Førsteklassepedagog Gry Skjøttelvik ved Steinerskolen i Hurum har ansvar for seksåringene, som er en del av Askeladden Steinerbarnehage der Astrid Sund (bak) er daglig leder.
Førsteklassepedagog Gry Skjøttelvik ved Steinerskolen i Hurum har ansvar for seksåringene, som er en del av Askeladden Steinerbarnehage der Astrid Sund (bak) er daglig leder. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

Her har førsteklassingene alltid vært en del av barnehagen

– Vi har alltid vært radikale, men har aldri fått beskjed om at dette ikke var lov. Dette skoleåret har vi så mange som 18 førsteklassinger i barnehagen.

– Det tar vi som en tillitserklæring, sier daglig leder Astrid Sund ved Askeladden Steinerbarnehage, som ligger på Holtebrekk i Hurum kommune.

Sammen med førsteklassepedagog Gry Skjøttelvik ved Steinerskolen i Hurum deler hun på ansvaret for førsteklassingene. De hører formelt til skolen, men tilbringer dagene som de eldste i barnehagen.

– Her gir vi dem et modningsår. Det er ikke uten grunn at barna begynte på skolen som syvåringer før -97, sier Skjøttelvik, og utdyper: 

– Det skjer så mye i det året de er førsteklassinger. Armer og bein vokser så fort, tennene ramler ut. De blir mer klønete. Overgangen er brå fra å være superflinke femåringer til usikre seksåringer som det blir stilt krav til. De går fra å være verdensmestre det ene øyeblikket til å være små og usikre det neste. Da er det trygt å være sammen med de kjente fjesene i barnehagen.

Her legges grunnlaget

Askeladden Steinerbarnehage består av fem avdelinger. Tre for barn fra tre til sju år, og to for barn fra ett til tre år. Den ene er en familiebarnehage som holder til i et privathus rett ved siden av barnehagebygningen - som sto ferdig i 2007, og er bygd helt miljøvennlig.

Barnehagen er omgitt av grønt gress, frodig skog og ligger like ved et stort vann. Skolen er nærmeste nabo.

Overgangen er brå fra å være superflinke femåringer til usikre seksåringer som det blir stilt krav til.

Kontaktlærer Gry Skjøttelvik

I førsteklasse er mestring stikkordet. Vi prøver oss på håndverksoppgaver, håndarbeid, dramatisering og syngespill. Fantasikreftene og den motoriske utviklingen skal ha utløp, det er en heldagsjobb i seg selv. Gode faste rytmer, tid til fri lek og kreativ tenkning kan gi det beste grunnlaget for tretten års skolegang. Eventyrfortelling gir daglig næring til lek og utvikling. Det legges et grunnlag for mer skolepreget læring fra andreklasse og oppover.

Slik presenteres det første skoleåret.

Askeladden Steinerbarnehage har et stort uteområde og ligger midt i naturen.
Askeladden Steinerbarnehage har et stort uteområde og ligger midt i naturen. Foto: Mariell Tverrå Løkås

De atten førsteklassingene har sitt eget klasserom i barnehagen: Hagestuen. Her samles de hver dag til eventyr og samtale.

– De bruker mye tid sammen som klasse, opp til 60 prosent av tiden. Skoledagen er fire timer lang. Men de er også fordelt fast på tre aldersblandete grupper i barnehagen, og er også aldersblandet i SFO, sier Sund. 

Hver torsdag drar førsteklassingene på en ekstra lang tur sammen. Om vinteren går de på ski eller skøyter.

– Barnehagen låner to islandshester. Om høsten lærer førsteklassingene å ri og stelle hestene, sier Sund og peker mot de rolige dyrene som beiter på sletta bak barnehagen. 

– Om våren er et av de store prosjektene å lage sin egen kjepphest. Det er et møysommelig arbeid som krever både tålmodighet, finmotorikk og samarbeidsvilje. 

Størst i barnehagen

Det er ingen tvil om at førsteklassingene vet at de er eldst i barnehagen. Fra skoleåret starter til de avslutter med å ri kjepphesten de har laget selv ut barnehageporten, og blir tatt imot av læreren de skal ha i andre klasse.

