Pia Ve Dahlen deler villig av sin kunnskap om sjøstjerner, havedderkopper og smørsnegler for at barn og voksne skal få øynene opp for den magiske verdenen under vann.Foto: Kersti Kesper
– Det er så mye gøy der ute, men så aner vi ikke hva vi skal se etter
Marinbiolog Pia Ve Dahlen oppfordrer barnehager til å dra på oppdagelsesturer i fjæra. Her er hennes tips.
Pia
Ve Dahlen er brennende opptatt av alt som rører seg under havoverflaten. Og hun
deler villig av sin kunnskap om sjøstjerner, havedderkopper og smørsnegler for
at barn og voksne skal få øynene opp for den magiske verdenen under vann.
–
Smørsneglen finner du ofte hvis du løfter på tang og tare. De kan se litt ut
som mugne pannekaker. Det morsomme med disse sneglene er at de kan bli ganske
store og favorittmaten deres er selvfølgelig brødsvampen, sier hun muntert.
–
Brødsvampen er også en vanlig art. Den danner et skorpeaktig belegg og vokser
opp og rundt alt mulig rart. Dette er virkelighetens Svampebob!
– Tar
vare på det man er glad i
Den
engasjerte marinbiologen var en av foredragsholderne under konferansen
Forskerfrø 2023. Her snakket hun om alt det spennende som finnes langs
norskekysten, og kom med tips til hva barnehager kan se etter når de er på
oppdagelsestur i fjæra.
– Jeg liker
å si at jeg jobber med å ta vare på havet gjennom nysgjerrighet og utforsking,
sier Dahlen.
Hun driver
firmaet Lei en biolog som har knyttet til seg 150 biologer fra hele
landet.
– Vi jobber
etter tanken om at vi tar vare på det vi er glad i.
– Selv om Norge
har verdens nest lengste kystlinje, verdens største torskebestand, Europas
største tareskog og rundt 70 prosent av eksportinntektene våre kommer fra
havet, lærer barna skremmende lite om marinbiologi i skolen i dag, sier Dahlen.
Hun mener
det bør bli en endring på dette, for det er vanskelig å bli glad i noe man ikke
vet at finnes.
Marinbiolog Pia Ve Dahlen driver firmaet Lei en biolog. – Vi jobber etter tanken om at vi tar vare på det vi er glad i.Foto: Lars-Ivar Dale
Verdens
lengste dyr
– Det er så
mye gøy der ute, men så aner vi ikke hva vi skal se etter, sier Dahlen som har
skrevet boka «Verden under vann».
Annonse
Under
foredraget trakk hun frem flere eksempler på «ting du ikke visste at du lurte
på» om livet i havet.
Visste du
for eksempel at det lengste dyret man kjenner til heter kjempeslimorm og kan
bli opptil 60 meter lang?
–
Kjempeslimormen finnes overalt. Den er brun og har en nervegift i huden som den
skiller ut hvis den blir irritert, så selv om den kan se ut som en
sjokoladeklatt anbefales det ikke å putte den i munnen. Heldigvis er ikke
giften til kjempeslimormen så sterk, men den kan gi ubehag.
Dahlen
trekker også frem havedderkoppen, som er en av hennes favorittorganismer:
–
Havedderkoppen er så tynn at den må skvise fordøyelsessystemet sitt ut i beina,
forteller hun.
En annen art
hun vil at enda flere nordmenn skal bli klar over, er svarthåen – en liten hai
som er besatt med små selvlysende organ som gjør at den kan lyse i mørket.
– Vi har
altså selvlysende hai i Norge! sier marinbiologen entusiastisk.
Avgjørende
for livet på jorda
Havet rommer
ikke bare utallige spennende og fargerike arter. Livet på jorda er helt
avhengig av det.
Dahlen ber
tilhørerne i salen trekke pusten dypt fire ganger.
– Det første
pustet kan dere takke trærne for. Det andre kan dere takke tareskogen for. De
neste to pustene kan dere takke fytoplankton, planteplankton, ålegress og alt
det andre som bor i havet for.
– Mellom 50
og 80 prosent av alt oksygenet vi puster inn kommer fra havet, sier hun.
Oppdagelsesturer
i fjæra
Så hvordan
kan man sørge for at barn får kjærlighet til havet – slik at de ønsker å ta
vare på det i fremtiden?
– Den
langsiktige motivasjonen til å ta vare på noe må komme fra hjertet – og hodet.
Man må vite hva man skal ta vare på og så må man ha en emosjonell relasjon til
det. For min del kom kjærligheten til havet via marinbiologien, snorkling,
dykking og bading. Men det enkleste barnehager kan gjøre er å gå ut i fjæra.
Finn en liten poll og løft på steiner! oppfordrer Dahlen.
– Å la barn
få gå på oppdagelsesferd og lage små historier oppe i hodet sitt, er så viktig
for sjela og for den kjærligheten som skal feste seg.
