1. mai, dagen der vi reflekterer ekstra over fellesskap, solidaritet og samhold er nå over.
Kjære lærlinger, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, barnehagelærere, pedagogiske ledere, styrere, daglige ledere, eiere, renholdere, vaktmestere og alle andre som jobber i barnehage.
Tusen takk for det enorme ansvaret, arbeidsinnsatsen og moralen dere har vist og viser ekstra nå i disse svært så spesielle tider.
Vi lever alle i en verden, et land, en by eller tettsted der en livstruende pandemi truer. Familier er i krise, noen har mistet sine kjære, andre er permittert, hverdagen er usikker og noen har mistet jobben de så gjerne skulle gått tilbake til når dette en gang er over.
Hvor lenge vil det vare og når blir det som normalt igjen? Ingen vet.
Det eneste vi vet er at vi som jobber i barnehage har et av de viktigste yrkene som må utøves for at et samfunn, by, land og en hel verden igjen skal reise seg i og etter en global krise. Vi er en av de viktigste samfunnsfunksjonene for å få dette til. Vi er så viktige, og den jobben og endringsviljen dere har lagt ned er det vanskelig å sette en pris på og vise nok takknemlighet over.
Gjensynsgleden, gledestårene som rant hos ansatte da barna endelig kom inn porten igjen eller barna som ga de beste og varmeste klemmer før de plutselig kom på hva man burde unngås i disse koronatider, viste mer enn hva tusen ord kan beskrive. Barnehagen er et godt sted og viktig for så mange.
Mange tusen takk
Tusen takk for innsatsen dere la ned i ukene dere måtte ha hjemmekontor eller jobbet i beredskapsavdelinger. Takk for alt arbeid som ble lagt ned for å jobbe med kompetanseheving, praktiske oppgaver og for å planlegge hverdagen som igjen skulle komme. Tusen takk for veiledning av hverandre, for oppfølging av barna som hverken hadde sett ansatte eller vennene sine på flere uker. Tusen takk for bekymringen som ble formidlet over barn man var urolige for. Tusen takk for tilbudet dere ga til barn av foresatte med livsviktige yrker.
Tusen takk for at dere gjorde og gjør en forskjell og bryr dere.
Til alle dere som nå har jobbet i over to uker etter gjenåpningen, til alle dere som har skjønt og erfart at planleggingstiden man bruker disse ukene først kan kompenseres om en uke eller to eller kanskje enda senere.
Til dere som forstår at 30 minutters pause bort fra barna for å kun jobbe de normale sju timene ikke er det aller viktigste akkurat nå. Til dere som har skjønt at nærværet og kontakten med barna disse ukene er det som bør prioriteres og vies all tid.
Til dere som tenker at enkelte dager med overtid er en selvfølge at man bidrar med for at foresatte skal få fullført en vakt på sykehuset de jobber.
Tusen takk for at dere skjønner og har en moral som gjør at vi også fremstår som en yrkesgruppe som gjør nødvendige endringer i hverdagen nå som vi lever i en unntakstilstand.
Tusen takk for at dere viser takknemlighet for at vi er en av få yrkesgrupper som ikke har blitt økonomisk berørt. Takknemlighet for at vi er en av få arbeidsplasser som fra dag en likevel har mottatt full lønn til tross for manglende inntekter. Takknemlighet for at staten har kompensert for tapet og vi har hatt tryggheten om at vi alle har hatt en jobb å komme tilbake til.
Tusen takk for at dere nå har gjort at alle har fått større respekt for hvor viktig barnehagen er og dermed økt vår status.
Tusen takk for at dere har gjort at flere mener barnehageansatte bør tjene bedre.
Tusen takk for at dere sørger for at barn har gode dager i barnehagen.
Tusen takk for at dere nå har fått politikere til å respektere og bevilge ytterligere midler til vårt yrke. Bare den måneden barnehagene måtte holde stengt ble det bevilget over en milliard for at vi skulle unngå permitteringer men likevel motta full lønn selv uten kunder og stort inntektstap.
Tusen takk for at akkurat dere har sørget for at politikere har tatt det ansvaret som måtte til for at vi skulle kunne åpne igjen på kort varsel.
Tusen takk for at du har tatt yrket ditt så alvorlig.
Tusen takk for at du først og fremst har gjort det for barnas skyld.
Tusen takk for at du skjønner at vi lever i en tid der ditt og mitt ikke er det viktigste, men vårt og hele fellesskapet.
Det er vårt samfunn vi alle må gjøre en innsats for at skal fungere så godt som mulig igjen. Det er vårt ansvar at spesielt sårbare barn skal kunne komme tilbake til en tilnærmet normal hverdag.
Stolthet
Jeg er så stolt over å være i en yrkesgruppe som både tar og viser dette ansvaret.
Jeg er så stolt over at vi som flere andre yrkesgrupper i samfunnet denne tiden nå ser viktigheten av å fortsatt være løsningsorienterte, tenke positivt, ha dugnadsånd og «bretter opp ermene».
