Nærværsarbeidet ga resultater. Fra venstre: Andreas Lund Moseid, områdestyrer i Ullevål/Sogn barnehageområde, styrer Ronny Fersnes i Tåsen barnehage og pedagogisk leder Marthe Dahle i Tåsen barnehage.
Nærværsarbeidet ga resultater. Fra venstre: Andreas Lund Moseid, områdestyrer i Ullevål/Sogn barnehageområde, styrer Ronny Fersnes i Tåsen barnehage og pedagogisk leder Marthe Dahle i Tåsen barnehage. (Foto: Silje Wiken Sandgrind )

Sykefraværet mer enn halvert: – Jeg tror nøkkelen er at alle føler seg viktige

Etter at Tåsen barnehage i Oslo for alvor satte nærværsarbeid på dagsorden, er sykefraværet mer enn halvvert. – Det handler om å se og forstå hver enkelt ansatt, sier styrer Ronny Fersnes.

Tåsen barnehage er en av fire kommunale barnehager i Ullevål/Sogn barnehageområde i Bydel Nordre Aker, som over flere år har jobbet systematisk med å få ned sykefraværet.

– Vi har et sterkt fokus på nærværsarbeid. Styrerne i de fire barnehagene samarbeider og deler både suksesshistorier og utfordringer, slik at vi kan hjelpe hverandre mot et høyere nærvær i barnehagene våre, forteller Andreas Lund Moseid.

Han er områdestyrer for barnehagene Tåsen, Sognsveien, Badebakken og Voldsløkka.

Ble med i pilotprosjekt

Det hele startet med at bydelsdirektøren i Nordre Aker satte i gang prosjektet «Vær nær – skap nærvær» tilbake i 2014. Ønsket var å få ulike tjenestesteder i bydelen med i en pilot for å teste ut tiltak som kunne føre til høyere nærvær på arbeidsplassen, forteller områdestyreren.

– På det tidspunktet var jeg styrer i Sognsveien barnehage. Jeg brant veldig for å ha et høyt nærvær på jobben og meldte barnehagen på prosjektet, sier Lund Moseid.

– Det er spesielt viktig med høyt nærvær når man jobber i barnehage fordi barna trenger å møte kjente fjes i garderoben om morgenen, fortsetter han.

– Alle må med

Under oppstarten av prosjektet i Sognsveien barnehage ble det lagt stor vekt på å få alle ansatte med på laget.

– Dette er et holdningsendrende arbeid og hvis man skal endre holdninger i en personalgruppe må man ha alle med, sier Lund Moseid.

– Vi startet med å danne en nærværsgruppe i barnehagen bestående av tillitspersoner fra HMS- og IA-utvalgene, og utarbeidet flere tiltak for å øke nærværet. Disse ble lagt frem for resten av personalgruppa, som deretter fikk komme med sine innspill, forteller han.

I denne prosessen fikk de blant annet veiledning fra NAV arbeidslivssenter, opplyser Lund Moseid.

En av endringene som skjedde som følge av prosjektet, var at hver ansatt fikk et ansvarsområde de selv var med på å velge ut.

– Vi vil at alle skal få lov til å drive med noe de synes er gøy på jobb. Er «Knut» glad i å drive med musikk, skal han få lov til å drive med musikk sammen med barna, sier Lund Moseid.

Nye rutiner

Det ble også implementert nye rutiner for å melde fra om sykdom.

– Vi utarbeidet noe vi kaller «nærværssetninger». Ved sykdom skal de ansatt ringe inn om morgenen. Da stiller leder i barnehagen følgene spørsmål: Har du noen restarbeidsevne? Er det noe jeg kan gjøre for å tilrettelegge for at du skal komme på jobb i dag? Er det noe du må delegere hjemmefra? Den som er syk skal også ringe tilbake på ettermiddagen og fortelle hvordan morgendagen ser ut, forteller Lund Moseid.

– Vi utarbeidet i tillegg en felles enighet om hva et høyt kortidsfravær er, forteller han.

Ved høyt kortidsfravær skal den ansatte ha en samtale med nærmeste leder. Denne samtalen går ut på å kartlegge trivsel.

– Er det for eksempel om noe ved arbeidsoppgavene den siste tiden som gjør at man har vært mer borte enn man pleier, forteller Lund Moseid.

– Vi så ganske raskt at dette var et prosjekt som hadde effekt på nærværet i barnehagen. Det gjorde at også Tåsen og Badebakken barnehage ble med og implementerte de samme tiltakene på sine arbeidsplasser, sier Lund Moseid, og opplyser at den fjerde barnehagen, Voldsløkka barnehage, ble involvert i arbeidet høsten 2018.

Økt fokus på det sosiale

Ronny Fersnes er styrer i Tåsen barnehage som har 30 ansatte fordelt på åtte avdelinger. Han oppsummerer det han mener er lederens viktigste oppgaver i nærværsarbeidet slik:

– Det handler om å se og forstå hver enkelt ansatt. Og om å ha en tett og god dialog, tilrettelegge for åpenhet og tilpasse arbeidet hvis det er behov for det.

