Vara Bibikova har ansvar for barnehagens jobbing med miljø og bærekraft. Hun har blant annet sørget for at alle barna har sitt eget nett til skiftetøy, sydd av gjenbrukt tøy.
Vara Bibikova har ansvar for barnehagens jobbing med miljø og bærekraft. Hun har blant annet sørget for at alle barna har sitt eget nett til skiftetøy, sydd av gjenbrukt tøy. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

– Vi bruker ikke pekefingeren, men lærer heller barna å sette pris på miljøet

– Det er ikke barna som skal bære ansvaret for forurensningen. Det er vi som skal rydde opp, sier Astrid Sund. For små og store i Askeladden Steinerbarnehage er bærekraftig utvikling langt mer enn et tomt honnørord.

– Vi har hele veien vært forut for vår tid. Nå opplever vi at tiden virkelig kommer oss i møte. Det er en stor glede, sier Astrid Sund og smiler. 

Hun er daglig leder i barnehagen på Holtebrekk i Hurum. Barnehagen har fem avdelinger, tre for barn fra 3 til 7 år og to for barn fra 1 til 3 år. Den ene er en familiebarnehage som holder til i et privathus rett ved siden av barnehagebygningen. Førsteklassingene til steinerskolen som ligger like ved er også lokalisert i barnehagen. 

Askeladden Steinerbarnehage har siden 2007 hatt tilhold i lokaler bygget så miljøvennlig som overhodet mulig. Hverdagen organiseres så organisk og økologisk som det går an. 

Det er ikke alltid like enkelt, i en tid der vi omgis av plast fra vi står opp til vi legger oss, svært mye av maten vi spiser blir dyrket fram ved hjelp av ulike sprøytemidler, og helse- og miljøskadelige stoffer brukes i alt fra lekeapparater utendørs via vaskemidler til gamle leker og emballasje man pakker maten inn i. 

– Vi får jo advarsler hele tiden, om dyr som lider, isbreer som smelter... Det er lett å tenke at dette klarer vi ikke å gjøre noe med. Men det er viktig at vi gir barna en positiv inngang til problemstillingen. Ingen pekefinger, men heller lære dem å sette pris på naturen og glede seg over det vi har rundt oss, sier Sund.

– Vi har mer makt enn vi tror

I denne barnehagen gjør de hva de kan. Det handler blant annet om å gi barna holdninger de tar med seg inn i voksenlivet, og ferdigheter gjennom praktisk arbeid. 

– Vi gjør mye av det samme som i en litt gammeldags husholdning. Vi har noen høner som får restemat og en egen kjøkkenhage med kompost. Vi handler også økologisk i en liten landhandel, som er opprettet i det hundre år gamle rådhuset på Klokkarstua - og også fungerer som kulturhus i lokalmiljøet. Den ligger like i nærheten  og drives av lokale ildsjeler, sier Sund.

Askeladden Steinerbarnehage har blant annet sin egen kjøkkenhage, og høner på tunet. Daglig leder Astrid Sund har drevet miljøvennlig og økologisk i 35 år.
Askeladden Steinerbarnehage har blant annet sin egen kjøkkenhage, og høner på tunet. Daglig leder Astrid Sund har drevet miljøvennlig og økologisk i 35 år. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Slik har de jobbet helt siden starten for 35 år siden. Nå har barnehagen tatt ytterligere grep for å gjøre en enda større innsats for miljøet.

– Jeg har en egen plastreduksjonsmappe. Der noterer jeg ukentlig hva vi får av varer som er pakket inn i plast. Forrige uke var en dårlig uke, siden vi bestilte masse grønnsaker som kom i plast. Da sier vi i fra om at dette vil vi ikke ha, sier Vara Bibikova.

Hun er assistent, og har samtidig ansvar for barnehagens jobbing med miljø og bærekraft. 