– Da er de heldigvis ikke fem-seksåringer, men skolemodne seks-sjuåringer som blir ønsket velkommen til skolen, sier Sund.

De hjelper de små å kle på seg, de dekker på bordet, de får lov å holde på med ting som de mindre barna ikke klarer.

Daglig leder Astrid Sund i Askeladden Steinerbarnehage

Men det er mye som er litt annerledes for førsteklassingene. Selv om de er i barnehagen.

– Vi planter et tre som en markering av første skoledag, sammen med foreldrene. Da får de også overrakt en liten medaljong i tre, med navnet inngravert og «1. klasse». Med den rundt halsen er de nå stolte førsteklassinger. Men det er også viktig at de får lov til å å være de gode hjelperne i barnehagen. De hjelper de små å kle på seg, de dekker på bordet, de får lov å holde på med ting som de mindre barna ikke klarer, sier Sund. 

– Det er viktig å stille krav, men det må være de riktige kravene. Seksåringene trenger fastere rammer - samtidig som man må ha forståelse for at de er ekstra sårbare. Det at vi har en fast timeplan gjør dem tryggere, sier Skjøttelvik.

Daglig leder Astrid Sund i Askeladden Steinerbarnehage. Hun har selv hatt åtte barn - og nå flere barnebarn - i Steinerbarnehage og -skole. Hun er ikke i tvil om at måten de ivaretar seksåringene er den som er best for barna.
Astrid Sund har selv hatt åtte barn - og nå flere barnebarn - i Steinerbarnehage og -skole. Hun er ikke i tvil om at måten de ivaretar seksåringene er den som er best for barna. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Da seksårsreformen ble innført og de første seksåringene begynte på skolen høsten 1997, fortsatte steinerskolen å beholde dem i barnehagen et år ekstra. Men de nye læreplanene som kom med kunnskapsløftet i 2006 skjøv barnehagepedagogikken til side. 

– Det er viktig å påpeke at Steinerskolen har godkjenning fra departementet på at de kan ha førsteklassingene som en del av barnehagen, såfremt en del kriterier oppfylles, sier Grete Gulbrandsen, daglig leder i Steinerbarnehageforbundet. 

I dag er det bare to av i alt 31 Steinerskoler i Norge som organiserer første skoleår slik. I tillegg til i Hurum er førsteklassingene i Tønsberg en del av barnehagen. Begge steder er skole og barnehage samlokalisert. 

– Samtidig er det et viktigere poeng i debatten hva første skoleår inneholder. Steinerskolen praktiserer i stor grad barnehagepedagogikk for seksåringene, uavhengig av hvor de er lokalisert. Mange av skolene er veldig flinke til det, sier Gulbrandsen.

Grete Gulbrandsen er daglig leder i Steinerbarnehageforbundet.
Grete Gulbrandsen er daglig leder i Steinerbarnehageforbundet. Foto: Privat

Store endringer

I Steinerskolens læreplan for grunnskolen er pedagogikken for det første skoleåret blant annet spesifisert slik: 

«Å tilegne seg basiskompetanse er hovedmålet i 1. klasse. All senere læring bygger på dette. For å kunne mestre disse grunnferdigheter, står øvelsesaspektet sterkt det første skoleåret i steinerskolen. Barnet opplever seg som en del av en helhet i seksårsalderen, og derfor har steinerpedagogikken ingen fagfragmentering i tilnærmingen av lærestoffet i 1. klasse.

Det oppdragelsesmessige grunnlaget i denne fasen av barnets viljesutvikling er å styrke gode vaner, ha arbeidsperioder som gjentaes og faste oppgaver som skal gjøres. Barnet får leve i trygge rytmer, dagsrytmer, ukerytmer og årsrytmer som understøtter de organiske vekstprosesser. Sett ut fra steinerpedagogikkens grunnsyn går intellektuell læring før syv års alder på bekostning av den fysiske modningsprosessen.»

Selv om godkjenningen i utgangspunktet er på plass, har det skjedd store endringer i hvordan regelverket praktiseres. 

FAKTA Tilsynsrapporten

Slik oppsummerer Utdanningsdirektoratet tilsynet med Steinerskolen i Hurums organisering av første trinn: 

I tilsynet har vi sett på skolens opplæring og organisering av 1. trinn. Vi har også sett på
styrets system for å vurdere og følge opp at kravene til skolen blir etterlevd i praksis.