Tusen takk til dere alle.
Likevel blir jeg svært urolig over hva enkelt nå signaliserer om yrkesgruppen vår. At vi, midt i en unntakstilstand skal være en av få yrker som fremfor å være endringsvillige og organisere hverdagen noe annerledes for en periode, heller skal komme med trusler om å ikke komme på jobb og «streike» hvis vi må gi et annerledes tilbud i en annerledes tid. At vi skal sette egne krav og behov foran det som er viktigst for et helt samfunn i en krisetilstand.
På Facebook-siden til «Barnehageopprøret» med over 24.000 følgere skrev administrator Palma Kleppe følgende torsdag 30. april:
«Til alle dere som nå jobber uten plantid, dere som godtar en arbeidsdag uten pauser, som nå jobber overtid uten å få overtidsbetalt eller i det hele tatt å ha blitt spurt, og som gjør det fordi «vi alle må brette opp arma nå»:
Det er dere som gjør at det å jobbe i barnehage har lav status.
Det er dere som gjør at vi tjener latterlig lite.
Det er dere som gjør at barna har dårlige kår i barnehagen.»
Det er nesten så jeg ikke trodde det jeg leste. Jeg ble helt målløs, men mest av alt flau og rett og slett uvel over en slik dømmende holdning og tankegang.
Handler om fellesskap
Kjære kolleger i hele barnehage Norge: Det er IKKE din feil at barn har dårlige kår i barnehagen (har de det?), at barnehageansatte har lav status eller at vi tjener «latterlig lite».
Det er en så skitten og stygg anklage at jeg har vanskeligheter for å skjønne at det kan komme fra en tidligere styrer i en privat barnehage.
Nå handler det ikke om din eller min barnehage, men om hva vi sammen i fellesskap kan gjøre av tiltak og endringer for å bedre situasjonen landet vårt er i så godt som overhodet mulig.
De siste ukene har vi hørt om helsepersonell som ofrer egen helse for å redde andre mennesker sitt liv. Det er yrkesgrupper som ikke har hatt inntekt på snart to måneder. Det er bedrifter som står på kanten av stupet eller allerede har falt utfor. Det er familier som går en svært usikker fremtid i møte.
Da blir jeg rett og slett uvel av at enkelte i vår yrkesgruppe på vegne av oss alle mener at det er vår rett til 30 minutter pause som bør prioriteres, som forlanger at det også i disse første ukene når barna endelig er tilbake igjen skal bruke av deres tid for å planlegge neste dag, eller som mener man bør nekte å jobbe litt overtid for at sykepleier Ola skal få fullført sin livsviktige vakt før han må rekke å hente i barnehagen igjen.
Viktigere enn noen gang
Selvfølgelig kan og skal vi som andre yrkesgrupper klare å finne løsninger ved å organisere oss annerledes for en periode. Nå er vår endringsvilje og evnen til å finne løsninger viktigere enn noen gang.
Selvfølgelig kan vi også finne andre måter og tidspunkt der man får kompensert for det man jobber ekstra disse sårbare ukene. Det er ingen som forlanger at ansatte skal jobbe gratis, men det forventes at man ikke kun tenker på seg og sitt men vi og vårt akkurat nå. Heldigvis har jeg slike kolleger på min arbeidsplass, og er veldig glad for å høre at det også er slik i de fleste andre barnehager jeg har vært i kontakt med.
Jeg blir derfor svær urolig når Kleppe blant annet oppfordrer barnehageansatte å la være å møte på jobb i disse ekstra kritiske ukene fordi de heller bør benytte anledningen til å streike dersom man ikke får 45 minutter ubunden tid bort fra barna hver dag eller 30 minutters pause slik at arbeidsdagen fortsatt kan være på de normale sju timene pluss pause.
Barna er viktigst
Akkurat nå er det tiden med barna som er det aller viktigste de 7,5 timene man er på jobb.
Mener virkelig «barnehageopprøret» at helsepersonell kun skal få vært på jobb i litt over fem timer fordi barnehageansattes pauser og ubunden tid hver dag er viktigere å få gjennomført fremfor for eksempel leger sin livsviktige jobb under denne pandemien?
Forestill dere at helsepersonell skulle tenkt det samme som Kleppe og andre i «Barnehageopprøret» gjør. Tenk om en sykepleier hadde sagt det samme til sine kolleger som det Palma Kleppe sa til oss barnehageansatte på facebooksiden til «barnehageopprøret» sist torsdag.
Tenk om en sykepleier hadde sagt til sine kolleger: «Siden du nå tar ekstravakter, siden du dropper pausen for å hjelpe en dødssyk, siden du jobber overtid, siden du nå gjør en ekstra innsats så er det DU som sørger for at vi er et lavstatus yrke. DU er skyld i at vi tjener så lite, DU sørger for at pasienter i Norge har dårlige kår».
