Det må være et klart mål, sier hun.
Det er først og fremst innretning på drifts- og pensjonstilskudd som nå skal høres.
– Men helheten skal også høres. For barnehagene er det jo summen av det som kommer inn, som skal dekke utgiftene. Avtalen vi har inngått innledes med en viktig setning, påpeker Jønnes – og refererer da til:
«Partene er enige om at forslaget skal legge til rette for god barnehagedrift, at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi».
– Vil barnehagene få bedret sin økonomi som følge av denne enigheten?
– Nå har vi forhandlet om det overordnede rammeverket, og så vil det alltid avhenge av sittende regjering å legge tilskuddssatsene på et fornuftig nivå, i de årlige statsbudsjettene. Det kommer ikke penger på bakgrunn av enigheten, men dette er rammeverket for finansieringen. For Høyre har det vært viktig å få inn den setningen med sunn og bærekraftig økonomi, for det er ikke tvil om at det er sterke krefter og politikere som mener barnehagene bare skal få dekket utgifter nærmest på krona. Da blir det ikke noe igjen til investeringer i kunnskap og bygg.
– Tonje Brenna sa i 2021 at private barnehager burde ha et overskudd på 3-5 prosent. En privat barnehage er helt klart en bedrift, som må ha overskudd for å drive. Den forståelsen sitter langt inne blant noen, men den forståelsen har vi klart å skape hos de partiene som nå står bak denne avtalen. Derfor er den setningen så viktig. Den handler om selve grunnlaget for å kunne drive en barnehage med kvalitet i innholdet og gode forhold for de ansatte.
– Nytt, riktig og klokt
Jønnes er også tilfreds med at en annen grunnleggende viktig setning, kommer som nummer to i avtaleteksten.
«Partiene er enige om at prinsippet om likebehandling av kommunale og private barnehager skal ivaretas i loven.»
– Men noe i avtalen er nytt: At en kan ha ekstra satsinger i noen barnehager. Samtidig er det sånn at forskjellsbehandling skal være saklig begrunnet. Det kan handle om å opprettholde en barnehage på en øy eller i en bygd langt unna – eller om ekstra satsing i levekårsutsatte områder. Det tror jeg er riktig og klokt, forutsatt at en privat barnehage i samme situasjon eller område, behandles på samme måte. Så lenge dette håndheves riktig, så tror jeg det er veldig fornuftig.
– Så om for eksempel Oslo kommune styrker bemanning i levekårsutsatte områder, så slipper kommunen å smøre tilsvarende tilskudd tynt ut over alle private barnehager?
– Ja. Samtidig skal private barnehager i de samme områdene få det samme som de kommunale. Dette er rasjonelt og fornuftig, og gjelder også i veldig mange distrikter, enten det handler om levekår eller opprettholdelse av barnehagetilbud i veldig grisgrendte strøk.
Et annet element Jønnes trekker fram, er når det innføres nye krav som medfører økte kostnader, så skal private barnehager ha samtidig finansiering:
«Nye krav skal finansieres fra det tidspunktet kravene får virkning for private barnehager.»
– Også her har kommunene en veldig viktig rolle. Men dette vil sette de private barnehagene i stand til å levere raskere, ettersom de ikke får den økonomiske ulempen med at alle tilskudd er beregnet ut fra to år gamle regnskapstall, hvis det for eksempel en gang skulle komme en skjerpet bemanningsnorm, eller nye krav knyttet til mat.
Dessuten peker hun på at private barnehager skal sikres tilskudd i henhold til nasjonale normer, også i tilfeller der kommunale barnehager ikke innfrir disse.
Mer systematisk kontakt
– En annen kjempeviktig stor seier, som jeg tror vil ha noe å si både for kommunale og private barnehager, er avtalens innhold om dimensjonering og nedtrekk. Nå sier teksten helt tydelig at vi ikke innfører mulighet for kommunalt styrt nedtrekk av plasser i private barnehager, men at kapasitetsjustering skal skje i samarbeid. Det mener jeg er viktig for alle parter. Vi har mange eksempler på kommuner som involverer både private og kommunale barnehager i planlegging, kompetanseheving og så videre. Tettere samarbeid er til alles beste, og nå blir det mer systematisk kontakt i de kommunene som ikke har hatt det til nå, fortsetter Jønnes.
Nå forutsetter hun et høringsnotat i samsvar med det flertallet av partiet på Stortinget har blitt enige om, og så er hun spent på tilbakemeldingene fra sektoren.
– Det er sikkert ikke alle som er enig i alt. Derfor er det viktig å komme med høringsuttalelser, ikke minst om man på noen områder ikke tenker at høringsnotatet er i tråd med den enigheten samarbeidsavtalen mellom partiene gir uttrykk for.
Da Kunnskapsdepartementet sendte regjeringens forslag til nye regler på høring i fjor høst, kom det inn over 3500 høringssvar. Departementet skriver selv av noen av forslagene fikk støtte, mens andre møtte sterk motstand.
Høyres barnehagepolitiske talsperson oppfordrer til å benytte muligheten til å bli hørt med konstruktive tilbakemeldinger, også nå.
– Innspillene fra sektoren blir viktig. Det kom uhorvelig mange høringsuttalelser sist. Så håper jeg at de som skal sende uttalelser nå ser positive ting i det vi foreslår. Høringsinnspill er uansett et viktig verktøy for oss når vi skal jobbe videre med dette. Det er de som er ute i sektoren som ser og vet hvordan nye regler vil påvirke egen bedrift og egen barnehage, slår Kari-Anne Jønnes fast.