Under temaet opplæring og organisering av 1. trinn har vi undersøkt åtte av
friskolelovens bestemmelser.

Skolen oppfyller mange av kravene i regelverket som vi har undersøkt. Vi har imidlertid
funnet brudd på noen av kravene.

Skolen oppfyller ikke friskolelovens krav og departementets presisering om at elevene på
1. trinn skal være organisert i klasser eller basisgrupper.

Det er bare ansatte i
undervisningsstilling som skal ha ansvar for opplæringen. Skolen følger ikke regelverket
på dette området.

Skolen følger sin godkjente læreplan for 1. trinns elevene.

Vi mener videre at skolen følger reglene i opplæringsloven kap. 9A om å følge med på
hvordan elevene har det og plikten til å varsle daglig leder.

Skolen har også sannsynliggjort at de har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, at skolen gjennomfører tiltak hvis en elev ikke får utbytte eleven skal ha og at behovet for spesialundervisning blir meldt til daglig leder.

Skolen følger reglene om permisjon for elevene på 1. trinn.

Askeladden barnehage ligger
samlet med resten av skolen og lokalet er godkjent.

Skolen har ulykkesforsikring som
omfatter skolebarna.

Skolen følger regelverket om å ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse.

Styret skal ha et forsvarlig system for å kunne vurdere om kravene i lov, forskrift og
godkjenning blir oppfylt. Vi har kommet til at styret ikke har et forsvarlig system.

Se hele tilsynsrapporten her. 

– I begynnelsen sto vi litt friere, som steinerskole med egne læreplaner. Vi har heller aldri fått beskjed om at denne organiseringen ikke er lov. Men nå er vi under tilsyn, og er veldig spent på den endelige konklusjonen, sier Astrid Sund. 

Samtidig har Stortinget bedt regjeringen evaluere seksårsreformen, 21 år etter. Det har gjort debatten om prinsippene for evalueringen og de pedagogiske skillelinjene for veien videre mer aktuell enn noensinne.

Må oppfylle kravene i friskoleregelverket

Friskoleregelverket inneholder ingen egne bestemmelser om opplæring av 1. trinn i
barnehager. Skolens opplæring og organisering av 1. trinn må, på samme måte som for resten av skolen, oppfylle alle krav i friskoleregelverket.

Det betyr blant annet at elevene må være organisert i klasser eller basisgrupper, skolen må drive sin virksomhet etter «En læreplan for steinerskolene 2007 - grunnskolen», at personale som ikke er ansatt i undervisningsstillinger ikke skal ha ansvar for opplæring og at barnehagen må ligge samlet med resten av skolen. 

16. juni 2017 åpnet Utdanningsdirektoratet tilsyn med Steinerskolen i Hurum, med tema skolens organisering av 1. trinn. Tilsynsrapporten ble sendt skolen i mars i år.

Der pålegges skolen å rette opp disse punktene: 

«1. Styret skal sørge for at 1. trinn ved skolen er organisert og drevet på en måte som oppfyller friskolelovens bestemmelser.

Pålegget innebærer følgende:

a. Styret må organisere 1. trinn på en måte som oppfyller friskolelovens
bestemmelser og departementets forutsetning. Elevene på 1. trinn skal være i rene seksårsgrupper en vesentlig del av tiden.

b. Det er bare personale som er ansatt i undervisningsstilling som kan ha ansvar
for opplæring av elevene på 1. trinn.

Styrets system for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd i skolens
praksis. 

2. Styret skal ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp resultatene fra
vurderingene om kravene i friskoleloven og forskriftene til loven blir oppfylt.

Pålegget innebærer følgende:

Styret må skaffe seg informasjon om alle kravene i lov og forskrift og
forutsetningene for skolens godkjenning, Styret skal jevnlig vurdere og følge opp at
skolens arbeid er i samsvar med regelverket.»

Skolen hadde frist til 1. oktober for å rette opp punktene. 

Les hele rapporten her

– I tilsynsrapporten er det trukket fram mye positivt. Det var mye de var godt fornøyd med, sier Gry Skjøttelvik. 

