«Samlingsstunder kan være gode, så la oss heller tilby kvalitetssamlingsstunder i stedet for mange samlingsstunder.»
Kronikk
«Samlingsstunder kan være gode, så la oss heller tilby kvalitetssamlingsstunder i stedet for mange samlingsstunder.» (Foto: Getty Images )

Samlingsstunden - en magisk opplevelse eller tidsfordriv?

«Det virker nesten obligatorisk å gjennomføre samlingsstunder hver eneste dag, selv om man ikke har noe man vil formidle. Er det virkelig nødvendig?» spør barnehagelærerstudent Renata Petakovic.

  • Kronikk

Samlingsstunden er en sentral og ganske voksenstyrt aktivitet i de fleste barnehager. Som oftest krever den full oppmerksomhet, at barna sitter i ro og et tema som blir snakket om eller vist fram.

Hvordan fungerer dette i praksis?

Jeg har tidligere jobbet som vikar i barnehage og er nå barnehagelærerstudent, og ordet samlingsstund er det nesten umulig å unngå når det er snakk om aktiviteter i barnehagen. Månedsplaner og ukeplaner har ofte et tema som skal gå igjen i samlingsstundene. Man kan velge å dele opp barnegruppen eller ha samlingsstund for hele avdelingen. Barna sitter som oftest i ring eller på en rekke vendt mot en voksen. Den voksne sitter i en maktposisjon og ser nedover mot barna som må lytte.

Denne aktiviteten, stunden sammen, er viktig og kan gi barna en fellesskapsfølelse og muligheten til å lære, utvikle forståelse for mangfold og sosiale ferdigheter, erfare noe nytt, høre andres meninger og snakke om egne opplevelser og meninger.

Vanligvis er samlingsstundene rett før måltidet eller rett etter at barna har kommet til barnehagen. Under samlingsstunden før måltidet er det ofte en eller flere voksne som dekker på bordet, rydder/gjør klar til sovetid. Jeg har erfart at samlingsstunden varer helt til det er klart for mat. De ansatte tar opp en bok og leser til de ser at det er dekket på bordet og alt er servert og klart, så blir boken lukket og alle går og setter seg på plassene.

Hva er poenget?

Det tar tid å planlegge gode samlingsstunder og man må være trygg på seg selv for å klare å formidle noe videre til barna.

Jeg har erfart at i noen tilfeller er det slikt at det ikke planlegges noe som helst i forkant av samlingsstunden, og at man tar fram en bok og begynner å lese mens man forventer total stillhet fra barna. Hvordan kan man forvente det når barna verken har vist interesse for eller ønsket å avslutte leken de holdt på med før man avbrøt og ropte ut «nå er det samlingsstund»?

Som vikar har jeg ofte hørt «kan ikke du bare ta en liten samlingsstund nå, så kan vi gjøre klar til mat?». Uten at jeg har planlagt noe som helst har jeg også selv bare tatt en bok fra hylla og begynt å lese. Barnas ansikter viser en trang til å si noe, men nå må det være total stillhet.

Barna har ofte noe å si om temaene vi snakker om i samlingsstundene, en-to får svare pluss de som roper høyest. Hva med dem som ikke sier noe? Eller de som ikke får sagt noe fordi vi absolutt må gjennomføre dette nå. Det er vanskelig å gi alle barna like mye plass i en slik situasjon.

Ved å ha færre samlingsstunder og være mer til stede i leken gir det både deg og barna rom til å samhandle.

Bør være noe å se frem til

Samlingsstunden burde være noe barna ser frem til.

Ved å ha to eller tre samlingsstunder i uka vil det kanskje gi barna noe å se frem til, noe nytt og spennende.

Det virker nesten obligatorisk å gjennomføre samlingsstunder hver eneste dag, selv om man ikke har noe man vil formidle. Er det virkelig nødvendig?

For å ha noe spennende å snakke om og noe nytt stoff må man lytte til hva barna interesserer seg for, og kanskje knytte det opp mot relevante temaer som man jobber med i barnehagen.

Å la barna leke i 15 minutter lenger når man ser at leken flyter kan være viktigere enn å tvinge barna til å høre på fortellingen om Bukkene Bruse for femte gang den uken under samlingsstunden.

Man kan heller sette seg ned og være deltakende i leken og kanskje prate med barna, fortelle en fortelling eller bare rett og slett være til stede der og da. Dette vil være med å gi barna mulighet for medvirkning og følelsen av å bli sett av de voksne, når de opplever at den voksne ikke avbryter, men heller blir med og genuint interesserer seg for deres aktivitet.

Lytt til barnas initiativ

Barnehagen er en plass der det finnes rutiner, heldigvis! Det er både betryggende og forutsigbart for barna. Det er også viktig å se verdien i her-og-nå-situasjoner for å bygge videre på noe barna faktisk interesserer seg for og kan ha mer utbytte av.

Å ha færre samlingsstunder i uka gir oss som barnehagelærere mer tid til å observere og planlegge mer lærerike og morsomme samlingsstunder.

I barnehagen har man spillerom til å justere hverdagen. Da er det viktig å observere og lytte til barnas initiativ.

Samlingsstunder kan være gode, så la oss heller tilby kvalitetssamlingsstunder i stedet for mange samlingsstunder.

Debatt

Til toppen