En barnehagesektor i trøbbel

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Barnehagesektoren er en sjelden fugl i norsk næringsliv. Ingen andre private velferdssektorer er finansiert og styrt på samme måte.

Vi anbefaler alle eiere av små og store barnehager å ta en grundig gjennomgang av situasjonen for sin egen virksomhet. Vurder hvordan nytt lovverk vil prege markedet i kommunene der man har barnehager. Se etter handlingsalternativer for gevinstrealisering. 

I verste fall er investeringen tapt, og eneste mulighet er å legge ned virksomheten.

La oss ta et kort tilbakeblikk.

Gjennom hele 1990-tallet var mangel på barnehageplasser en viktig politisk sak. Lav barnehagedekning hindret økt kvinnelig yrkesdeltakelse. Barnehagemarkedet var preget av mangel på barnehageplasser, og de få som var tilgjengelig var for dyre for mange familier. Samtidig vokste det raskt frem et svart dagmamma-marked som ble løsningen for mange familier.

I 2003 ble det som senere er kalt «Barnehageforliket» vedtatt. I forliket var det en klar forutsetning at kapasiteten skulle bygges ut ved hjelp av private aktører. Godt hjulpet av ordninger som lån i Husbanken, kapitaltilskudd m.m ble sektoren raskt bygget ut, og rundt 2014 fikk Norge full barnehagedekning. Barnehager var blitt et velferdsgode, tungt finansiert av staten, lav foreldrebetaling og tilgjengelig for alle småbarnsfamilier.

Sektoren utviklet seg i mange retninger med et stort mangfold på eiersiden. Barnehageeiere bestod av alt fra multinasjonale investormiljøer, stiftelser, menigheter, enkeltpersoner, studentsamskipnader, boligbyggelag etc. Noen har skapt store formuer, særlig knyttet til eiendommer, mens andre sliter med å få til en sunn drift. Bare i 2022 ble over 100 private barnehager nedlagt.

De senere årene har ulike regjeringer satt søkelys på at sektoren trenger et nytt regelverk som ikke er rettet inn mot kapasitetsutvikling, men som ivaretar kommunenes ønske og behov og å ha mer kontroll med styring og finansiering av sektoren.

Siden 2018 har det blitt vedtatt både bemanningsnorm og kutt i pensjonstilskudd, noe som har lagt et stort press på marginene i sektoren. Og nå altså lovforslaget som har vært på høring. Der foreslås det å gi kommunene omfattende hjemler som gir kommunene mer eller mindre full kontroll på finansiering. Blant annet at kommunen kan redusere godkjente plasser i private barnehager og at de kan lage lokale forskrifter for hvordan barnehagene skal finansieres.

Private barnehager er på vei bort fra å operere i et marked, og over til å bli leverandør av en universell kommunal velferdstjeneste.

Barnehagesektoren er en dyr velferdsordning for Norge. Totalt bevilger staten 27 milliarder kroner til private barnehager hvert år. Men presset på økonomien i barnehageselskapene er hard.

Andelen private barnehager som oppnår overskudd har gått ned de siste årene. I 2022 var denne andelen 59 prosent, som er 5 prosentpoeng lavere enn året før. Til sammenligning gikk 68 prosent av de private barnehagene med overskudd i 2018. (Kilde: SSB 20.11.2023)

Tallene som SSB la frem i november 2023 viser at på to år er driftsmarginen for sektoren som helhet redusert fra 3,9 til 1,7 prosent.

Hva betyr dette for de som er eiere av små og store barnehager? Hva bør de gjøre nå?

En barnehageeier har få muligheter til å kompensere inntektsbortfall med andre inntekter. Dette setter barnehageloven en stopper for ved at det er forbud mot å ha andre inntekter enn tilskudd og foreldrebetaling i et barnehage-AS. Og ja- loven krever også at alle barnehageselskaper skal organiseres som et eget AS.

Selve barnehageeiendommen kan ha stor verdi for eieren. Eiendom har hatt en stor verdiøkning de siste 20 årene. Problemet med å realisere verdien på eiendommen er todelt. For det første er ofte bruksretten til eiendommen knyttet til barnehageformål. Det er altså ikke en selvfølge at en barnehageeier kan legge ned barnehagen og starte annen næringsvirksomhet på eiendommen. De største barnehageeierne har sett dette allerede, og har solgt sine eiendommer for flere år siden.

Videre er problemet for barnehageeierne at markedet for kjøp og salg av barnehager nærmest er dødt. Tidligere var dette et livlig marked med små og store aktører med vekstambisjoner. Det er nok ikke mange kapitalsterke miljøer som i dag tenker at vekst i barnehagemarkedet er en god idè. Til det er risikoen for stor, og regjeringen har slik sett allerede oppnådd en av sine målsettinger – at norske barnehager ikke skal være interessant som investeringsobjekt.

Mange barnehager er også beheftet med gjeld. Dette kan være lån i Husbanken i forbindelse med etablering av barnehagen, men mange barnehageeiere har også tatt opp betydelige lån i forbindelse med rehabilitering av bygningsmasse og uteområder. Ved en reduksjon av antall godkjente plasser, og dermed inntektsbortfall, vil nok mange barnehageeiere ha store utfordringer med å betjene sin gjeld.

Tar vi også med prognose om lavere befolkningsvekst de neste årene, ser fremtiden mørk ut for mange eiere av private barnehager.

Handlingsrommet for restrukturering av virksomheten er fortsatt til stede, men handlingsrommet blir mindre og mindre og antagelig nærmest ikke-eksisterende når det nye lovverket trer i kraft.