– Samtidig er det punkter der vi ikke oppfyller kravene. Nå har vi gjort endringer og sendt inn våre kommentarer, og så får vi se hva den endelige konklusjonen blir. Den får vi sannsynligvis i løpet av våren neste år. Da tar vi en evaluering, og så får vi se om vi fortsetter på samme måte, sier Astrid Sund. 

Førsteklassepedagog Gry Skjøttelvik ved Steinerskolen i Hurum følger seksåringene tett, både når de er alene som gruppe og sammen med de andre.
Førsteklassepedagog Gry Skjøttelvik ved Steinerskolen i Hurum følger seksåringene tett, både når de er alene som gruppe og sammen med de andre. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Gry Skjøttelvik er utdannet førskolelærer i steinerskolen, og jobbet tidligere i barnehagen. Da regelverket ble strammet inn, ble hun ansatt som kontaktlærer for førsteklassingene ved skolen. Hun følger opp seksåringene både når de bare er sammen med andre seksåringer, og når de er i aldersblandede grupper.

Hun har samme stillingsbeskrivelse som lærere ved øvrige trinn og rapporterer direkte til skolens Pedagogiske forvaltning og til daglig leder. Hun deltar fast i de pedagogiske møtene som holdes én gang i uken for blant annet pedagogene og assistentene som jobber med 1. trinn. Hun leverer også fagplan, kompetansemålene for klassen og en
halvårlig evaluering av målene til Pedagogisk forvaltning.

– Ved de tre andre avdelingene i barnehagen er rundt 60 prosent av pedagogene også faglærere i 20 prosent stilling hver. Et av punktene i tilsynet handler om at hvis jeg er borte, skal det settes inn faglærere som vikarer - ikke assistenter. Det har vi nå fått på plass. 

Forberedelser

En av grunnsteinene i steinerskolens pedagogikk er at man deler livet inn i syvårsfaser. Der står seksåringens liv i første klasse i forberedelsens tegn: 

Den frie leken og barnas egen utforskertrang står sentralt. Barnet kommer til skolen med iver og lærelyst, full av tillit og fylt med forventninger. Skolens utfordring er å bevare barnets glede over å lære. Vårt mål for dette første skoleåret er å gjøre eleven trygg i den nye hverdagen, trygg på seg selv og ivrig til å prøve. Skole handler om å ta sats, å prøve seg, både i det lille og det store. Steinerskolen tilrettelegger for læring på barnets premisser for å skape det beste grunnlaget for utvikling, vekst og trivsel. Trygge, glade barn trives og lærer, står det på Steinerskolens hjemmeside om det første skoleåret. 

Førsteklassingene ved Steinerskolen i Hurum får mange oppgaver de yngre barna ikke har, og mer ansvar.
Førsteklassingene ved Steinerskolen i Hurum får mange oppgaver de yngre barna ikke har, og mer ansvar. Foto: Mariell Tverrå Løkås

I Hurum får førsteklassingene prøve seg på å spille skuespill og å være med på sirkusforestilling sammen med resten av skolen. Gjennom året begynner de også å venne seg mer og mer til tanken på at de snart blir andreklassinger - på skolen. 

– Vi ser at det er veldig mye som faller på plass gjennom skoleåret. En femåring kan kle på seg selv, men i løpet av første klasse kommer man dit at man skjønner at det er smart å kle på seg ullsokker når det er kaldt, de skjønner hva som skal i sekken når de skal på tur, slike ting, sier Skjøttelvik. 

Så brukes det også mye tid på å bli kjent med skolen. 

– Klassen inviteres på skuespill og andre små arrangementer på skolen. Ut over våren går vi tur sammen med andreklassingene en gang i uka, i tillegg til at vi besøker skolegården et par ganger slik at barna blir litt kjent der. Da begynner de å bli varme i trøya, sier kontaktlæreren. 

Syv kompetanseområder

Steinerskolens læreplan skiller seg fra læreplanen til vanlig grunnskole på mange områder.

Planen deles inn i syv ulike kompetanseområder: Språk, kropp- og bevegelse, fantasi og kreativitet, etisk og moralsk kompetanse, sosial kompetanse, sanse- og iakttakelseskompetanse og motivasjon og konsentrasjon. 

