– Vi har glemt å rose barna

Jeg sitter og reflekterer over hvordan uka har vært og lurer på hvordan neste uke vil bli. Etter en liten stund virker 3,5 åringen i huset utilpass og sliten, noe han ellers ikke pleier å være på en vanlig fridag. Vi prater litt sammen og til slutt går det opp for meg - han er påvirket av en helt ny barnehagehverdag.

Dette har selvfølgelig ikke noe å gjøre med den fantastiske barnehagen han går i, der hvor de ansatte gjør så godt de kan med å sjonglere mellom smittevern og barns beste. Noe som forøvrig alle barnehager i dette langstrakte land bedriver dagene med. Vi har lest mye i media den siste tiden om fantastiske barnehageansatte som bretter opp ermene og gjør sitt beste i en ny hverdag.

Misforstå meg ikke, det er velfortjent med ros og skryt til alle landets barnehager. Men jeg føler at det er noen vi har glemt å rose; BARNA!

Ja, vi veit at barn er tilpasningsdyktige og slår seg som oftest til ro i kjente omgivelser med voksne de kjenner og er trygge på. Men vi må huske på at de har vært hjemme med sine foresatte i fire uker og kommer tilbake til barnehagen hvor ingenting er som før, verken for barn eller voksne.

Barna blir delt inn i kohorter (eller grupper om du vil), de får ikke lekt med alle vennene sine hver dag som de har gjort tidligere, og de får heller ikke vært sammen med alle de voksne som de kjenner så godt og er trygge på.

I stedet forholder de seg til en mindre gruppe med barn og 1-2 voksne igjennom hele uken. Uteområdet er også delt inn i ulike soner og det er restriksjoner å forholde seg til både inne og ute. Det er andre rutiner og mange av de kjente planene må utgå på grunn av smittevern som skal overholdes.

Dette er selvfølgelig nødvendig, men vi må ikke glemme at på grunn av alle nye restriksjoner er det også nye opplevelser for barna.

Og barna de er i barnehagen de, hver eneste dag. De forsøker på sin måte å finne ut av den nye hverdagen og Per lurer på hvorfor han ikke kan leke med Pål som er på andre siden av sperrebåndet, det var jo ikke sånn før barnehagen stengte.

Heia alle barn som har kommet tilbake til barnehage og en annerledes hverdag, dere er alle fantastiske og vi skal klare dette sammen.

Tilslutt ønsker jeg å fremheve at barns medvirkning i stor grad ikke er som det var tidligere og vi voksne må tenke nytt.

Det blir bra til slutt, den gang vi får økt bemanning, muligheter til ubunden tid og spillerom for hver enkelt barnehage.