Sentralt er fagforeningene for, men grasrota protesterer

Noen eksempler:

• Fagforbundets medlemmer i Asphaugen friluftsbarnehage støtter ikke forslaget om endring av styring og finansiering av barnehagesektoren. De er opptatt av at foreldre skal ha mulighet til å velge den barnehagen som de har tillit til – ikke den kommunen mener de skal bruke. Og tar til orde for mindre forskjellsbehandling. 
• Deltas medlemmer i Kringla Friluftsbarnehage AS peker på at forslaget om å gi kommunene adgang til å kutte plasser i private barnehager, medfører usikkerhet og utrygghet i tillegg den som alt fins fordi barnetallet for en liten nisjebarnehage kan variere fra år til år. De ønsker nasjonalt styrte minimumssatser for tilskudd.
• Utdanningsforbundets medlemmer i Soltun barnehage SA ser risiko for at kommuner kan forskjellsbehandle barnehager og barn som følge av avvikling av nasjonale regler for økonomisk likeverdig behandling. Sammen med at kommunene kan kutte private plasser uavhengig av søkertall, kan dette svekke forutsigbarhet for ansatte og sette lønns- og arbeidsvilkår under press, advarer de.

Støtter vurderingen

Dette står i kontrast til høringssvaret fra sentralt hold hos Utdanningsforbundet, hvor det heter at «Utdanningsforbundet støtter departementets overordnede vurdering om at kommunen, som ansvarlig for barnehagetilbudet, bør få flere styringsvirkemidler slik at den har mulighet til å føre en mer enhetlig barnehagepolitikk på tvers av kommunale og private barnehager.»

Riktig nok er ikke svaret fritt for verken bekymringer og forbehold, men grunnholdningen til flere av lovendringene som foreslås, må sies å være positiv.

Sentralt i Fagforbundet er man også positive, «til at høringsforslaget gir kommunene flere styringsmuligheter og anledning til å sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunale og private barnehager».

Det tydeliggjør kommunens rolle som ansvarlig for et helhetlig barnehagetilbud, mener LO-forbundet.

Også Delta «støtter regjeringens intensjon og hovedretningen i forslaget som er på høring», og mener kommunene trenger riktig verktøy for å drive god styring av både private og kommunale barnehager.

Alle sider av bordet?

Men ikke alle fagforeninger ser likedan på saken. LO-tilhørende Skolenes landsforbund har kritisert regjeringens forslag til ny finansieringsordning, som de mener vil føre til økt byråkrati og flere konflikter – og dermed bidra til at midler blir brukt på annet enn barna.

Det samme har Lederne, som rett nok mener dagens finansiering av private barnehager er moden for revideringer – men som ikke kan støtte endringsforslag de mener vil rokke ved et helt arbeidsmarked, den enkeltes arbeidsplass og ikke minst tilbudet til foreldre og barn.

«Våre medlemmer og tillitsvalgte reagerer på høringsnotatets mange forslag med undring», skriver ansattorganisasjonen, som blant annet stiller spørsmål ved om kommunen bør overstyre foreldrenes ønsker og om kommunen bør sitte på alle sider av bordet i barnehagespørsmål.

Også internt hos organisasjonene som har tatt standpunkt for regjeringens forslag, finnes - som vi har vært inne på - ulike og motstridende syn.

I Sola barnehage, har for eksempel en samlet personalgruppe bestående av 7 medlemmer fra Utdanningsforbundet og 5 medlemmer fra Fagforbundet sendt inn og stilt seg bak følgende, får Barnehage.no bekreftet fra tillitsvalgte:

Felles kommunikasjon

Etter høringsfristens utløp, har både Fagforbundet, Delta og Utdanningsforbundet forsvart sine standpunkt, til tross for at både andre fagforeninger og en rekke statsforvaltere og kommuner, advarer mot det regjeringen foreslår. 

I et felles debattinnlegg hos Tv2.no gjør trioen det klart at de står sammen om ny barnehagelov. Fra arbeidsgiversiden har PBL (Private Barnehagers Landsforbund) samme sted svart med å beskrive løsningene som gale, tross gode intensjoner.

