DEBATT
Styrerassistent Camilla Molvær i Plassebakken barnehage SA forteller om en helt spesiell mail.
Foto: Maria Ulstein Ellefsen
«Ikke glem at dere er uvurderlige!»
Teksten fra en takknemlig barnehagepappa ga de ansatte nytt mot til å «holde stø kurs» da det stod på som verst.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Det å jobbe i barnehage er både meningsfullt,
variert og lærerikt, men noen dager kan det være utfordrende å stå i stort
arbeidspress og emosjonelle belastninger. Dette kjenner vi ekstra på når vi i
perioder har stort sykefravær og vikarene er få. Personalet strekker seg i alle
retninger, men med færre hender er det ikke til å unngå at barnehagetilbudet
blir noe annet enn vi ønsker. I spesielt harde tider er det lett å miste både
mot og engasjement, selv om vi vet at vi har verdens viktigste jobb! Da kjennes
det godt å få noen støttende ord fra de som fortrolig leverer barna sine til
oss hver eneste dag.
Slik som denne e posten som kom tikkende inn en vinterdag
fra en takknemlig pappa. En dag da mye så mørkt ut, ikke bare på grunn av kulde
og vintermørke, men fordi de fleste i personalgruppen var nokså utslitte og
demotiverte. Ordene fra pappaen ga oss nytt mot til å «holde stø kurs» da
det stod på som verst.
Vi har lyst å dele denne lille «livreddende»
teksten med flere dyktige kolleger der ute. Vi er sikre på at det er mange
barnehagefolk som kan ta til seg det pappaen skriver her:
«I lys av at barnehagen står ovenfor utfordringer
og en «bemanningskrise», for å bruke barnehagen sitt eget uttrykk,
ønsker jeg å si noe. Alle er vel enige i at det er helt naturlig at alle
arbeidsplasser har sine utfordringer, og når de står på som verst, er det like
så naturlig at det knirker litt ekstra, noe som påvirker både forholdet mellom
de ansatte og motivasjonen. Dette påvirker jo også oss foreldre siden vi må
hente tidligere, planlegge bedre og så videre. Jeg kan så klart ikke
snakke for alle foreldre i barnehagen, men jeg vil at dere skal tenke over noe.
Så og si hver eneste dag, kommer mine barn hjem og
sier de har storkost seg i barnehagen! Jeg får
høre alle de morsomme og kjekke påfunnene som har skjedd. Alt i fra det
kreative som å klippe, lime og male, til å gå turer på fjellet og i
skogen. Dere gir en trygghet, et rom å utfolde og utvikle seg på,
og ikke minst et sted hvor barna (i hvert fall mine) føler seg som hjemme. Jeg
ser når jeg leverer at de ønsker å være i barnehagen - og det er ingen andre enn
dere ansatte sin fortjeneste!
Det er fort gjort at hverdagen går i sin vante
gang og at det positive ikke alltid får skinne like sterkt, men det er så mye
positivitet og glede som blir med barna hjem! Så ikke glem at rollen dere har i
barnas liv er uvurderlig, og at de gleder seg til å se dere - hver dag! De er utrolig
glade i dere! Det syns jeg er noe å tenke over ... ikke bare nå, men ellers
også.
Så skal vi foreldre, sammen med dere, klare å
humpe oss igjennom denne tiden - det er bare litt dugnadsånd, det!»
Barnehage er en pedagogisk virksomhet for barn
frem til opplæringspliktig alder. Vi ønsker selvsagt ikke å dele denne teksten
for å fronte at barnehagen skal drives på «dugnad». Det er heller ikke et mål å
fronte at foreldre ikke har lov til å bli frustrerte eller oppgitte når sykdom
gjør at barnehagedagen ikke alltid går slik vi planlegger. Det har vi
forståelse for!
Vårt ønske med å dele teksten er først og fremst for å minne
oss selv på at innsatsen vi gjør i arbeidet med barna, faktisk har en innvirkning!
En innvirkning som ikke alltid er like lett å få øye på når man jobber med barn
og mennesker, og i alle fall ikke når man i perioder jobber litt i motbakke.
«Det er bare litt dugnadsånd, det!», oppmuntret pappen, og det fungerte rett og slett som
en god klapp på skulderen for oss, og hjelp til å senke skuldrene. Det ga oss nytt
overskudd til å lete etter alle de meningsfulle, varierte og lærerike øyeblikkene
vi kan erfare hver eneste dag i barnehagen. Vi er tross alt omkranset av spontanitet,
iver, undring, utforsking, omsorg og pur glede, og det er en drivkraft i det
som vi ikke må glemme. Det ligger der, rett foran oss, og denne gangen var det
en pappa som hjalp oss med å se det.
Så kan vi selvsagt håpe at den nye statlige
veilederen om tilstrekkelig bemanning i barnehagen (mars 2025), kan være med å klargjøre
hva som kreves av bemanning i barnehagene. Det hjelper ikke at regjeringen
bevilger 800 millioner kroner for å styrke bemanningen, når flere kommuner
bruker de ekstra midlene til å tette andre hull i kommunekassen. Kommunene må
bruke midlene slik de er tenkt, slik at ikke alle de uvurderlige menneskene i
verdens viktigste jobb vurderer å finne seg et annet virke.
Det har vi ikke råd
til!