Bukkspranget gårds- og naturbarnehage i Stjørdal fikk ekstra tilskudd til bemanningsnorm i år, men eieren frykter at det ikke vil skje i 2020.
Bukkspranget gårds- og naturbarnehage i Stjørdal fikk ekstra tilskudd til bemanningsnorm i år, men eieren frykter at det ikke vil skje i 2020. (Foto: Ole Martin Wold)

– Politikerne mangler kunnskap om hva det koster å drive en god barnehage

Denne uka møtte Hege Skjei fra Bukkspranget gårds- og naturbarnehage Venstres Guri Melby på Stortinget. Hun er ikke imponert over verken signalene fra regjeringen eller kunnskapsnivået til politikerne.

– Hvis det er slik at verken regjeringa eller norske kommuner ønsker å ha private barnehager, bør de jo bare være tydelige på det. Ikke kvele oss sakte, slik de holder på nå. 

Hege Skjei er gründer, eier, styrer og pedagogisk leder på småbarnsavdelinga i Bukkspranget gårds- og naturbarnehage i Stjørdal. Barnehagen er todelt; med 25 ordinære barnehageplasser, og fem heltidsplasser i familiebarnehage. Den ble stiftet rett før jul i 2005, og siden har Skjei drevet barnehage på hjemgården sammen med ektemannen - som også fungerer som daglig leder, gårdbruker, vaktmester og barnehagens egen spillmann. 

«Ut på tur i skog og mark, ja det er livet; ikke sant? Vi lærer mye om naturen, fugler og dyr, og har mye kunnskap om gårdens mange kyr. Gårdens syklus følger vi, og lærer av bonden hvordan ting skal bli. Vi steller og fòrer barnehagens dyr, og lærer å ta ansvar for både «jeg» og «vi». Vi kan mye om stort og smått, som gjør oss til kunnskapsrike små’folk. Vi handler ut fra egne erfaringer, og prøver ut det meste, og finner fort ut hva som er det beste. Et yrende fellesskap med humor i hverdagen, gjør at både voksne og barn trives i barnehagen.»

Slik beskrives hverdagen på barnehagens egen hjemmeside.

Tallene forteller en helt annen historie: For 2019 viser regnskapet at barnehagen går mot røde tall i år. Det på tross av at barnehagen var en av seks barnehager i Stjørdal som fikk penger fra den såkalte Grøvan-potten: 

Da de i alt 454 barnehagene i Norge, 362 private og 92 kommunale, skulle dele på 263 millioner kroner ekstra til bemanningsnorm i 2019, sto Bukkspranget gårds- og naturbarnehage på lista.

Det betyr at de fikk 593 793 kroner i ekstra tilskudd for 2019. Fordi kriteriene var endret siden tildelingen i 2018, fikk de også tildelt 431 654 kroner i etterbetaling for 2018 - i alt 1 025 447 kroner. 

Denne uken besøkte Hege Skjei Stortinget, for å belyse den økonomiske situasjonen til barnehagen. Foto: Jørn-Tommy Schjelderup

– De pengene gjorde at vi var i stand til å komme i mål med bemanningsnormen, sier Skjei. 

Lavt tilskuddsnivå

Men pengene holdt ikke til å dekke barnehagens totale kostnader. For i kommunen er tilskuddsnivået lavere enn gjennomsnittet. I 2020 økes satsen for driftstilskudd i Stjørdal kommune med bare rundt 1,5 prosent fra i fjor - og ligger under gjennomsnittet for både små og store barn. Satsen for store barn er i 2020 100 112 kroner mot 105 933, som er det nasjonale gjennomsnittet. Satsen for små barn er 211 823 kroner, mens det nasjonale gjennomsnittet er 220 617 kroner. 

– Paradoksalt nok har satsen aldri økt med så lite, nettopp det året da behovet for økning er størst, sier Skjei, før hun slår fast:

– Vi sitter litt på gjerdet nå, og venter på en avklaring på om vi får midler fra «Grøvan-potten» til neste år. Slik tilskuddssatsen er nå, og hvis vi ikke får ekstra midler, har vi ikke grunnlag for videre drift.  

Egenkapitalen er brukt opp. Ifølge budsjettet vil barnehagens totale kostnader beløpe seg til 6 328 225 kroner i 2020. Det betyr at de styrer mot en minus på 679 746 kroner til neste år. 

– Det er overkapasitet på barnehageplasser i Stjørdal, og vi har overkapasitet i vår barnehage. Samtidig har vi ikke mange nok ledige plasser til at vi kan ta ned bemanningen. Da blir det tungt økonomisk. Samtidig har vi historisk sett hatt veldig lavt sykefravær, mens det gikk opp i 2019. Det bidrar også til at hverdagen blir utfordrende, sier hun. 

Pengene kommer senere

Skjei bare rister på hodet til regjeringens argumentasjon om at de private barnehagene vil få tilskudd som samsvarer med at bemanningsnormen er innført. Svært mange kommuner oppfylte ikke bemanningsnormen før 1. august i 2018. Det betyr at tilskuddsnivået ikke vil være på nivå med de økte kostnadene før i 2021. 

