Anne Sætersdal og Kjersti S. Krüger er begge styrere i Læringsverkstedet-barnehager i Fjell kommune, og kjenner seg ikke igjen i kritikken fra ordfører Marianne Sandahl Bjorøy (Ap).
Anne Sætersdal og Kjersti S. Krüger er begge styrere i Læringsverkstedet-barnehager i Fjell kommune, og kjenner seg ikke igjen i kritikken fra ordfører Marianne Sandahl Bjorøy (Ap). (Foto: Læringsverkstedet/Faksimile)

– Stiller oss undrende og kritiske til påstandene fra ordføreren i Fjell

– Vår opplevelse er at vi deltar på kommunens satsningsområder, samtidig som vi deler raust av vår egen kompetanse. Det er tilbakemeldingen fra fire barnehagestyrere i Fjell kommune, etter at de fikk kritikk fra ordføreren om mangel på samarbeid.

Under Arendalsuka var kommunens mulighet til å inkludere private barnehager i sin helhetlige utdannings- og oppvekstpolitikk tema. Bakgrunnen var en rapport gjennomført av Agenda Kaupang på oppdrag fra KS. 

I en debatt om temaet stilte blant andre ordfører i Fjell, Marianne Sandahl Bjorøy (Ap). Hun er kritisk til samarbeidet med de private barnehagene i sin kommune, og uttaler blant annet: 

– Vi har gjennom mange år forsøkt å få alle barnehagene inn i ulike satsinger, men opplever at noen vil stå utenfor. Når vi har barnehager som er en del av store kjeder, opplever vi at de har mindre handlefrihet og heller vil følge egne opplegg. Da blir kommunens myndighet pulverisert.

FAKTA: LÆRINGSVERKSTEDET

Læringsverkstedet er Norges største, private barnehagekjede og den eneste nasjonale barnehageaktøren i Norge, hvor begge eierne er pedagoger. 

Til sammen er det nærmere 5000 ansatte og 18 000 barn i organisasjonen, som består av i overkant av 200 barnehager i Norge.

Utspillet har fått styrerne i fire Læringsverkstedet-barnehager til å reagere: Marianne Horten i Læringsverkstedet Aronien, Kristina Bergsvik i Læringsverkstedet Gardstunet, Anne Sætersdal i Læringsverkstedet Valen og Kjersti S. Krüger i Læringsverkstedet Straume har sammen skrevet et brev til barnehagesjef Margun Landro i Fjell kommune. Der skriver de blant annet: 

– Vi stiller oss undrende og kritisk til ordførerens uttalelser og ønsker oss en uttalelse fra barnehageledelsen i kommunen. Er dette Fjell kommunes offisielle standpunkt i forhold til samarbeidet med Læringsverkstedet? Hvis så er, ønsker vi svært gjerne å høre hva man baserer dette standpunktet på.

– Dette blir uryddig. Jeg tolker dette som et politisk utspill mer enn fakta, sier Krüger. 

Fikk oppmerksomhet for håndtering av mobbing

Styrerne viser til at artikkelen nevner prosjektet Trygg i Fjell, og at ordføreren spesielt trekker fram kommunens satsning for å bekjempe barnefattigdom.

– Våre ansatte har deltatt på hele opplæringsløpet til Trygg i Fjell og foreldrene i våre barnehager har vært på de samme foreldremøtene som de som har barn i kommunale barnehager. Vi har egne dedikerte ressurspersoner som stiller på alle fellesmøter med Trygg i Fjell og vi setter stor pris på den fantastiske jobben som TIF gjør. Som eksempel kan det nevnes at Læringsverkstedet Aronien fikk nasjonal oppmerksomhet for sin gode håndtering av mobbing i barnehagen, skriver de. 

Ordføreren sier i intervjuet med barnehage.no at ingen av de private barnehagene har valgt å delta på lik linje med de kommunale i satsingen for å bekjempe barnefattigdom - i den betydningen at de har valgt å kutte alle utgifter for foreldrene bortsett fra foreldrebetalingen.

Til dette svarer styrerne i Læringsverkstedet-barnehagene: 

– Vi har gjort ulike grep i våre barnehager i tråd med kommunens satsning mot barnefattigdom. Vi har deltatt på kommunens samlinger hvor barnefattigdom har vært tema og vi har et vedvarende fokus på dette i våre barnehager. Vi har en tett dialog med vanskeligstilte familier og familier fra våre barnehager har deltatt på Læringsverkstedets årlige, gratis sommercamp på Bøverton. Dette er et eget tilbud til familier som ikke har råd til å reise på ferie, helfinansiert av Læringsverkstedet.

– Tar ikke ekstra betalt for turer

Direktør for barnehagedrift i Læringsverkstedet, Trude Sydtangen, utdyper: 

– Vi har en generell regel i våre barnehager at vi ikke tar ekstra betalt for turer, sier hun. 