– Vi forbrukere har mer makt enn vi tror. Både som privatpersoner og her, som en barnehage. Vi sier fra. Vi vil ikke ha plast. Får vi ikke positiv respons, bytter vi leverandør. Så enkelt er det faktisk. Konkurransen er stor. 

Inspirert av en reise

Engasjementet for miljøet har alltid ligget i veggene i barnehagen. Bokstavelig talt: De er bygget med avispapir som isolasjonsmateriale.

Den siste tiden har problemstillingen blitt aktualisert, spesielt bruken av plast og konsekvensene sløsingen med materialet har for miljøet. 

– Det har vært mye om plast i mediene den siste tiden. Her i barnehagen har vi vært flinke fra før, men nå tar vi det noen steg videre. Vi har alltid vært bevisste, og bruker for eksempel veldig lite plastleker. Men vi vil gjøre enda mer, sier Sund.

De har blant annet blitt inspirert av foreldre som også er ivrige strandryddere, og ihuga forkjempere for miljøet.

– Vi tenkte: Når de er så aktive, skal vi også være det. Det er til stor inspirasjon, sier Bibikova. 

I Askeladden Steinerbarnehage er det lite plastleker.
I Askeladden Steinerbarnehage er det lite plastleker. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Hun fikk selv en stor a-ha-opplevelse da hun var på en lang reise.

– Jeg dykket i Asia, der vi blant annet så etter djevelrokke. På akkurat det stedet var den en stor turistattraksjon, og veldig mange som snorklet. Men med alle turistene kommer også mye søppel. Under vann var det mer plast enn fisk. Det var helt forferdelig, så trist, sier Bibikova. 

Hun lærte også mye om skilpadder. Om hvordan de tar feil av plastposer og maneter, som er den viktigste næringskilden deres. Hvordan plasten fyller magen, ikke blir fordøyd og på sikt fører til at skilpaddene rett og slett sulter i hjel, fordi plasten gjør at de ikke blir sultne.

– Jeg fikk virkelig mer giv til dette prosjektet etter turen. 

Nyttig gjenbruk

Nylig hadde de møte om nettopp denne tematikken blant de ansatte i barnehagen. Selv om spørsmålet stadig er aktuelt, er det lett å overse detaljene i en hektisk hverdag. 

– Vi hadde en gjennomgang, og snakket blant annet om hva vi omgir oss med i dagliglivet. Alt fra matemballasje til oppvaskkost og dobørste. Tenk bare på all plasten som brukes i sanitærartikler. Det er ikke alt man kan finne alternativer til, men mer enn man kanskje tror, sier Bibikova. 

Spørsmålet hun alltid stiller seg, er: Finnes det et alternativ til miljø-uvennlig plast og materialer som inneholder skadelige stoffer?

– Vi prøver hele tiden å ta det videre. Matbokser kan man for eksempel få i andre materialer. Så kan de vi allerede har få et nytt liv i garasjen, som oppbevaring for skruer og andre småting. Vi er heldige her i barnehagen, som har et godt utgangspunkt. Det er også mange ildsjeler i foreldregruppen, mange svært bevisste mennesker. De som ikke er det, blir det. 

Astrid Sund og Vara Bibikova jobber tett sammen med å redusere bruken av plast og andre miljøskadelige materialer i barnehagen. På kjøkkenet serveres det stort sett økologisk mat.
Astrid Sund og Vara Bibikova jobber tett sammen med å redusere bruken av plast og andre miljøskadelige materialer i barnehagen. På kjøkkenet serveres det stort sett økologisk mat. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Selv får hun noen ganger litt tyn for å bli for ivrig. Som da hun byttet ut tannkremen hjemme med langt mer miljøvennlig tannpussepulver.

– Kjæresten mente det hadde gått litt for langt, sier assistenten og ler. 

Nå er hun i gang med sitt så langt største prosjekt. Snart har alle de 57 barna i barnehagen fått sitt helt eget nett til skiftetøy, sydd av gamle gardiner eller andre tekstiler som allerede fantes i barnehagen. 

