- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Det
oppleves godt å bli anerkjent for at jobben vi gjør i barnehagen er krevende.
At vi trenger høyere bemanning, og at vi har for lite ressurser, og så videre.
Jeg trenger ikke ramse opp mer om alt vi ikke har, og at vi alle er utslitt og
fullstendig på felgen.
Jeg opplever likevel at det ensidige fokuset på alt som
er vanskelig, i sosiale medier, konvensjonelle medier og fra fagforbund og
flere, setter barnehagene i et dårlig lys – at folk er slitne, at de vil ut av
yrket. En professor på min masterutdanning ved USN sa det rett ut: Dette er den
største utfordringen for rekruttering. Universitetene over hele landet sliter
med å rekruttere studenter til barnehagelærerutdanningen. Er det så rart? De
leser også det som skrives – igjen og igjen.
I Åsen
barnehage har vi ansatt flere studenter som går på videregående og som snart
skal ta et yrkesvalg. De sier det samme: Det ensidige fokuset på de negative
sidene ved barnehageyrket påvirker både dem og vennene deres til å velge andre
utdanninger. Det er forståelig, men også alvorlig. Vi roper etter flere
ressurser, men risikerer samtidig å svartmale yrket så mye at vi skremmer bort
dem vi trenger. Helt ærlig, vi setter oss selv i sjakk matt.
For ja,
jobben er krevende. Det er ikke for alle. Jeg kunne for eksempel aldri vært
rørlegger, tømrer, renholder eller elektriker – jeg har rett og slett ikke
kropp til det. Alle yrker er ikke for alle.
Savner nyansert debatt
Det
snakkes ofte om at «1 av 3 barnehagelærere forlater yrket» – men
hvorfor vinkles det ikke heller som at 2 av 3 blir? For det gjør de.
SSB viser
at 65 prosent fortsatt er i barnehage etter 10 år, og blant nyutdannede er det
omtrent 7 av 10 som fortsatt er der. Hvorfor det? Det burde vi snakke mer om.
Jeg mener ikke at vi skal slutte å kjempe for de viktige sakene. Jeg er stort
sett enig i det meste, men vi må slutte å snakke oss selv helt ned. Vi må
balansere debatten. Kan det være at hvis vi fokuserer på det som faktisk
fungerer, så tiltrekker vi oss flere som faktisk vil og kan jobbe i barnehage?
Kan det også påvirke frafall i yrket? Jeg opplever at flere av mine ansatte
føler seg tynget av å lese alle de negative artiklene om hvor belastende jobben
deres er. Man blir det man leser – det påvirker, og det tar energi.
Og til
sammenligning: Det er mange yrker som har høyt frafall. Detaljhandel: 43
prosent. Bygg og anlegg: 38 prosent. Frisør- og velvære: 25 prosent.
Kommunehelse og -omsorg: 21 prosent. Dette viser FAFO-rapport 2024:02. Vi hører
til tider snakk om kriser i disse yrkene, men hvorfor er vi i barnehagene
alltid på forsiden? Jo, og ja – jeg vet det er fordi vi må ha mer bemanning og
mer ressurser, men vi må samtidig klare å nyansere oss slik at dette korthuset
ikke faller sammen. Hvem skal ellers ivareta barna? Det må være oss som både
har kompetanse og erfaring. Barnehagene kan ikke drives av ufaglærte.
Vi må
tørre å ha en mer nyansert debatt. Jeg forsøker å balansere behovet for økt
bemanning – som vi absolutt trenger – med et like viktig fokus på god ledelse,
et godt faglig utviklingsarbeid, trivsel, humor og psykologisk trygghet på
jobb. Vi må skape en kultur som holder folk i yrket, og da må vi også
fremsnakke det. Jeg vet at mange barnehager opplever at det er fullt mulig å
lykkes innenfor de rammene vi har, selv uten styrket bemanning, men jeg tror
det krever at man gjør noen harde prioriteringer og velger bort noe som ikke
rammer barna.
Styrket bemanning virker
La meg
bare stadfeste en gang for alle: Ja, styrket bemanning virker. Drammen kommune
har tatt flere gode grep og gjort tiltak for å undersøke effekten av å sette
ekstra ansatte i to av sine barnehager. I Åsen barnehage har vi siden august
2023 deltatt i en politisk villet pilot med styrket bemanning. I denne perioden
har vi opplevd at styrket bemanning har gitt stor gevinst – både for barna, de
ansatte og foreldrene. Med tettere og tidligere oppfølging får vi fanget opp
utfordringer før de utvikler seg, noe som forebygger behovet for mer omfattende
spesialpedagogisk hjelp. Vi omrammer altså flere barn innenfor det
allmennpedagogiske tilbudet. Vi ser også at vi oftere får organisert i mindre
barnegrupper, som bidrar til mer ro, struktur og kontinuitet i hverdagen. Det
gir igjen bedre forutsetninger for gode lekesituasjoner, med nok voksne til å
være tett på.
Vi
opplever også at arbeidspresset reduseres, det blir mer tid til faglig arbeid,
og personalgruppen opplever økt trivsel, motivasjon og mestring. Det har gitt
mindre slitasje og lavere fravær. Styrket bemanning gir også bedre tid til
samarbeid med foreldrene, med mer rom for dialog og relasjonsbygging – noe som
igjen gir økt trygghet og tillit mellom hjem og barnehage.