Men hvordan forklarer de tre fagforeningene, at de at de har et annet syn enn egne medlemmer, på tema som særlig omhandler arbeidsplassene til sistnevnte? 

Hos Fagforbundet svarer May Britt Sunndal, som er yrkesseksjonsleder for kirke, kultur og oppvekst, og som sitter i politisk ledelse.

– Vi organiserer over 30.000 ansatte i kommunale og private barnehager, og vi er opptatt av at alle de skal ha et best mulig utgangspunkt for å gjøre sin jobb uansett hvor de jobber. Derfor jobber vi for et godt og likeverdig barnehagetilbud der man har en tilstrekkelig bemanning og gode lønns- og arbeidsvilkår, begynner hun.

Handlingsrom lokalt 

– Regjeringas forslag tydeliggjør kommunenes ansvar i å skape et helhetlig barnehagetilbud og det gir lokaldemokratiet og arbeidslivets parter lokalt større handlingsrom til å organisere et godt tilbud til barna. Det mener vi i Fagforbundet er positivt. Vi er glad for at det kan stilles sterkere krav til bemanning og pedagogisk bemanning i barnehagene, og at kommunen skal kunne legge vekt på ansattes lønns- og pensjonsvilkår i beregningen av tilskudd til de private barnehagene, fortsetter Sunndal.

– Hvor sikre er dere på at bemanningen faktisk blir bedre av at kommunene kan stille sterkere krav til bemanning, hvis det er kommunene selv som må betale for bemanning ut over minstesatsene?

– Dette vil da være en politisk prioritering og noe befolkninga kan påvirke gjennom valg. Det blir viktig framover å synliggjøre behovet for bedre bemanning i barnehagene som kan gi de ansatte bedre tid til å planlegge og gjennomføre et godt barnehagetilbud til barna.

Stor debatt i mange år

På spørsmål som

• «skjønner ikke ansatte i private barnehager sitt eget beste, hvis de går imot regjeringens forslag til nye regler?»
• «spiller det noen rolle at statsforvaltere og kommuner advarer mot forslag som dere går god for?»
• «spiller det noen rolle at også Lederne og Skolenes landsforbund har innvendinger?»

velger Fagforbundet å svare generelt.

– Det har i mange år vært stor debatt rundt framtidig organisering av barnehagesektoren og vi er opptatt av saklig og ryddig informasjon om de foreslåtte lovendringene. Fagforbundet følger nøye med og diskuterer alle innspill og innvendinger som kommer med våre tillitsvalgte ute i organisasjonen, og det vil vi fortsette med. Barnehagesektoren trenger mer helhetlig styring i årene framover for å dimensjonere tilbudet og ivareta alle barnehageansatte på en god måte, det kommer til å være en viktig prioritering for Fagforbundet, forklarer Sunndal.

Fra Delta har Barnehage.no hittil ikke mottatt svar på våre spørsmål, som i tillegg til de nevnte også omfattet en oppfordring om å vise til et element ved høringsforslaget som man mener vil bedre situasjonen for egne medlemmer i private barnehager.

Utdanningsforbundet har takket nei til å medvirke. 

Blant mindretallet

På Kunnskapsdepartementets nettsider kan man se og søke blant 3598 høringssvar som har kommet inn til regjeringens pågående arbeid for å få på plass nytt lovverk for styring og finansiering av norsk barnehagesektor.

Blant disse framstår støtteerklæringene i mindretall, og frarådningene i flertall, særlig når det gjelder kommunes rett og plikt til å lage lokale regler, og mulighet til å skru ned kapasiteten i de private barnehagene.

Av dem som ser utfordringer ved departementets konkrete forslag, er blant annet faginstansen Utdanningsdirektoratet.

Her kan du lese Deltas høringssvar.

Her kan du lese Utdanningsforbundets høringssvar.

Her kan du lese Fagforbundets høringssvar.