Barn kjenner mye på hvordan andre reagerer når de snakker, kommer det fram i en doktorgradsavhandling om stamming.
Barn kjenner mye på hvordan andre reagerer når de snakker, kommer det fram i en doktorgradsavhandling om stamming. (Illustrasjonsfoto: MangoStar_Studio/Gettyimages)

Starter forskningsprosjekt for å hjelpe barnehagebarn som stammer

Et av ti barnehagebarn stammer. Nå viser en ny studie at barna bør få hjelp så tidlig som mulig.

Samtidig starter Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo nå opp et nytt prosjekt hvor de tar sikte på å finne den mest effektive måten å behandle barnehagebarn som stammer, skriver forskning.no.

Linn Stokke Guttormsen skal snart forsvare den første doktorgradsavhandlingen om stamming i Norge. Hun har samlet all tilgjengelig forskning på studier av tanker og holdninger hos barn som stammer, og studert 38 barnehagebarn som stammer. 

Negative tanker

Hun finner, i motsetning til det man har trodd tidligere, at barna kjenner mye på hvordan andre reagerer når de snakker.

– Barn som stammer sliter mer med negative tanker om måten de snakker på enn andre barn, sier hun til forskning.no. 

I artikkelen står det videre at barn som stammer kan få dårligere selvtillit og trekke seg mer ut av sosiale situasjoner. Det kan skyldes at de blir mobbet. Det kan også være fordi andre barn og voksne ikke har tålmodighet til å høre på hva de har å si. 

De fleste begynner å stamme når de er mellom to og fire år, men mange slutter å stamme før de begynner på skolen. Derfor har rådet tidligere vært at det er lurt å vente og se før behandling starter.

– Det er ikke noen grunn til at et barn skal oppleve stor frustrasjon når vi har mulighet for å gi dem behandling, sier Guttormsen.

Tidlig og effektiv behandling avgjørende

Forskningsprosjektet ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo har til hensikt å etablere og implementere den mest effektive stammebehandlingen for barnehagebarn som stammer. Hovedmålet er å optimalisere muligheten for at barn som stammer opplever flytende tale og dermed skal kunne kommunisere på lik linje med andre barn, kommer det fram på hjemmesidene til Forskningsrådet

Forskningen er støttet med 15 millioner kroner, og ledes av professor Kari-Anne B. Næss. 

Om bakgrunnen for prosjektet står det videre: Stamming er en nevrologisk prosesseringsvanske som rammer ca én av ti barnehagebarn. Hvis vansken forblir ubehandlet i barnehagealder, kan den utvikle seg og vedvare gjennom livsløpet. Vansken innebærer en økt risiko for psykiske lidelser og redusert livskvalitet senere i livet.

Tidlig og effektiv behandling er derfor avgjørende både for å hindre utvikling av vedvarende stamming, men også for å forebygge at eventuelle sekundærvansker oppstår.

Debatt

Til toppen