Samtidig
vil jeg hevde at styrket bemanning i seg selv ikke er nok. Åsen barnehage
skiller seg ut fra de andre pilotene som har vært gjennomført i flere norske
kommuner når det gjelder sykefravær. I 2024 hadde Åsen barnehage det laveste
sykefraværet blant de kommunale barnehagene, med 5,5 prosent. Gjengs over i
pilotene har man ikke sett en reduksjon i sykefraværet. I en bydel i Oslo steg
faktisk sykefraværet etter at de fikk styrket bemanning.
Lykkes faglig
Hvordan
har Åsen barnehage fått til et så lavt sykefravær?
Her skal
Drammen kommune ha kred. Kommunalsjef og virksomhetsledere har inngått
samarbeid med fagmiljøene ved Universitetet i Sørøst-Norge, Pål Roland (UiS) og
STYD. Det har gitt Åsen barnehage gode forutsetninger for å drive
barnehagebasert kompetanseutvikling i egen barnehage. Vi har lagt vekt på
psykososial trygghet og VI-fellesskapet i ansattgruppa. Det har gitt et
VI-fellesskap i barne- og foreldregruppa. Vi står på samme lag – vi klarer det
sammen.
Så er det også sånn at trivsel, humor og glede på jobb alltid er nummer
én hos oss. Når det ligger som fundament, har vi kunnet jobbet godt faglig med
kompetanseheving i forhold til voksenrollen – det å være «en sensitiv voksen»
(STYD). Vi har jobbet med Drammen kommunale barnehagers uttalte mål om å ha inkluderende
og dynamiske lekemiljøer. Disse satsingsområdene har ført til stor endring av
våre lekemiljøer, og det har ført til en endring i måten vi møter barna på. Vi
opplever at vi lykkes faglig, selv om vi også kjenner på at noen dager og uker
går vi ett skritt tilbake, fordi vi blir rammet av en runddans av
virussykdommer.
Så må jeg
passe meg selv her, så jeg ikke setter meg selv i sjakk matt. Tross styrket
bemanning ser vi at bemanningen ikke alltid strekker til i yttervaktene. Når
klokka nærmer seg 16:00, kan det skje at én voksen står alene med 12–14 barn på
de store avdelingene. Dette er langt unna intensjonen i den nasjonale
veilederen, som sier at bemanningen skal være tilstrekkelig gjennom hele dagen
– selv om vi har styrket bemanning. Det sier jo litt.
Målrettet satsing
Styrket
bemanning i den grad vi nå har sett i piloten, kommer ikke til å bli
gjennomført i Drammen kommune. Pilotene i Åsen og Ebbestad barnehage avsluttes
etter sommeren.
Det vil koste over 100 millioner kroner å innføre tilsvarende
bemanning som Åsen og Ebbestad nå har hatt i alle barnehagene i Drammen
kommune.
Staten har gitt kommunen 10,3 millioner. Det sier seg selv at dette er
midler av svært liten størrelsesorden. Skal de ha effekt, må de rettes mot de
barna og barnehagene som har størst behov. Det har også politikerne forstått.
Denne uka valgte Hovedutvalget for oppvekst og utdanning å gjøre vedtak om å
bruke midlene fra staten til en målrettet tildeling til barnehager i
levekårsutsatte områder, og barnehager med høy andel barn med ulike tilretteleggingsbehov.
Jeg applauderer dette. Ved å spisse pengene på denne måten, vil de gi effekt.
De barna som trenger det mest, vil bli prioritert.
Kompetansesenter
Jeg vil
også gi skryt til egen arbeidsgiver. Drammen kommune har også valgt å satse
strategisk: Kommunen er i ferd med å etablere et nytt kompetansesenter innen
oppveksttjenester, med mål om å styrke kvaliteten i tjenestene for barn og
unge.
Bakgrunnen er politiske vedtak og føringer – i handlings- og
økonomiplanen for 2025–2028 ble det avsatt midler for å opprette et
kompetansesenter for barnehage, skole og forebyggende tjenester, nettopp for å
sikre høy kvalitet, fremme tverrfaglig samarbeid og samle spredte ressurser i
ett felles senter. Kompetansesenteret planlegges organisert som en egen enhet
med egen ledelse, hvor relevante fagressurser fra ulike tjenester samles for å
styrke faglig kompetanse og sikre bedre samordning på tvers av oppvekstfeltet.
Et av formålene med kompetansesenteret er å ha kontakt med kompetansemiljøer
for å hente inn ny kunnskap, og ha jevnlige fagsamlinger for ansatte på tvers
av barnehager, skoler, helsestasjon, barnevern osv., slik at man sprer god
praksis og lærer av hverandre. Dette må jeg bare heie på! Her skal direktør for
oppvekst og politikerne ha skryt.
Verdi og lykke
Så vil jeg
avslutte med det jeg begynte på. Jobben i barnehage er, tross alt, også helt
fantastisk. Jeg skal ikke ramse opp alt. Men i barnehagen opplever man en varme
og en nærhet til andre mennesker, som jeg tror få andre yrker kan måle seg med.
Man opplever at noen er glad for å se deg – hver eneste dag. Og de sier det. De
viser det. Du blir møtt med ekte glede og gjensynsglede, og du får muligheten
til å gjøre en forskjell i barns liv – en forskjell som kan bety alt for
barnets videre vei inn i skole og voksenliv.
Når du
sitter på kontoret ditt og sola skinner, står barnehageansatte med sola på
kroppen og ser på små mennesker som gleder seg over ting du kanskje ikke har
kjent på – eller tenkt på – siden du selv var et barn. Det gjør noe med deg.
Det gir en verdi. Det tilfører lykke.
La oss
snakke mer om det!
