Monica Dybing (venstre) er utdannet barnehagelærer og spesialpedagog, er Marte Meo-terapeut og instruktør i COS (trygghetssirkelen). I tillegg til å jobbe deltid i Maurtuå barnehage i Time kommune, driver Dybing med opplæring og kursing av foreldre og barnehager i blant annet Trygghetssirkelen.
Tilvenning
Monica Dybing (venstre) er utdannet barnehagelærer og spesialpedagog, er Marte Meo-terapeut og instruktør i COS (trygghetssirkelen). I tillegg til å jobbe deltid i Maurtuå barnehage i Time kommune, driver Dybing med opplæring og kursing av foreldre og barnehager i blant annet Trygghetssirkelen. (Foto: Privat)

– Viktig at foreldrene er trygge på barnehagen og personalet før barnehagestart

– Er foreldrene trygge, går tilvenningen også ofte bedre for barna, sier barnehagelærer, spesialpedagog og coach, Monica Dybing. Hun mener en av de aller viktigste ingrediensene i en god tilvenning for barna, er trygge foreldre.

– Når barna skal begynne i barnehagen handler det om å knytte to verdener sammen – hjemmet og barnehagen, sier Dybing.

Hun er utdannet barnehagelærer og spesialpedagog, er Marte Meo-terapeut og instruktør i COS (trygghetssirkelen).

I tillegg til å jobbe deltid i Maurtuå barnehage i Time kommune, driver Dybing med opplæring og kursing av foreldre og barnehager i blant annet trygghetssirkelen.

Trygge foreldre – tryggere barn

Dybing har arbeidet over 20 år i barnehage, både som styrer og pedagogisk leder. I løpet av denne tiden har hun blitt mer og mer overbevist om at en av de aller viktigste ingrediensene i en god tilvenning for barna, er trygge foreldre.

– Det er veldig viktig å gjøre foreldrene trygge på at barnehagestarten vil gå bra, for barna merker det fort hvis foreldrene ikke er trygge, sier hun.

– Veldig mange er engstelige for hvordan tilvenningen kommer til å gå. De ansatte i barnehagen bør derfor ha som mål at foreldrene skal føle seg trygge på barnehagen og personalet før barnehagestart, fortsetter Dybing.

– Etabler kontakt tidlig

For å kunne skape en trygghet hos foreldrene og begynne prosessen med å knytte hjemmet og barnehagen sammen, mener Dybing det er lurt at barnehagen etablerer kontakt med familiene ganske raskt etter at opptaket er klart.

– I barnehagen hvor jeg jobber sender vi tidlig ut et brev til foreldrene der vi informerer om hvilken avdeling barnet skal gå på, hvem som jobber der og hvem som er deres kontaktperson. Ved dette brevet legger vi også et bilde av de voksne på avdelingen. Det gjør vi for å begynne å knytte hjemmet og barnehagen sammen, forteller Dybing.

– Foreldre og barn kan se på bildet og foreldrene kan snakke om hvem som jobber på avdelingen og hva de heter, sier hun.

Dybing er også tilhenger av å ta en telefon til alle nye foreldre etter at opptaket er klart.

– Da kan de spørre og få svar hvis det er noe de lurer på. Og like viktig; de får høre stemmen til noen i barnehagen, det kan føles trygt for mange.

Hun anbefaler samtidig å invitere nye barn og foreldre på besøk i barnehagen før barnehagestart, slik at de kan bli litt kjent med lokalene, de ansatte på avdelingen og de andre barna.

Reagerer ulikt på barnehagestart

I Maurtuå barnehage inviteres foreldre med barn som skal begynne i barnehagen til et møte i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Et slikt foreldremøte er en ypperlig anledning til å snakke om tema som tilknytning og hvilke ulike reaksjoner barna kan ha når de begynner i barnehagen, mener Dybing.

– Barn kan reagere veldig forskjellig på møtet med barnehagen. Noen kan være ganske glade og trygge når de kommer, mens noen er mer sårbare. Noen kan også få en reaksjon senere. Det kan gå en måned før barnet begynner å gråte når foreldrene går. Derfor kan det være fint å snakke om hvor forskjellig barn kan reagere og om at alt er like normalt, sier hun.

Dybing mener det i tillegg er lurt å snakke med foreldrene om det å bekrefte barns følelser, istedenfor å avlede dem hvis barnet er trist og gråter når de skal gå.

– Istedenfor at foreldrene sier: «I dag skal dere ha det gøy i barnehagen og når vi kommer hjem skal vi kose oss», kan man oppfordre foreldrene til å sette ord på barnets følelser og si for eksempel: «Jeg forstår at du er lei deg og skjønner at du aller helst vil være sammen med meg. Jeg ønsker også å være hos deg, men nå må jeg på jobb. Monica er her og vil passe på deg», sier Dybing.

