Startet norsk barnehage i India:  – I begynnelsen slet vi med å få foreldrene til å skjønne konseptet

– I begynnelsen slet vi med å få foreldrene til å skjønne konseptet. Det er så fullstendig annerledes fra det som er vanlig i India. Men nå er det stadig flere som verdsetter måten vi jobber på, sier Helen Issar. 

• Les mer: Vil åpne norsk barnehage i India og trenger din hjelp. 

Vil gi kvinner mulighet til å jobbe

Sammen med medgründer Darshana Rajaram brenner hun for at kvinner skal ha de samme mulighetene som menn til å ivareta karrieren. Og for at barn skal få lov til å være barn. 

– Bare 15 prosent indiske kvinner er i jobb, og 48 prosent av kvinnene hopper av karrieren midtveis. Den norske barnehagen representerer ikke bare et tilbud, men er en viktig støtte for foreldre som begge ønsker å være i jobb, sier Issar. 

Begge gründerne har sterke bånd til Norge. Issar har bodd både i Norge, Sverige og Danmark, og har startet flere bedrifter i hjemlandet med et sterkt fokus på likestilling. Darshana Rajaram har blant annet en MBA fra BI i Oslo på CV-en.

Begge lot seg fascinere og inspirere av den norske barnehagemodellen. Da de begynte arbeidet med å etablere en barnehage etter norsk modell for snart to år siden, hadde nybakte mødre i India bare rett til tre måneders permisjon etter fødselen. 

– Det er nå endret til seks måneder. Likevel ser vi at svært mange kvinner gir opp karrieren når de blir mødre, og velger å være hjemme mens barna er små, sier Issar. 

Det behøver ikke mødrene som har barn i Papagoya Kindergarten i millionbyen Bangalore. Da dørene åpnet i november 2016, var det med en forsiktig start og fem barn.

– Foreldrene syntes det var veldig rart at barna skulle være her hele dagen. Vanligvis, hvis man har barna i daycare, er det snakk om kanskje et par timer. 

I juni i fjor hadde barnegruppen vokst til ti. Etter halvannet år er det nå 36 barn i barnehagen, og ved utgangen av året vil gründerne ha nådd målet om 50 barn. 

– Det betyr at vi allerede har begynt å se oss om etter lokaler med sikte på å åpne nok en barnehage i løpet av 2019. I begynnelsen hadde vi også bare barn over tre år, men i oktober i fjor så vi et skifte. Nå har vi flere ettåringer her. Folk begynner å skjønne hva vi gjør, noe som er en stor oppmuntring, sier en entusiastisk Issar. 

Bruker norsk rammeplan

Hun kan se tilbake på et halvannet år hun betegner som helt fantastisk. 

– Det vi gjør, er radikalt annerledes. Det finnes tilbud til små barn i India, men det handler om oppbevaring og barnepass, uten et pedagogisk innhold. Hos oss tenker vi utvikling, sosialisering, kommunikasjon og språk, læring gjennom lek... På samme måte som i de norske barnehagene. Vi forholder oss til den norske rammeplanen for barnehager, sier Issar. 

Det eksisterende tilbudet i nursery schools i India er tilsvarende rettet mot å forberede barna på skolen. Fra de er tre og et halvt år gamle, kan de innta skolebenken og begynne å lære seg å lese, skrive og regne. Det mener Issar er alt for tidlig. 

– Når vi ser til den skandinaviske utdanningen, er den best i verden. Men den starter med at barna lærer gjennom lek, fram til de begynner på skolen. I India anerkjenner vi ikke de første barneårene som viktige. Der er det den høyere utdanningen som teller. Det er snudd på hodet i forhold til den skandinaviske tenkemåten. Vår store drøm er å gi barna barndommen tilbake. Vi vil skape trygge, selvstendige barn som har stort hjerte for andre, sier hun. 

Nysgjerrige og kreative barn

I Papagoya er barna ute rundt 80 prosent av tiden, noe som slett ikke er vanlig i en tettbygget by uten mange grøntområder. En vanlig dag starter rundt halv ni, og varer til klokken fem om ettermiddagen. Fri lek, musikk og aktiviteter nøye planlagt av de ansatte er sentrale i hverdagen. Barna spiser tre måltider i barnehagen, og sover ettermiddagsluren sin der. 

– Det er et av punktene der vi skiller oss fra de norske barnehagene. Mens det i Norge er vanlig at barna sover i vognene sine, har de senger her, sier Issar. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Et av satsingsområdene til barnehagene handler om at barna skal lære seg å kjenne godt til nærområdet og samfunnet de lever i. En gang i måneden drar de derfor på utflukt; de har blant annet besøkt et supermarked, en innsjø og en park, og de har også vært på biltur. 

– Barn er fra naturens side både nysgjerrige og kreative, så det er ikke vanskelig å finne aktiviteter som engasjerer. Nå begynner også foreldrene å se verdien i å lære gjennom å leke, sier hun. 

Ønsker besøk fra Norge

I dag har barnehagen ti ansatte, men har behov for enda flere. I et land der det ikke utdannes barnehagelærere har gründerne vært avhengige av hjelp i oppstartsfasen. 

– Vi har i stor grad vært nødt til å lære opp personalet selv, med god hjelp fra besøkende fra Norge. Vi reiser også selv til Norge for å lære og hente inspirasjon, og har et tett samarbeid med Tonsenhagen barnehage i Oslo. 

Siden starten har i alt fem barnehagelærere reist fra Norge til India for å hospitere i barnehagen. 

– Vi skulle gjerne hatt besøk av enda flere, og ønsker å invitere norske barnehagelærere hit. Vi lærer noe nytt av hver eneste en som besøker oss, og alle har kommet med ulike perspektiver og nyttig lærdom, sier Issar. 

Hun sier de prøver å være så tro mot den norske modellen i barnehagen som overhodet mulig. 

– Men det er noen utfordringer knyttet til kompetansen til personalet. I Norge har man tre års utdanning før man begynner å jobbe, mens her må vi utdanne personalet underveis. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vil vokse seg store

Issar legger ikke skjul på at ambisjonene er store. På sikt ønsker gründerne å bygge ut en hel kjede av barnehager - og med det øke bevissthetsnivået rundt betydningen av de viktige tidlige barneårene. Nå håper de at flere vil gjøre det samme som dem, og starte barnehager bygget på den samme filosofien. 

– Det gjøres nesten ikke forskning på de tidlige barneårene her til lands. Det ser vi igjen i alt; også hvor lite penger som brukes på de yngste barna. Folk skjønner ikke at det er denne perioden som er viktigst, sier hun. 

Issar sier at Papagoya ligger i det øvre sjiktet når det kommer til hva foreldrene må betale, og sammenligner det med hva det koster å ha en dagmamma til barna. 

– Samtidig begynner foreldrene å se behovet. Likevel, å få til en stor endring som dette er krevende. 

Papagoya har allerede fått positiv oppmerksomhet, noe som kan bidra til å påskynde prosessen. 

Nylig mottok de prisen Emerging Pre-School of the Year under Global Education Awards 2017 i New Dehli. Samtidig er de tatt opp i et stort nettverk av kvinnelige entrepenører, der de får mentorstøtte av noen av de beste bedriftslederne i landet. 

– Kvinners rettigheter og muligheter er helt sentralt i arbeidet vårt. Nylig var vi del av et seminar som handlet om å få kvinner tilbake i jobb, med stor suksess. Vi arrangerte også vår egen temakveld, Under the Mango three, der det viktigste var å synliggjøre at det faktisk er mulig å få alt: Både familieliv og en karriere. Det er vårt personlige passion project, avslutter Issar.