– Snegle
med «solcellepanel» på ryggen
Mye av det
som finnes på ti meters dyp kan man heldigvis også finne i fjæresteinene,
forteller marinbiologen.
– Alle som
har sett «Oppdrag Nemo» vet at Nemo bor i en liten anemone. Slike finnes det
massevis av også i Norge. Hvis du løfter på steiner når det er lavvann vil du finne
dem mange steder. Fine, myke blomster. Man bør imidlertid være obs på
svianemonen, for den svir veldig hvis man kommer borti den, forteller Dahlen.
Frynsesnegler
kan man også se etter når man er på oppdagelsestur i fjæra.
– Disse
sneglene har frynser på ryggen og liker å spise nesledyr som sjøanemoner og
brennmaneter til frokost. Frynsesneglen tar vare på neslecellene som gjør at
for eksempel brennmaneter er vonde å ta på, putter dem i frynsene sine og
bruker det som forsvar. Det er ganske stilig!
Hvis man er
ute på riktig tidspunkt, gjerne på vinterstid eller tidlig vår, kan man finne
frynsesnegler helt oppi fjæresteinene, opplyser Dahlen.
– Det finnes
mye gøy der ute også på vinteren.
Frynsesnegl.Foto: Getty Images
Er man
observant legger man kanskje også merke til den lille silkesneglen, grønn
elysia, som spiser encellete alger:
– I alger er
det en liten del som kalles for kloroplast. Det er denne delen av algen som
driver med fotosyntese. Den grønne elysiaen tar vare på kloroplastene, lagrer
dem i kroppen, og når det er pent vær bretter den ut vingene sine og driver med
fotosyntese. Det finnes altså snegler med «solcellepanel» på ryggen! forteller marinbiologen.
–
Silkesneglen finnes overalt, men du må se nøye etter for å legge merke til den.
Ikke alle er grønne. Noen kan være røde eller brune siden de får farge etter
hva de spiser.
Smaker på
alt den tråkker på
Tar man seg
tid til å løfte på steiner i vannkanten kan man finne et vel av arter,
understreker Dahlen. Alt fra eremittkreps til manetlopper (en liten parasitt på
glassmaneter og brennmaneter).
Sjøstjerner
finnes det også mye av på grunt vann. Et dyr som, ifølge marinbiologen, gjør
alt annerledes enn oss mennesker.
– Her har vi
et dyr som har plassert øynene på tuppen av hver arm. Den har smaksløkene sine
festet på tubeføttene slik at den smaker på alt den tråkker på. Den tisser og
puster med huden. Den spiser med undersiden og bæsjer med toppen.
– Måten
sjøstjernen spiser på, er også kjempegøy. Når vi mennesker skal spise legger vi
en brødskive på tallerkenen, hiver på noe pålegg, putter den i munnen, tygger
og svelger det ned i magesekken. Sjøstjernen derimot, klasker en «brødskive» på
tallerkenen og istedenfor å putte maten i munnen, gulper den opp hele
magesekken sin. Den ligger og slafser på maten på utsiden, og så slurper den
det i seg etterpå, opplyser marinbiologen.
Sjøstjerne.Foto: Getty Images
Sterkt
lim
En annen av
Dahlens favoritter, og som det er lett å finne, er rur.
– Rur er noe
av det kuleste som finnes! Limet som gjør at rur sitter så dønn fast til ting,
er det sterkeste limet vi kjenner til i verden. Forskere ved Massachusetts
Institute of Technology (MIT) har klart å knekke denne koden. De utvikler nå et
sår-lim som kan lime sammen store, stygge sår på ganske kort tid, forteller
hun.
– Rur kan
altså være en fin inngang til å snakke om hva vi mennesker kan lære av naturen.
– Adopter
en liten strandflekk!
Rammeplanen
for barnehagen fremhever at barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og
naturen.
Dahlen mener
det er viktig å la barna få være med på å redde verden, litt.
– Den enkleste
måten er å gå ut og plukke søppel på stranda, uten at man gjør det til en «nå
er det synd på verden»-greie. Si heller at man ved å rydde søppel hjelper
fisker og krabber. Kanskje kan man «adoptere» en liten strandflekk, slik at
barna får eierskap til nærområdet sitt. Da får de lyst til å ta vare på det.
– Man må
ikke dra på med dommedagsforkynning. Det er veldig trist at det i dag finnes
åtte-, ni- og tiåringer som ikke får sove om natten på grunn av klimaangst.
Derfor er
det viktig at man er bevisst på hvordan man ordlegger seg når man snakker med
barn om klima og miljø, minner hun om.
– Gjør det
til noe gøy!
Dahlen
anbefaler barnehageansatte å sjekke ut nettsiden miljolare.no som har mange
tips til aktiviteter knyttet til bærekraftig utvikling.
– Min oppfordring
er å komme seg ut og utforske verden med alle sansene. Lykke til med famlingen
i fjæra!