Fersnes påpeker at et godt arbeidsmiljø er helt avgjørende for å nå målet om høyt nærvær.

– Alle skal ha det bra på jobb. I barnehagen vår snakker vi mye om hvor viktig det er å være en god rollemodell og en medaktør for å skape et godt arbeidsmiljø. Det smitter. Et godt arbeidsmiljø gjør at man gleder seg til å komme på jobb. Her i barnehagen legger vi også vekt på at vi er ett hus, ikke åtte individuelle avdelinger. Vi samarbeider og hjelper hverandre i sårbare situasjoner, forteller han.

Samtidig legges det vekt på å skape sosiale møtepunkt for personalet på fritiden.

– Vi prøver å ha aktiviteter som treffer alle i løpet av året. Alt fra fotball og å løpe Holmenkollstafetten, til å arrangere quiz, spill-kveld og filmkveld, sier Fersnes.

Viktig for fellesskapet

Pedagogisk leder Marthe Dahle merker endringer i hverdagen etter at Tåsen barnehage fikk økt fokus på nærvær.

– Jeg tror noe av nøkkelen er at alle føler seg viktige. Nå snakker vi mye mer om det å føle ansvar og at alle er avgjørende for at dagen skal bli så bra som mulig. Dette er ofte tema på personalmøter, ikke bare etter perioder med en del sykdom, sier hun.

– Vi snakker om hva som skal til for å skape et godt arbeidsmiljø og hvordan vi vil ha det sammen. Jeg tror at alle i større grad enn tidligere har fått innarbeidet følelsen av at de er viktige for fellesskapet, legger Dahle til.

– Fortsatt lov å være syk

Den pedagogiske lederen forteller at det kom noen reaksjoner da nærværssetningene ble presentert for personalet, særlig rundt spørsmålet om restarbeidsevne.

– Det er i utgangspunktet ganske kjipt å ringe inn syk, og vi var opptatt av at da må det også være lov å svare «nei, det har jeg ikke mulighet til», når man får spørsmål om det er noe man kan bidra med hjemmefra. Jeg erfarer også at det er helt greit å svare det, sier hun.

Områdestyrer Andreas Lund Moseid understreker at det fortsatt er lov å være syk og at selv om leder nå spør den ansatte om restarbeidsevne, er det lov å svare nei:

– Dette har vi vært opptatt av å påpeke overfor de ansatte.

– Men noen ganger kan man ha en restarbeidsevne selv om man er nødt til å holde seg hjemme fra jobb. Kanskje man kan skrive et månedsbrev eller lage en ukeplan? sier han, og legger til:

– Vi har ingen rett som arbeidsgiver til å få vite detaljerte diagnoseopplysninger mot den ansattes vilje. Arbeidstaker har en plikt til å gi opplysninger om sin arbeidsevne, men ikke om sin sykdom. Mange syntes det var ubehagelig i begynnelsen å skulle bli spurt om restarbeidsevne, men etter hvert når alle fikk være med på å sette kriteriene for hva som kunne gjøres om man hadde en restarbeidsevne, gikk det seg til og det ble en positiv ting.

Kontinuerlig arbeid

Områdestyreren opplyser at det økte fokuset på nærvær de siste årene har gitt resultater.

I Tåsen barnehage gikk det totale sykefraværet ned fra 13,4 prosent i 2014, til 8,3 prosent i 2015 og 2016. I 2019 var det totale sykefravær nede på 5,9 prosent. I samme femårsperiode hadde barnehagen også en nedgang i korttidsfraværet, fra 4,9 til 2,9 prosent.

Sognsveien barnehage hadde i 2015 et totalt sykefravær på rundt 9 prosent. I 2019 endte sykefraværet på 5,6 prosent. Korttidsfraværet gikk ned fra 4,7 til 3,4 prosent.

– Jeg tror at noe av det viktigste vi har gjort, er å følge opp nærværsarbeidet kontinuerlig. Vi har nærvær på agendaen på alle felles møtepunkt i alle de fire barnehagene. Vi har også ledere i barnehagene våre som er veldig opptatt av å være gode rollemodeller når det gjelder å være en nærværende ansatt på arbeidsplassen, sier Lund Moseid.

– Høyere kvalitet i det pedagogiske arbeidet

Bedre arbeidsmiljø og høyere kvalitet i det pedagogiske arbeidet, er blant fruktene de nå kan høste, ifølge områdestyreren.

– Et høyt nærvær bidrar til høyere kvalitet. Det er mye lettere å sette i gang lengre prosjekter og større prosesser når man har et høyt nærvær. Da vet også barna at de møter kjente fjes i garderoben om morgenen, og det skaper trygghet, sier Lund Moseid.

Debatt

Til toppen