– Jeg begynte å undersøke litt på nett rundt hvordan man kan redusere plastbruken, innen de rammene vi har for helse og miljø. Jeg leste et sted at hvis 2000 norske barnehager begynner å sende hjem klærne i nett i stedet for i plastposer, kan man spare hundre tonn plast i året. Da skjønner man at innsatsen man gjør betyr noe, sier Bibikova. 

Nettene har hun sydd utenom arbeidstid. I tillegg har elevene i 4. og 7. klasse ved Steinerskolen i Hurum, som er nærmeste nabo, hjulpet litt til. 

– De skal hjelpe til og supplere med nye nett hvert år. Det er et viktig bidrag, og de små kan være stolte over de større elevene som har sydd til dem. Det er mange sosiale og fine ting med det, sier Astrid Sund. 

GODE TIPS FOR MILJØET

Naturvernforbundet og PBL har nylig gitt ut en nyttig veileder for hvordan man kan redusere bruken av plast og giftige materialer i barnehagen. 

Les mer om prosjektet og finn veilederen her

En haug med plastbegre

De to understreker at de ikke lærer barna om miljø og bærekraft med hevet pekefinger. 

– Forsøplingen er ikke deres ansvar. Vi skal lære bort gode holdninger gjennom at vi selv tar ansvar, sier Sund. 

Eksemplene er mange. Barnehagen bruker ikke plastfolie til å pakke inn pålegg, men lager egen «folie»  av gjenbrukt tøy og bivoks. 

– Det kan man pakke inn det meste i. Det er ikke giftig, og ikke farlig om man får en bit bivoks i seg. Dessuten synes jo barna det er en sensasjon: Det lukter godt, og er noe barna synes er artig å være med på, sier Bibikova.

Hun serverer saft av friske granskudd, en skikkelig vitaminbombe, og sier at da er det bedre å ta fram pekefingeren til de voksne. For en stund siden samlet Bibikova alle plastbegrene med yoghurt barna hadde med seg hjemmefra i løpet av en drøy uke. 

– Til neste foreldremøte satte jeg posen på bordet, og den veltet dramatisk utover. Det var et berg av plastbegre. Det var veldig virkningsfullt, sier hun og ler. 

Nå har foreldrene sluttet å sende yoghurt med barna i barnehagen. I stedet får de tilbud om havregrøt til frokost. 

– På den måten slipper vi også unna så mye sukker. Da blir dagene litt roligere, i tillegg til at frokosten blir ei god og rolig stund, og alle blir servert det samme, sier Sund. 

Frokosten er en rolig stund i Askeladden Steinerbarnehage. Nå får alle barna tilbud om havregrøt i stedet for yoghurt hjemmefra.
Frokosten er en rolig stund i Askeladden Steinerbarnehage. Nå får alle barna tilbud om havregrøt i stedet for yoghurt hjemmefra. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Miljø og estetikk

Gjenbruk og hensyn til miljøet er en rød tråd gjennom alle barnehagens avdelinger. 

– Flisene vi står på nå, er hentet fra skifertaket til en av de gamle kirkene i området, sier Sund og peker på gulvet. 

Hun forteller at hun er opptatt ikke bare av miljø, men også design. Avdelingene er ulike, men alle bærer preg av mer hjemmekos enn noe annet. Lekene er i tre og tøy, mye er gjenbrukt eller lappet og sydd i mange omganger. Fargene er varme, rommene lyse og gode.

– Vi får ofte høre hvor flott estetikken er her. Alt av materialer er bærekraftige, og vi har blant annet brukt linoljemaling og annen økologisk maling. I tillegg til at det er avispapir i veggene, er varmen i gulvene vannbåren. Vi har vedovner på alle avdelinger, som en supplerende varmekilde. Det blir veldig god stemning når man spiser frokost ved peisilden. Samtidig gir vedhugsten muligheter til praktisk arbeid for både små og store, sier Sund.

