- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Ifølge Unicef bruker Asker kommune allerede 16 prosent mindre
penger per barn i barnehage enn landsgjennomsnittet.
For perioden 2024 til 2026
må Asker gjennomføre en innsparing på 470 millioner kroner. Bare i
2024 har kommunen varslet at de skal spare 4 millioner kroner innenfor
barnehagesektoren. Det er også varslet kutt i midler til barn med spesielle
behov.
Barnehagene i Asker kommune opplever i økende grad å få
avslag på midler for å ivareta barn med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder midler som faller inn under både § 31 og § 37 i barnehageloven.
Både barnehageeier og kommunen har et ansvar for å
tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne.
Barnehagen skal tilpasse det pedagogiske tilbudet etter
barnets behov og forutsetninger, og legge til rette for lek og allsidige
aktiviteter for alle barn. Dette ansvaret er avgrenset til hva barnehagen kan
gjøre innenfor det ordinære tilbudet. Barn som trenger ekstra støtte utover det
allmennpedagogiske, har rett på den tilretteleggingen som er nødvendig for å kunne
gi et inkluderende og likeverdig tilbud i barnehagen.
Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får
et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Barnehagelovens § 31 sier at
kommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i
kommunen uavhengig om de går i barnehage eller ikke. Denne kostnaden skal ligge
på kommunen, og ikke den enkelte barnehage.
Kutter i tilbudet
I barnehagen har vi alle typer barn og ansatte – med
ulike behov.
Er det noe barnehageansatte er gode på, så er det å se
hvert enkelt barn og møte dem med respekt. Ansatte investerer både tid og
emosjonell kapasitet i arbeidet med barna. De bruker all sin energi på å bygge
gode, solide relasjoner til hvert enkelt barn, og gir masse kjærlighet. Relasjonen
mellom barn og ansatte er en forutsetning for at barnet skal kunne delta med
hele seg inn i dette lille «samfunnet» som barnehagen er.
Noen barn har utfordringer som gjør det vanskelig å
nyttiggjøre seg av det ordinære barnehagetilbudet. Jeg kaller dem de «sårbare
barna». Og for dem er det ekstra viktig å få den hjelpen og støtten de trenger.
Nedsatt funksjonsevne er definert som «tap av, skade på,
eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske
funksjoner». Det kan være en
fysisk funksjonshemning, en sykdom eller en psykisk funksjonsnedsettelse.
Eksempler på dette kan igjen være reguleringsvansker, nedsatt syn eller
språkvansker.
Disse sårbare barna velger altså Asker kommune å gjøre
innsparinger på gjennom å kutte i tilbudet barna får i barnehagen. Dette gjør
de ved å endre praksis i hvordan de tilrettelegger tilbudet. I sine rutiner
skriver de følgende. «Det har tidligere vært praksis for at vedtak om
tilrettelagt tilbud utelukkende har bestått av assistentressurs. Asker kommune
vil i sine fremtidige vurderinger av søknadene vurdere hvilken type
tilrettelegging som er nødvendig». Dette innebærer at vedtak om tilrettelegging
kan inneholde andre typer tiltak. Dette kan være tilpasning av uteområdet, systemveiledning
eller lignende. Det har blitt uttalt i møter for barnehageledere arrangert av
Asker kommune at bruken av assistentmidler skal ned.
Asker kommune skriver også følgende i sine rutiner for
saker om et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud: «Hvilken tilrettelegging
barnet har behov for må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle». De skriver
også at «barnets funksjonsevne må ses opp imot den situasjon barnet befinner
seg i».
Både barnehagen og kommunen har plikt til å vurdere om barn med nedsatt
funksjonsevne har behov for individuell tilrettelegging. Asker kommune skriver
videre: «Vi ønsker at flest mulig barn skal ivaretas gjennom det ordinære
barnehagetilbudet. Asker kommune ønsker å styrke det allmennpedagogiske
tilbudet, og i større grad bruke tilgjengelige ressurser til å avhjelpe barns
behov innenfor det allmennpedagogiske tilbudet».
Ikke nok armer eller fang
Jeg opplever at kommunen har liten eller ingen tillit til barnehagelærerprofesjonen, og at de har en fremgangsmåte som undergraver
denne. Det er mye kompetanse ute i barnehagene, men Asker kommune gjør sine
egne vurderinger i saker som omhandler disse barna, og er ikke lydhøre overfor
dem som jobber tettest med barna.
Noen barn har behov som ikke er mulig å dekke innenfor
det allmenpedagogiske arbeidet. Disse behovene dekkes heller ikke gjennom
veiledning av personalet eller ved at barnet får tre timer med spesialpedagog i
uken. Noe som er vanlig praksis i Asker kommune.