– Det er viktig å snakke med foreldrene om slike ting på forhånd, slik at de kan forberede seg på det som skal skje til høsten, sier hun.

Korte dager

Dybing mener det er viktig å bruke god tid på tilvenningen.

Hun anbefaler også at barna, så langt det lar seg gjøre, har korte dager den første perioden i barnehagen.

– Det beste er at barna kan gå hjem når ting er på topp og ikke når de er trøtte og slitne. Det er også lurt å ha rolige ettermiddager og helger i tilvenningsperioden. Den første tiden i barnehagen er det mye nytt å fordøye for hjernen til et lite barn.

– Snakk om avskjed

Avskjedssituasjoner kan være tøft for både barn og foreldre, og noe veldig mange foreldre kvier seg for. Derfor bør man på forhånd snakke med foreldrene om hvordan de ønsker at avskjeden skal foregå, mener Dybing.

– En trygghet for barnet kan for eksempel være at de blir levert på samme måte hver dag. Det skaper forutsigbarhet, sier hun.

– Det er viktig at foreldrene alltid sier fra når de går, og ikke sniker seg unna for det bidrar til utrygghet. Foreldrene må gjerne bli en stund i barnehagen, men når de først har sagt at de skal gå må de gå, slik at avskjeden ikke dras ut.

Dybing fraråder samtidig foreldre å si: «Jeg kommer snart tilbake».

– Man må ikke si at man kommer snart når det kan gå flere timer før man faktisk er tilbake. Man kan for eksempel heller si: «Jeg kommer og henter deg etter fruktserveringen». Og da må man holde det man lover, sier hun.

Det vil være noen dager hvor barnet klamrer seg til foreldrene og ikke vil at de skal gå.

– Da mener jeg det er best at foreldrene overleverer barnet til et trygt fang i barnehagen og samtidig bekrefter barnets følelser, istedenfor at den ansatte går bort og tar barnet ut av favnen til foreldrene. Det bidrar til at barnet føler seg forstått og det slipper å oppleve at den voksne i barnehagen «tar» tryggheten fra det, sier Dybing.

Er foreldrene urolige for hvordan det går med barnet etter at de har gått, kan de ansatte på avdelingen sende foreldrene et bilde eller ta en telefon for å trygge dem på at barnet har det bra, råder hun.

– Overgangsobjekter skaper trygghet

Det gir en trygghet for barnet å ha noe kjent og kjært, som en smokk eller kosebamse, å trøste seg med under tilvenningsperioden, påpeker Dybing.

– Det er godt å ha et slikt overgangsobjekt tilgjengelig. Så kan man bli enige med foreldrene om en gradvis avvenning etter hvert når barnet blir tryggere i barnehagen, sier hun.

I Maurtuå barnehage hvor Dybing jobber, ber de også foreldrene ta med bilder av personer som betyr noe for barnet.

– Bildene lamineres og settes på en nøkkelring slik at det blir som en liten bok. Vi ser at boka betyr mye for barna. Den gjør det også lettere å bli kjent med dem. I den første tiden i barnehagen, når foreldrene er der, kan barn, foreldre og ansatte sitte sammen og se på bildene. Etter hvert når foreldrene ikke lenger er i barnehagen er boka en trygghet for barna. Den henger lett tilgjengelig og kan hentes når de vil se på bilder av familien sin og snakke om dem, forteller hun.

– Viktig å snakke positivt om alle ansatte

TEMA: TILVENNING

Når barnehageåret 2018/19 går i gang, får om lag 45.000-50.000 småbarn en helt ny hverdag.

De neste dagene vil barnehage.no sette litt ekstra søkelys på temaet tilvenning.

Hvordan gjør dere det i din barnehage?

Vi vil gjerne ha tips om de gode idéene, og høre de gode historiene, fra den norske barnehagehverdagen. Tips oss gjerne på epost: red@barnehage.no.

Dybing mener barn bør få tildelt en kontaktperson når de begynner i barnehagen.

– Det er lettere å knytte seg til én person enn til mange på en gang. Samtidig er det lurt å oppmuntre foreldrene til å snakke mye om denne personen hjemme, men også snakke positivt om de andre ansatte på avdelingen. Det gjør det enklere for barnet å bli trygg på mer enn bare én voksen, sier hun, og avslutter med følgende oppfordring:

– Og så må man ikke glemme at det ikke bare er de ansatte som er viktige for at de nye barna skal trives i barnehagen. Det er like viktig at barnet også blir trygg på de andre barna, for det er de som etter hvert gir barnet mest glede. Vi som jobber i barnehage bør derfor ikke tenke at det bare er oss og barnet, men at det er oss, barnet og de andre barna, sier Dybing.

Debatt

Til toppen