Hver avdeling i barnehagen har sin egen lille oase der barna kan få litt fred. Her fra småbarnsavdelingen.
Hver avdeling i barnehagen har sin egen lille oase der barna kan få litt fred. Her fra den ene småbarnsavdelingen. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Bygget er tegnet av arkitekt Baard Hoff. 

– Det har vist seg at han tegnet et meget tiltalende og funksjonelt bygg til oss. Nå lever vi godt i vårt mer enn ti år gamle økologisk bygde hus. Gjennom årene har vi satt vårt preg på det, ved at vi har flyttet noen av veggene innendørs. Vi valgte også litt andre materialer enn i de opprinnelige tegningene. Det ble mer tre enn betong, sier Sund. 

Ute var det viktig å beholde trærne som var der. Barnehagen har hatt god hjelp av landskapsarkitekt Merete Haug til utformingen av uteområdet. Hun har lang erfaring med å etablere lekeplasser. 

– Det har vært en veldig spennende reise å bygge et hus. Det å forholde seg til en arkitekt, en byggekomité, håndverkere - og ikke minst det å søke om lån. Samtidig har det også gitt oss mulighet til å ta bevisste valg knyttet til bruk av materialer. 

Sjefen forteller at foreldrene også bidro med stor dugnadsinnsats da barnehagen ble bygget, både ute og inne. 

– Også renholdet i barnehagen er delvis dugnadsbasert. Foreldrene gjør helgevasken to-tre ganger i året på avdelingen til sine barn. Noe som bidrar til at både barn og foreldre får større eierskap til barnehagen sin. 

 

Barnehagen flyttet inn i sitt nybygde, miljøvennlige hus i 2007. Her tilbringer barna dagene i lyse, hjemmekoselige og trivelige omgivelser.
Barnehagen flyttet inn i sitt nybygde, miljøvennlige hus i 2007. Her tilbringer barna dagene i lyse, hjemmekoselige og trivelige omgivelser. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Bevisstgjøring

Inne er det tid for eventyr, en viktig del av hverdagen. I Askeladden Steinerbarnehage er barna også med på alt av matlaging og praktiske gjøremål. 

– Mat og matlaging er i høyeste grad et pedagogisk element. Det er viktig å lære barna hvor maten kommer fra. Enten de er med i kjøkkenhagen, eller til den lokale bonden for å hente grønnsaker. Noe som er en ren fryd. 

Maten skal være ren og økologisk, så godt det lar seg gjøre. Fredag er det bakedag, og ungene baker egne rundstykker de tar med seg hjem. Hvert måltid i barnehagen tar god tid, både i tilberedning og i selve måltidet.

– Det ligger en utfordring i det å lete opp både matvarer og andre produkter som er mest mulig økologiske. Egg er barna med og henter ute hos hønene, og vi har egen kompost, sier Bibikova. 

Menyen er nesten uten kjøtt. 

– Men av og til kan det være godt å grille pølser ute, som for eksempel i høstferien eller vinterferien, sier Sund. 

De to merker godt den positive ringvirkningen engasjementet gir. De krever litt mer av foreldrene, men får tilbake i stort engasjement og økt bevissthet. 

– Det er jo ikke alt vi kan tvinge på foreldrene. Men vi kan jobbe med å bevisstgjøre, og oppfordre foreldrene til å ta miljøvennlige valg, sier assistenten. 

Det er sjefen helt enig i. 

– Og så er det så godt å kjenne på at det vi har jobbet med i 35 år ikke er så merkelig lenger. Nå er det stadig flere som blir bevisst på å ta hensyn til miljøet, avslutter Astrid Sund. 

Saft av friske granskudd er en skikkelig vitaminbombe, og et eksempel av mange på hvordan barnehagen bruker ressursene i nærområdet.
Saft av friske granskudd er en skikkelig vitaminbombe, og et eksempel av mange på hvordan barnehagen bruker ressursene i nærområdet. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Debatt

Til toppen