I 2017 brukte norske kommuner mellom 19 og 48 prosent av sine totale budsjett på tjenester til barn og unge, ifølge kommuneanalysen til UNICEF Norge.
I 2017 brukte norske kommuner mellom 19 og 48 prosent av sine totale budsjett på tjenester til barn og unge, ifølge kommuneanalysen til UNICEF Norge. (Foto: Getty Images)

UNICEF Norge: Store forskjeller i kommunenes tilbud til barn og unge

Ifølge kommuneanalysen til UNICEF Norge for 2017, er det store forskjeller i norske kommuners prioritering av barn og unge. Se hvilke kommuner som kommer best og dårligst ut i undersøkelsen.

– Det er grunnleggende uakseptabelt at tjenester og tilbud til barna er avhengig av på hvilken adresse og i hvilken kommune de bor, sier Kim N. Gabrielli, assisterende generalsekretær i UNICEF Norge i en pressemelding.

Siden 2014 har UNICEF Norge utført en årlig analyse der de ser på hvor mye penger hver enkelt kommune i Norge bruker per barn, og i hvilken grad de leverer de tjenestene barna har krav på. Nå er resultatene for 2017 her.

Aller best ut i rangeringen for 2017 kommer Bykle kommune, som scorer 4,5 av 5 mulige poeng i undersøkelsen. På bunn finner vi Sokndal kommune som scorer 1,4 av 5 mulige poeng, melder UNICEF Norge i pressemeldingen.

Se hvordan din kommune plasserer seg i rangeringen her.

Om UNICEF Norges kommuneanalyse:

  • UNICEF Norges kommuneanalyse ser på kommunenes rapporteringer til Statistisk sentralbyrå innen barnevern, skole, barnehage, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud.
  • Kommunene rangeres i forhold til hverandre på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er best.
  • Analysen fokusere på følgende fem tjenestesektorer: 1) Barnehage, 2) Grunnskole, 3) Barnevern, 4) Kommunehelsetjeneste, 5) Kulturtilbud.
  • Innenfor hver av disse sektorene er det sett på kvalitative og økonomiske variabler. De økonomiske variablene er: a) Andel av kommunens brutto driftsutgifter brukt på tjenestesektorene for barn. Og: b) Brutto driftsutgifter per barn i relevant alder.
  • I tillegg til de økonomiske variablene er det sett på ulike kvalitative indikatorer innenfor hver av de fem sektorene nevnt over. Innenfor barnehage er disse: 1) Brutto investeringsutgifter per barn i alderen 1-5 år. 2) Brutto driftsutgifter per barn i alderen 1-5 år. 3) Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2). 4) Andel ansatte med relevant utdanning.

(Kilde: UNICEF Norge)

Små kommuner bruker mer penger

Kommuneanalysen til UNICEF Norge ser på kommunenes rapporteringer til Statistisk sentralbyrå innen barnevern, skole, barnehage, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud.

Undersøkelsen for 2017 viser at de små kommunene bruker 50 prosent mer per barn til tjenester enn de største kommunene (107.000 kroner vs. 160.000 kroner).

De rikeste kommunene bruker aller mest per barn, men de bruker også lavest andel (26 prosent) av sitt totale budsjett på tjenester til barn og unge.

Store forskjeller

I 2017 brukte norske kommuner mellom 19 og 48 prosent av sine totale budsjett på tjenester til barn og unge.

Dette tilsvarer en variasjon fra 226 000 kroner per barn i alderen 0-20 år i Bykle kommune, til 97 000 kroner per barn i samme aldersgruppe i Hornindal.

Landsgjennomsnittet lå i 2017 på 128.000 kroner per barn.

Det er kommunene som bruker mest penger per barn som leverer det beste tjenestetilbudet, skriver UNICEF Norge i pressemeldingen.

I analysen kommer det frem at av de 152 kommunene som ligger over landsgjennomsnittet på bruk av penger på barn (brutto driftsutgifter til barnehage, grunnskole, kommunehelsetjeneste og barnevern), scorer 74% over landsgjennomsnittet (score på 2,7 poeng). For de kommunene som bruker under gjennomsnittet på barn, scorer 33% over landsgjennomsnittet.

I det store bildet scorer små kommuner gjennomgående høyere enn større kommuner og de store byene.

Det er store forskjeller i prioritering av tjenester til barn og unge både på tvers av, og innad i, ulike kommunegrupper. Små kommuner finnes for eksempel både på topp (Bykle og Nesseby) og på bunn (Sokndal) i rangeringen.

De største kommunene scorer gjennomgående lavere enn landsgjennomsnittet.

Av de fire største byene scorer Trondheim best, mens Stavanger scorer lavest av disse.

Se liste nederst i saken over de ti kommunene som havner på topp og de ti kommunene som havner på bunn i rangeringen.

Størst forskjeller innen barnehage

Det er innen barnehagefeltet vi finner de største forskjellene mellom kommunene.

«Her ser vi at de kommunene som får dårligst totalscore på feltet har både lavest barnehagedekning, lavest pengebruk per barn, minst plass per barn i barnehagen, og lavest utdanningsnivå blant de ansatte. Andre kommuner ligger helt på topp i alle kategorier innen barnehage» skriver UNICEF Norge på sine nettsider.

Det er over 50% større sannsynlighet for å møte en barnehageansatt med relevant utdanning i Tønsberg enn i Bærum.

Blant de rike kommunene skiller Modalen seg ut ved å bruke 159 prosent mer penger på barnehage enn Forsand, som er den kommunen som bruker minst per barn i denne kommunegruppen.

Les mer om analysen her.

Ønsker ikke å henge ut enkeltkommuner

Assisterende generalsekretær i UNICEF Norge, Kim N. Gabrielli, sier UNICEFs kommuneanalyse ikke er ment å «henge ut» enkeltkommuner.

– Tvert imot er den ment som et verktøy for å se hvor skoen trykker. Ved å ta resultatene på alvor, kan en kommune aktivt gå inn å styrke tjenestetilbudet. Vi ønsker å legge til rette for gode diskusjoner både på nasjonalt og lokalt nivå for å komme disse ulikhetene til livs, sier han i pressemeldingen.

I rapporten skriver UNICEF Norge at kommuneanalysen ikke er ment som en «årsak-virknings-analyse».

«Tallmaterialet vårt er begrenset, derfor er denne analysen kun ment som et underlag for diskusjon eller incitament til videre analyser» heter det i rapporten.

De skriver videre:

«Vår viktigste intensjon er at kommuneanalysen kan være en plattform for å skape debatt om prioritering av barn og unge på kommunenivå i Norge».

Disse ti kommunene scorer høyest:

1. Bykle

2. Unjárga/Nesseby

3. Bygland

4. Tinn

5. Rollag

6. Sunndal

7. Raarvihke/Røyrvik

8. Tokke

9. Karlsøy

10. Hemnes

Disse ti kommunene scorer lavest:

1. Sokndal

2. Røyken

3. Selje

4. Vegårshei

5. Stranda

6. Nannestad

7. Nesodden

8. Frogn

9. Hareid

10. Giske

Debatt

Til toppen