Arbeidet i barnehage og skole har alltid vært forankret i noen grunnleggende verdier. I november i år, skal Utdanningsforbundet vedta om barnehage- og skolesektoren trenger et eget profesjonsetisk råd.
Arbeidet i barnehage og skole har alltid vært forankret i noen grunnleggende verdier. I november i år, skal Utdanningsforbundet vedta om barnehage- og skolesektoren trenger et eget profesjonsetisk råd. (Foto: Istock)

Vil ha PFU for barnehager

– Det skal ikke være en domstol, men et rådgivende organ, sier Bjørn Wiik i Utdanningsforbundet.

På landsmøtet i 2012 ble det vedtatt at Utdanningsforbundet skal utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd. Nå har arbeidet startet, og skal vi tro Leder i Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag, Bjørn Wiik – og det skal vi jo – er det en spennende prosess de nå går i møte.

– Det er det mange som ønsker et profesjonsetisk råd – et slags PFU - i sektoren, og vi mener tiden er moden etter å ha fått på plass lærernes profesjonsetiske plattform i 2012. Men for å komme dit må vi tørre å ta den etiske diskusjonen i barnehagen!

Saken skal nå behandles fylkesvis, for så å ende i et vedtak på Utdanningsforbundets landsmøte på Gardermoen i november i år.

Leder i Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag, Bjørn Wiik.
Leder i Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag, Bjørn Wiik.

Uavhengig organ

Men hva er et profesjonsetisk råd og hva vil deres jobb bestå i?

I landsmøtedokumentet fra 2012, heter det blant annet:

«Et profesjonsetisk råd kan sende viktige signaler til omverdenen om at vi mener alvor når vi påtar oss ansvaret for å videreutvikle etisk forsvarlig praksis i barnehager og skoler. Rådet vil kunne bli en ny stemme i offentligheten som kan uttale seg prinsipielt når saker av etisk karakter dukker opp. Det bør også selv få sette agenda, uten å bli beskyldt for å ha andre motiver enn nettopp å løfte fram etiske perspektiver på oppdraget barnehagen og skolen er gitt. Rådet kan på denne måten opptre som «et positivt gnagsår», også overfor Utdanningsforbundet.»

Fra praksisfeltet

Det gjenstår å se om rådet vil jobbe internt mot barnehager og skoler eller om det skal være en del av den offentlige etikkdebatten. Eventuelt begge. Det skal heller ikke være en stor organisatorisk, men rundt seks medlemmer med forskjellig bakgrunn.

– Snakker vi om et offentlig organ, må vi ha folk som kommer utenfor profesjonen. For eksempel filosofer og andre fra ulike pedagogiske miljø. Skal plattformen kun fungere som en intern rettesnor, må den bestå av barnehagelærere og pedagoger med sterk tilknytning til sektoren. Det som er sikkert er at praksisfeltet må være representert. Vi har jo også folk på høgskoler og universiteter som jobber spesifikt med profesjonsetikk, sier Wiik.

– Hvorfor trenger sektoren et eget etikkråd?

– Når du jobber med barn, må du forholde deg til en rekke etiske avgjørelser hver dag. De fleste blir tatt intuitivt der og da, og slik må det være. Om vi har snakket om etikk på forhånd og har et forhold til det, er sjansen større for at du tar den rette avgjørelsen for de barna i den situasjonen, sier Wiik.

Vanskelige spørsmål

Dette er et potensielt minefelt og noe folk flest synes er vanskelig å snakke om. Dermed er det enda viktigere med åpenhet rundt etiske dilemmaer og prosessen blant ansatte og barn.

– Nå har jeg inntrykk av at barnehagen er flinkere til å snakke åpent om etikk enn skolen. Forskning viser at lærerne i skolen snakker lite med kolleger om etiske problemer. En lærer står ofte alene om en avgjørelse av etisk karakter og det ender med at lærerens personlige oppfatning av moral blir avgjørende. Slik skal det ikke være. Vi trenger åpenhet. Vi må løfte opp hverdagssituasjonene og snakke om det, selv om det er vanskelig.

– Hvilke etiske områder er det rådet kan hjelpe med?

– Nå er det etikk i nesten alt, men for å dra noe fram kan jeg nevne mistanke om overgrep, atferdsendring, hvordan voksne omtaler og snakker om barn mens de er til stede, dynamikken i en gruppe. Områdene er mange og varierte, sier Wiik.

Trenger åpen debatt

I prosessen opp mot landsmøtet mener Wiik bestemt at det ikke handler om å komme med svarene, men om å få et trykk på emnet. Han etterlyser forskning på etikk i barnehager, og håper at noen forskere tar opp tråden. Det holder ikke å forske kun på skolen og tro at det også gjelder for førskolebarn og deres ansatte.

– Det er viktig å presisere at rådet ikke skal gå inn i hver enkeltsak og dømme slik Pressens Faglige Utvalg gjør, men man skal kunne melde inn saker og få en generell uttalelse. Det er vanskelig å stille de tøffe spørsmålene rundt egen praksis, men det er lettere når man først har kommet igjennom det og det er en kultur rundt det og snakke åpent om etiske dilemma.

Wiik forventer en heftig debatt i fylkesstyrene. Det er sterke krefter både for og i mot et profesjonsetisk råd for barnehage og skole.

På overtid

– Rådet vil fungere noenlunde på samme vis som Rådet for sykepleieetikk, sier Wiik.

Et råd som for øvrig har eksistert med den største selvfølgelighet siden 1981. Man kan si at barnehagesektoren – som i aller høyeste grad opererer innenfor omsorgsyrket – er 34 år på overtid i etikkdebatten.

Her kan du lese mer om hvordan Rådet for sykepleieetikk fungerer.

Naturlig forlengelse

Våren 2014 lagde sekretariatet et kunnskapsgrunnlag i form av et temanotat. Temanotatet beskriver erfaringer fra andre land og nyere forskning om hvordan et profesjonsetisk råd på ulike måter kan styrke og bekrefte lærerprofesjonens arbeid.

Temanotatet leser du her.

Arbeidet i barnehage og skole har alltid vært forankret i noen grunnleggende verdier. En viktig milepæl ble nådd da sentralstyret i Utdanningsforbundet vedtok Lærerprofesjonens etiske plattform høsten 2012.

Les mer om Lærerprofesjonens etiske plattform her.

– Et profesjonsetisk råd er en naturlig forlengelse av den etiske plattformen, sier Bjørn Wiik.

Har du innspill om etikk og det profesjonsetiske rådet? Del i kommentarfeltet under.

Debatt

Til toppen