Disse barna trenger en voksen ved sin side for å støtte
dem fysisk eller psykisk gjennom alle gjøremål i løpet av dagen. Disse barna
skal også føle at de er en del av fellesskapet og oppleve mestring i hverdagen.
Kjærlighet er ikke nok når en ansatt skal ha ansvar for
seks barn over tre år, eller tre barn under tre år, som er bemanningsnormen
satt av staten. Barnehagen kan ha gode planer, holdninger og viktig kunnskap om
hvordan ivareta disse sårbare barna, men det holder ikke når de ansatte
opplever at de ikke strekker til. De har simpelt hen ikke armer eller fang nok.
De ansattes hverdag i barnehagen er under
press
Ikke alt arbeid skjer direkte med barna. Ansatte jobber
7,5 timer hver dag, mens barnehagens åpningstid kan være på opptil 10,5 timer.
Innenfor de 7,5 timene skal det avvikles lovpålagte
pauser, avdelingsmøter, ledermøter, plantid for pedagogene og tid til
dokumentasjon av arbeidet. Det skal jobbes systematisk for å sørge for at alle
barn har det trygt og godt i barnehagen, og hvis en får mistanke om at et barn
ikke har det trygt og godt, skal det settes i gang undersøkelser og utarbeides
tiltaksplaner som skal evalueres i ettertid. Ansatte skal også ta imot
systematisk veiledning, de skal planlegge, gjennomføre og evaluere eget arbeid.
De skal jobbe med barnehagens lekemiljø, tilberede måltider, jobbe for å få til
et godt foreldresamarbeid, og for at barn og foreldre skal kunne medvirke i
arbeidet.
Dette er bare noen av de ansattes arbeidsoppgaver. På
toppen av dette kommer sykefravær blant personalet, som er et økende problem.
Skaper forskjeller
Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til å utjevne
sosiale forskjeller. At barnehagen skal fremme barns fysiske og psykiske helse,
og bidra til barns trivsel, livsglede og mestring.
Når Asker kommune gjør sine innsparinger ved å kutte i
hjelpen og støtten til barn med særskilte behov, er det med på å skape
forskjeller.
Asker kommune tilbyr som nevnt støtte og veiledning til
personalet, slik at de skal kunne ivareta disse barnas behov innenfor det
allmenpedagogiske tilbudet. Støtte og veiledning kan være et positivt tilskudd,
men det er også med på å ta ansatte bort fra barna når veiledningen pågår.
Det står ikke på viljen hos personalet til å ivareta
disse barna, det handler om kapasitet. Når en ansatt har ansvar for 6 til 12
barn (kanskje flere hvis det er pausetid, møtetid etc.), klarer de ikke å følge
opp enkeltbarn tett. Dette gjør de sårbare barna enda mer sårbare, og det
skaper forskjeller i barns forutsetninger for å mestre hverdagen.
Konsekvensen av kommunens innsparing er at de sårbare
barna gjennom utdanningsforløpet vil bli mer og mer sårbare, og i ytterste
konsekvens kan ramle ut av utdanningssystemet eller arbeidslivet. Da er det NAV
og helsevesenet som må ta kostnaden, og den er mye høyere enn om man hadde satt
inn ressursene allerede i barnehagen.
Fraskriver seg ansvaret
Jeg finner det underlig at det er akkurat disse sårbare
barna Asker kommune ønsker å gjøre innsparinger på, da forskning viser at årene
i barnehagen har stor betydning for barnets liv i fremtiden. Det å føle seg som
en del av et fellesskap, mestre hverdagen og føle seg trygg kan utgjøre en
stor forskjell i et menneskes liv – der årene i barnehagen er særdeles viktige.
Jeg mener kommunen fraskriver seg ansvaret for barn med
særskilte behov, og legger alt ansvaret tilbake på de ansatte i barnehagen – som
allerede har en presset arbeidshverdag.
Og ennå forstår de ikke hvorfor ansatte flykter fra
barnehageyrket, at søkertallene til barnehagelærerutdanningen synker og at
sykefraværet i barnehagene bare øker!
Tidligere assisterende direktør i
Folkehelseinstituttet, Arne Holte, trekker frem barnehage og skole som de
viktigste arenaene for psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i
Norge. Han påpeker at det er økonomisk lønnsomt å legge ressurser i barnehagen
fremfor å måtte behandle psykisk sykdom i ettertid.
Slik jeg ser det, er dette
det motsatte av hva Asker kommune gjør.
