Oddbjørg Edvardsen er førsteamanuensis, forfatter og forsker ved Politihøgskolen med vold og seksuelle overgrep mot barn som sitt spesialfelt. Hun jobber i dag med utvikling av den digitale kunnskapsplattformen til Barnas verneombud.
Oddbjørg Edvardsen er førsteamanuensis, forfatter og forsker ved Politihøgskolen med vold og seksuelle overgrep mot barn som sitt spesialfelt. Hun jobber i dag med utvikling av den digitale kunnskapsplattformen til Barnas verneombud.

BVO: Advarer mot å lukke «mulighetenes vindu»

Barnehagene skal bidra til å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Men hvordan kan barnehagen legge til rette for at barn vil fortelle, også om eventuelle vonde hemmeligheter?

Publisert Sist oppdatert

«Jeg hater deg! Jeg skal drepe deg! Jeg bryr meg ikke om hva du sier! Jeg bryr meg ikke om at jeg ikke får gå ut, jeg bryr meg ikke om at Mette er lei seg! Det er ikke min skyld! Jeg skal slå deg også og alle andre!!»

Petter truer, raser, roper og kaster leker i alle retninger.

Med denne praksisfortellingen innledet Kari Vold Jensen sitt innlegg under Arendalsuka tirsdag. Jensen er utviklingsleder i PBL, med sårbare barn som spesialfelt, og har vært sentral i arbeidet med satsingen Barnas verneombud helt siden starten.

Til miniseminaret på Arendal kino, kom hun sammen med Oddbjørg Edvardsen. Edvardsen har hovedfag i psykologi, har jobbet mange år i kommunal PP-tjeneste, og er i dag førsteamanuensis, forfatter og forsker ved Politihøgskolen med vold og seksuelle overgrep mot barn som sitt felt.

Sann historie

Historien over er sann, forteller Jensen.

– Den har to løsninger, og Petter har blitt møtt på begge disse måtene i barnehagen.

1) «Petter! Slutt, kom hit, nå må vi roe oss ned, sånn kan du ikke gjøre, dette er ikke greit. Sitt her til du blir snill og så kan du si unnskyld».

Petter raser videre, må passes på og stoppes gang på gang fra å løpe unna. Han roer seg etter en stund. Du snakker med Petter om hva som er rett og galt, før han får gå tilbake til barnegruppa.

Petter slår blikket ned, han er stille, har sammenbitte tenner og hikster litt. De andre barna får med seg alt som skjer. Jeg puster lettet ut. Det er viktig med tydelige grenser både for Petter og de andre i barnegruppa. Jeg håper det blir en stund til neste raseriutbrudd fra Petter. Den ungen er vanskelig.

Møtt på den gode måten

2) «Kom Petter, bli med meg så finner vi noe godt å spise på kjøkkenet. Jeg har en bok her også som jeg tror du liker. Jeg er ikke sint på deg.»

Sinneutbruddet stopper. Petter blir med. Han begynner å puste roligere, tygger på en eplebit og blar i bildeboka. «Går det bedre Petter?» Spør jeg rolig.

Han har tårer i øynene og nikker. «Fortell meg hva som skjedde Petter, hvorfor ble du så sint?

– Petter ble møtt på den gode måten av Torill. Torill ble Petter sin trygghet i barnehagen. Hun så ham med andre øyne, hun så at han strevde med noe. Torill opparbeidet seg stadig større tillit hos Petter og det viste seg at Petter har vært vitne til – og selv vært utsatt for – vold i hjemmet. Petter og familien fikk hjelp, sier Jensen.

Humanistisk verdisyn

– Fortellinga om Petter handler om et verdisyn i barnehagen, og i arbeidet som barnehagen gjør overfor alle barn. Som ligger til grunn for at vi skal kunne tilrettelegge for at barn skal kunne si fra til oss voksne hvis noe skjer dem som handler om vold og seksuelle overgrep. Et humanistisk verdisyn er selve forutsetningen for tilrettelegging rundt disse barna, sier Oddbjørg Edvardsen.

Tallet på barn som blir utsatt for vold og seksuelle overgrep, er langt større enn vi ønsker å tro. Man deler i ulike former (fysisk/psykisk/materiell) – og ulike alvorlighetsgrader.

Når det gjelder vold, er hun imidlertid klar på følgende:

– Aller vanskeligst er det for de barna som opplever vold hjemme. At deres egen mamma eller pappa enten slåss og utøver vold mot hverandre, eller direkte mot barnet. Det er ansett som like skadelig psykologisk for et barn å være vitne til vold mot mor eller far, som selv å bli direkte voldsutsatt.