– I tillegg har Steinerskolen i Hurum sin egen lokale læreplan. Når førsteklassingene er i de aldersblandete gruppene, og gjør de samme aktivitetene som de andre barna, blir det stilt andre krav til dem. De følges tettere opp. De får oppgaver der de må ta ansvar, sier Skjøttelvik, og legger til: 

– Det å få ansvar er jo noe man vokser veldig på. Samtidig ser vi tydelig hvorfor man sammenligner denne alderen med en slags pubertet. På en god dag er førsteklassingene de store forbildene. På andre dager kan det være at de får mer inspirasjon fra femåringene, sier kontaktlæreren og smiler. 

Skoledagen til førsteklassingene varer fra klokken 8.40 til 13.45. Askeladden Steinerbarnehage huser også både SFO og en liten høneflokk.
Skoledagen til førsteklassingene varer fra klokken 8.40 til 13.45. Askeladden Steinerbarnehage huser også både SFO og en liten høneflokk. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Variabelt elevtall

Gjennom de siste årene har antallet førsteklassinger vært variabelt. I fjor var de ni, dette skoleåret dobbelt så mange. 

– Hvert år er det kanskje et av barna som går fra barnehagen her og over som førsteklassing ved en offentlig skole. Samtidig er det gjerne et par barn som kommer hit fra andre barnehager når tiden er inne for å begynne på skolen. Nylig fikk jeg spørsmål fra en forelder i en av våre småbarnsgrupper som var nysgjerrig på måten vi organiserer førsteklassen, sier Skjøttelvik, og legger til: 

– Det er jo foreldrenes valg. De burde egentlig spørre mer. Vi ønsker oss jo engasjerte foreldre, både i barnehagen og skolen. 

– Vi hjelper selvsagt også til ved tilvenning til andre skoler. Vi er ikke bare en barnehage for de som vil ha sine barn på steinerskolen, legger Sund til. 

Skryter av skolene

Grete Gulbrandsen i Steinerbarnehageforbundet sier det de siste årene har vært ulike synspunkt på hvor førsteklassingene skulle lokaliseres, men at det viktigste likevel er pedagogikken.

– Det er fagfragmenteringen vi er redde for, og som vi mener er uheldige for seksåringene. I steinerskolen er pedagogikken tilpasset alderen, sier hun. 

Hun skryter av måten skolene i Hurum og Tønsberg har gjort det. 

– Skolens ledelse, både pedagogisk og administrativ, må ønske at førsteklassingene skal få lov til å ha det tilvenningsåret før de begynner på skolen. Da blir det mye lettere å organisere, sier hun.

Det er fagfragmenteringen vi er redde for, og som vi mener er uheldige for seksåringene. I steinerskolen er pedagogikken tilpasset alderen.

Daglig leder Grete Gulbrandsen i Steinerbarnehageforbundet

Nå venter både skolen og barnehagen på Holtebrekk spent på hva Utdanningsdirektoratet konkluderer med. De har uansett planen klar om de skulle bli nødt til å gjøre endringer. 

– Vi vil helst ikke øke tiden seksåringene er alene som klasse, siden utbyttet av å være i de aldersblandete gruppene er så stort. Ikke bare for førsteklassingene, men også for de mindre barna som mister forbildene sine hvis ikke seksåringene er der, sier Gry Skjøttelvik. 

Astrid Sund er ikke i tvil:  

– Vi ønsker å ha førsteklassingene her også i framtiden. Nå håper vi at evalueringen av seksårsreformen gjør at vi kan fortsette som nå. Vi ønsker også å være en del av debatten med å fortelle hvordan vi jobber, sier hun.

Victor har vokst opp i Askeladden Steinerbarnehage, og gikk så på Steinerskolen i Hurum, som er nærmeste nabo. Nå er han tilbake i barnehagen, som pedagog. Her sammen med Adelina.
Victor Gabrielsen har vokst opp i Askeladden Steinerbarnehage, og gikk så på Steinerskolen i Hurum, som er nærmeste nabo. Nå er han tilbake i barnehagen, som assistent. Her sammen med Adelina. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Debatt

Til toppen