Det er helt utenkelig at kollegaer i andre yrker hadde kommet med slike påstander til hverandre.
I vårt har vi nå opplevd det. Det gjør meg så uendelig trist.
La oss stå sammen
Kjære kolleger. La oss stå sammen, la oss fortsatt vise hvilket viktig yrke vi har, la oss fortsatt vise at uten barnehager stopper Norge; faktisk en hel verden.
La oss fortsatt gi politikere erfaringer som viser hvor viktig vi er slik at de fortsetter å bevilge mer penger. La oss gjøre hverandre trygge på at det hverken er du eller andre som jobber i barnehage som er skylt i «lavstatus» yrket, som er skyld i lave lønninger, som er skylt i at noen mener barn i norske barnehager har det dårlig. Vi er faktisk med på å vise og gjøre det motsatte.
Vær stolt av yrket vårt og jobben som blir gjort i tusenvis av barnehager hver eneste dag.
Uavhengig av hvilken stilling du har i barnehagen, så har vi mer en noen gang de siste ukene vist viktigheten av jobben som legges ned. Det har også et helt samfunn og land nå erfart. Ikke godta at noen snakker til oss på den måten Kleppe gjorde sist torsdag, ikke la noen komme med slike usmakelige påstander, og ikke la noen komme med slike beskyldninger og gjøre oss så flau uten at du også tør å si ifra.
Dere fortjener en stor takk for at dere er med på å vise at vi også er en yrkesgruppe som respekterer og tar ansvar for barn, familier, by og et helt land nå som vår felles klode er i krise, ikke å bli stemplet som svikere slik Kleppe gjorde.
Må tenke annerledes en periode
Selvfølgelig skal vi fortsette kampen for bedre bemanning i barnehagene, selvfølgelig skal pedagoger og andre ansatte som har ansvar for innholdet få kompensert for tiden de bruker til både planlegging og evaluering, og selvfølgelig skal vi få anledning til å hvile oss mellom slagene.
Likevel er vi nå i en situasjon der vi i en periode må tenke noe annerledes og finne alternative løsninger på organisering. Det er ikke nå de første ukene etter gjenåpning vi skal utnytte situasjonen til å bruke makt og komme med trusler om streik og fravær fra jobb. Det er denne situasjonen altfor alvorlig og kritisk til å gjøre.
Ved å være løsningsorienterte klarer vi å ha en åpningstid på minimum 7,5 timer frem til hverdagen igjen normaliserer seg litt eller kravet til smågrupper hele dagen endrer seg. Foresatte med livsviktige yrker har vi også et ansvar for skal få utført sine vakter og turnuser. Da kan vi ikke forlange at de skal avbryte arbeidet sitt for at vi skal få avviklet pauser.
Alt vil bli bra igjen, vi vet bare ikke når. I denne tiden vi nå er i må vi alle i solidaritet gjøre de tiltak som må til for å komme på rett vei tilbake til normalen. Da vil vi igjen kunne organisere så alle pedagoger får tatt ut sin ubundne tid, om det er hver dag, halv dag i uken eller en hel dag annenhver uke, men vi må akseptere at det kan være andre måter vi må kompensere for merarbeidet en tid til fremover. Da vil vi se effekten av den innsatsen og endringsviljen vi alle skjønte måtte til. Da skal vi være stolt over at vi barnehageansatte var med på å gjøre en stor forskjell, også da.
Klarer oss gjennom kriser
I mellomtiden skal hvert fall jeg fortsette å være takknemlig for at jeg vant lotteriet og ble født i Norge. Et land med demokratiske og sosiale verdier som gjennom mange mange tiår har bygd opp en velferdsstat som klarer seg gjennom kriser.
Denne pandemien vil koste og det vil ta tid å «rydde opp», men velferdsstaten fungerer og takket være blant annet barnehageansattes innsats har vi bidratt stort for å få samfunnet opp å gå igjen.
Tusen takk til hver og en av dere som har skjønt viktigheten av dette.
Det er ingen helsearbeider som i denne tiden sier eller har tenkt tanken «dersom jeg må jobbe ekstra eller ikke får pauser, så streiker jeg». Det sier selvfølgelig ikke vi heller, for nå er det fellesskap, solidaritet og samhold som er det viktigste.
Håper alle har hatt en god 1. mai og en langhelg der kropp og sjel har fått anledning til å hvile litt. Lykke til videre med det viktige arbeidet hver og en av dere gjør. Alt blir bra igjen...
«Tung tids tale» av Haldis Moren Vesaas er en fin påminning og passende avslutning jeg håper alle tar seg tid til å lese:
Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm!
* Palma Kleppe og Barnehageopprøret ble gjort kjent med innholdet i debattinnlegget før publisering, med spørsmål om de ønsket å imøtegå kritikken samtidig som den ble publisert. De ønsket ikke å benytte muligheten til det. Red. anm.