– Nødt til å gjøre noe

Seksuell mishandling som voksne utsetter barn for, kan for eksempel være alt fra at voksne krenker barn ved at de må se på seksuelle handlinger voksne gjør, til at voksne voldtar barna fysisk.

– En av fem jenter utsettes for seksuelle overgrep i vårt samfunn, og en av 14 gutter forteller at de er utsatt for dette i løpet av sin barndom. Dette er enorme tall som vi er nødt til å gjøre noe med, sier Edvardsen og fortsetter:

– Ett av tre barn utsettes for vold fra sine omsorgspersoner, og cirka fem til åtte prosent er utsatt for grov vold som er så skadelig at det kan gå ut over deres liv og deres helse.

Desto viktigere er det at barnehagene oppfyller forpliktelsen de har til å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Viktige stikkord her, er trygge og kunnskapsrike ansatte.

Å lese barns uttrykk

– Det å lære seg å lese barns uttrykk, sånn som barnehagen i utgangspunktet er veldig god på, er viktig. Det å kjenne barn og kunne skjønne og forstå adferden deres gjennom lek, samspill, tegninger og fortellinger er en utrolig viktig kompetanse som sitter i barnehagene. For eksempel å kunne skille mellom hva som er normal utvikling i forhold til seksualisert lek, og hva vi skal være bekymret for, sier Edvardsen.

Dette sier rammeplanen

Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet, jf. barnehageloven § 22.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Hun arbeider nå med å utvikle Barnas verneombud sin digitale kunnskapsplattform for avdekking av vold og overgrep blant barn i barnehagen.

En del av dette, handler om «mulighetenes vindu». Om hvordan man kan gå fram for at barn skal ønske og få til å fortelle om det vanskelige. Hvordan man tilrettelegger for den viktige samtalen.

Misforstått bruk

Hun advarer om det hun kaller misforstått bruk av adferdsregulerende tiltak overfor barn som har det vanskelig, fordi det kan være med på å skade barnets tillit.

Det behøver ikke å være noen sammenheng mellom at et barn utagerer og at barnet er utsatt for vold eller overgrep, understreker forskeren. Men for de barna det gjelder, kan konsekvensene av å bli møtt på en måte som oppleves som straff, bli desto større, poengterer hun.

– Det er bra at barn får hjelp til å regulere seg. Men hvis du da blir grensesettende med pekefingeren, og barnet blir avvist, ignorert – får time-out eller blir sendt på gangen – slik noen forstår atferdsregulerende tiltak, kan det bli en ugjenkallelig opplevelse hos det barnet, sier Edvardsen.

– Det er ikke umulig å gjenopprette tillit. Men det tar lang tid. Å rasere tillit kan gå veldig fort, supplerer Jensen.

Gratis tilgjengelig for alle

I Arendal tirsdag, informerte også PBLs administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup om veien videre for satsingen på Barnas verneombud. En satsing som tidligere har skjedd i samarbeid med Stine Sofies Stiftelse, men som i sammenheng med koronapandemien har gått fra fysisk kursopplegg til heldigitalt kunnskapsmateriell utviklet av PBL i nært samarbeid med fagfolk fra Politihøgskolen, Statens Barnehus, Politiets voldsavsnitt i Bodø og Krisesenteret.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, sammen med Oddbjørg Edvardsen fra Politihøgskolen og Utviklingsleder i PBL, Kari Vold Jensen.</span>
Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, sammen med Oddbjørg Edvardsen fra Politihøgskolen og Utviklingsleder i PBL, Kari Vold Jensen.

– Vi jobber i en arbeidsgruppe med topp fagfolk som har stor og bred kompetanse på vold i nære relasjoner, forklarte utviklingsleder Jensen

– Gjennom langsiktig arbeid klarte vi å få to ganger fem millioner kroner over statsbudsjettet i 2020 og 2021. Så vi tenkte: hvorfor ikke gjøre dette gratis tilgjengelig for alle? Potensialet er stort. Det er cirka 5.500 barnehager og 280.000 barnehagebarn i Norge, sa Schjelderup.

Her kan du se opptak av seminaret.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Jørn-Tommy Schjelderup, Oddbjørg Edvardsen, Kari Vold Jensen, sammen med Trude Teige, som ledet seminaret under Arendalsuka tirsdag.</span>
Jørn-Tommy Schjelderup, Oddbjørg Edvardsen, Kari Vold Jensen, sammen med Trude Teige, som ledet seminaret under Arendalsuka tirsdag.
Powered by Labrador CMS