Kjersti S. Krüger i Læringsverkstedet Straume følger opp: 

– Vi har imidlertid et SU som har en frivillig innbetalingsordning der de som vil og har mulighet kan betale inn en liten sum til en turkonto. Det blir ikke registrert hvem som betaler inn til denne. Denne kontoen kan blant annet brukes nettopp til problemstillingen barnefattigdom. I løpet av fem år i barnehagen har vi én tur hvor det tilkommer en egenandel for foreldre. De som har utfordringer med denne egenandelen, kan kontakte de ansatte i barnehagen og vi kan søke SU om midler til å dekke egenandelen. Dette er det eneste utlegget foreldrene har utover vanlig foreldrebetaling, forteller hun. 

Krüger reagerer også på det Marianne Sandahl Bjorøy omtaler som mer «ekstravagante ting».

– Vår styrke som barnehager ligger ikke i denne ene turen for våre førskolebarn. Vår styrke ligger i vår faglighet og i vårt dedikerte personale. Barndommens rikdom måles ikke i ekstravagante opplevelser. Den måles i barns opplevelse av å bli sett, hørt og verdsatt. DET er det vi driver med, hver eneste dag. Hos oss blir ingen barn utelatt fra felles opplevelser. Tvert imot! Her blir alle barn inkludert i aktiviteter og opplevelser. 

– Ordføreren tar feil

Styrerne mener også at Bjorøy tar feil når hun sier at barnehagene i de store kjedene ikke deltar i kommunens satsinger fordi de skal følge sine egne opplegg: 

– Læringsverkstedet Straume, Valen, Gardstunet og Aronien har deltatt på De Utrolige Årene, COS-kurs, Opplæringspakken, Overgangspakken barnehage-skole, Tegn-til-tale-kurs, Ask, Nussa-nettverk, Veiledning for nyutdannede, Trygg i Fjell og Språkløyper. Videre bruker vi kommunens egenutviklede Startsamtale for nye foreldre og vi har et tett og godt samarbeid med barnevern, PPT, kommunens eget veiledningsteam, BUP, helsestasjon og skoler. Vi styrere har i tillegg hatt flere innlegg på felles styrersamlinger for private og kommunale barnehager. Vi har også brukt kommunens veiledningsteam på foreldrekvelder i barnehagen, hvor de har formidlet foreldrevarianten av programmene, understreker de.

– Det blir veldig feil å trekke fram nettopp Læringsverkstedet i denne sammenhengen. Vi deltar på alt vi kan delta på, og har aldri noen gang følt oss hemmet av å være en del av en stor kjede. Heller tvert imot; ledelsen vår er opptatt av at vi skal delta og være synlige i ulike satsinger. Derfor blir dette veldig feil, sier Kjersti S. Krüger. 

Barnehagestyrerne viser samtidig til Læringsverkstedets eget program for sosial kompetanse, Hjerteprogrammet, som de sier har vært og er ettertraktet av både kommunale og private barnehager. 

– To av våre pedagoger ble tidligere invitert av barnehageledelsen i Fjell kommune for å holde foredrag om dette på en felles planleggingsdag for kommunale og private barnehager. Videre har vi en ansatt som har videreutdanning innen Barn og seksualitet. Hun har ved flere anledninger bidratt med sin kompetanse og dette har kommet både private og kommunale barnehager til gode. Vår opplevelse er at vi deltar på kommunens satsningsområder, samtidig som vi deler raust av vår egen kompetanse, er konklusjonen fra barnehagestyrerne. 

Trekker i samme retning

Med sine rundt 200 barnehager i Norge, er Læringsverkstedet den største private aktøren i sektoren. Barnehagekjeden er representert i alle landets fylker og over 80 kommuner. 

– Vi forholder oss til mange ulike kommuner, og opplever generelt at det er godt klima for samarbeid, sier direktør for barnehagedrift, Trude Sydtangen. 

Hun mener tvert imot at de private aktørene i samarbeid med kommunene veldig ofte trekker i samme retning. 

– Vi har egentlig veldig lite erfaring med at det ikke fungerer. Vi har som regel et felles mål, og i de tilfellene det er utfordringen handler det mer om hvordan man kan justere og tilpasse våre satsingsområder med de ulike kommunenes satsingsområder. 

– Hva med den motsatte problemstillingen: At de private barnehagene ikke blir tatt med i kommunens satsinger på grunn av for eksempel økonomi? 

– Generelt tror jeg det var et større problem tidligere. Vi erfarer noen ganger at det settes i gang større satsinger som det ikke følger penger med til de private barnehagene, men også det har blitt bedre de siste årene, sier hun. 

– Et politisk spørsmål

Barnehagesjef Margun Landro i Fjell kommune bekrefter at hun har fått henvendelsen fra styrerne i Læringsverkstedet. Hun forteller at hun opplever at samarbeidet med de private barnehagene i kommunen generelt er godt. 

– Vi har hatt ulike satsingsområder, og de private barnehagene er stort sett med på det meste. Men så er det som regel noen som står utenfor. Det har de også all mulighet til å gjøre, så lenge regelverket er som i dag, sier hun, og legger til: 

– Hvorvidt sektoren trenger større grad av detaljregulering, for på den måten å tvinge de private barnehagene inn i ulike satsinger, blir et politisk spørsmål. 

Debatt

Til toppen