– Argumentasjonen fra kommunen på at tilskuddsnivået er så lavt i 2020 er at barnetallet har gått ned, samtidig som det oppsto overflødig bemanning som en følge av bemanningsnormen. Det skjønner vi ikke så veldig mye av, sier Skjei. 

Ifølge en oversikt fra PBL, som har gått gjennom tallene som danner grunnlaget for tilskuddssatsen, har Stjørdal kommune økt med rundt to faste årsverk i sine barnehager i 2018. Samtidig har kommunen spart inn kraftig på vikarbruk og overtid. Barnetallet har også gått ned, og kommunen har også spart på en rekke andre utgiftsposter i sine barnehager - som materialbruk og midler til opplæringstiltak. 

Ifølge Stjørdals-Nytt går det nå også mot nedleggelse av Husbymarka barnehage fra høsten 2020. 

Hege Skjei understreker at de ikke er alene om å gå et tøft økonomisk år i møte. 

– Det går mot et kriseår ikke bare for oss, men også de øvrige private barnehagene vil merke det. Samtidig er det gjerne slik at er man større, har man større muskler til å komme seg gjennom en tøff periode. For vår del frykter vi konsekvensen også etter at neste år er omme. 

– Mangler kunnskap

Denne uken var hun sammen med representanter fra PBL i møte med Guri Melby (V) på Stortinget. Målet var å gi politikeren et innblikk i den økonomiske situasjonen - og hvordan den påvirker hverdagen. 

– Hvilket inntrykk sitter du igjen med etter møtet? 

– At det er veldig stor avstand fra grasrota til de som sitter og bestemmer. De mangler veldig mye kunnskap. 

– Kunnskap om hva? 

– De mangler kunnskap om hvordan finansieringsordningen fungerer i praksis. Om hva det koster å drive en norsk barnehage med god kvalitet, og som skal være en lærende organisasjon i den grad regjeringen selv etterstreber. Hvis man skal ta utgangspunkt i det som står i rapporten fra ekspertutvalget som har sett på barnehagelærerrollen, og spesielt punkt 9 av de 10 punktene for fremtiden, samsvarer ikke dagens tilskuddsordning med den, rett og slett. 

I punkt ni står det: Sikre at barnehagene har nok bemanning. Utvalget mener de nye bemannings- og pedagognormene er konstruktive, men at man bør vurdere ordninger som sikrer at normene faktisk gjennomføres og er operative store deler av dagen. Hvis ikke, vil det undergrave legitimiteten til normene.  

Skal fases ut

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 foreslås det å trappe ned overgangsordningen med tilskuddet til bemanningsnormen i barnehagen til 111,2 millioner kroner i 2020. «Tilskuddsordningen er i 2020 inne i sitt siste år, og departementet mener det er fornuftig å gradvis redusere tilskuddet for 2020, før utfasingen i 2021. Departementet foreslår at tilskuddet i 2020 bare går til små private barnehager», heter det videre i forslaget. 

Dersom regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt, vil mer enn 50.000 barn neste år gå i en privat barnehage der finansieringen ikke bygger på norm. Det viser beregninger fra PBL som ble lagt frem for utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget i oktober.

Blir ikke de samme kriteriene som sist fulgt, vil ikke Bukkspranget eller noen av de andre barnehagene i Stjørdal kommune ha krav på ekstra midler til bemanningsnorm i 2020. 

Skjei forteller hvordan den knappe økonomien påvirker driften:

– Vi snur og vender på hver eneste krone. Når vi har sykefravær, må vi som eiere selv gå inn og jobbe dobbelt. Det begrenser seg selv hvor lenge man har helse til å fortsette sånn. Samtidig opplever vi jobben vi gjør som veldig meningsfylt; både det å drive en liten barnehage, og med det konseptet vi har, avslutter hun. 

En av tre går med underskudd

I forbindelse med at regnskapet for de private barnehagene nylig ble publisert av SSB, sier PBL-direktør Anne Lindboe at tallene viser status for en sektor som er mer økonomisk presset enn den politiske debatten ofte indikerer. Statistikken viser at en av tre private barnehager går med underskudd.

-  Det å sikre at barna har nok voksne rundt seg er ekstremt viktig for at de skal være trygge og ha det bra i barnehagen, sier Anne Lindboe, administrerende direktør i PBL.
Anne Lindboe, administrerende direktør i PBL. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Regnskapet viser også at andelen private barnehager med positivt årsresultat gikk ned fra 71 til 68 prosent fra 2017 til 2018, at utbytte til aksjeselskap/konsern gikk ned fra 20,7 millioner kroner i 2017 til totalt 12,8 millioner kroner i 2018 - og at det gjennomsnittlige årsresultatet for alle barnehager (inkludert enkeltpersonsforetak) gikk ned fra 314.000 kroner i 2017 til 299.000 kroner i 2018.

– Det blir veldig spennende å se hvordan dette utvikler seg når 2019-regnskapene kommer og vi får se en større negativ effekt av at det er innført en bemanningsnorm som for veldig mange barnehager ikke er finansiert. Vi frykter at andelen barnehager med underskudd vil stige og at mange rett og slett ikke vil klare seg, sier Lindboe til pbl.no.

Debatt

Til toppen