PBLs landsmøte startet med en politisk debatt som ble ledet av Trude Teige (tv). Mathilde Tybring-Gjedde, Hans Fredrik Grøvan, Jon Gunnes, Marit Arnstad, Martin Henriksen, Anne Lindboe og Audun Lysbakken diskuterte finansiering av barnehagen.

Politikerne er enige: – To års etterslep er ikke holdbart

Mandag startet PBLs landsmøte med debatten om fremtidens finansiering av private barnehager og utfordringene med manglende finansiering av ny bemanningsnorm.

Publisert Sist oppdatert

Er dagens finansieringssystem et tilfeldig lotteri, eller er det et godt grunnlag for kvalitet? Hvordan kan man sikre god kvalitet i barnehagen med likebehandling av alle barn og sikre et godt mangfold i sektoren?

Dette var spørsmål politikerne i mandagens miniseminar måtte svare på.

Delegatene på landsmøtet fikk se både politikerduell, politikerintervju, og et møte med en barnehageeier som vet hvor skoen trykker. Seminaret avsluttet med en stor politisk debatt.

 – Det har vært en rivende og en positiv utvikling i sektoren. Går du tilbake til 1990-tallet så var barnehage et knapphetsgode. Nå har vi tilnærmet full dekning. Forliket som ble inngått i 2003 var historisk. Da inviterte staten private eiere til å være med på en dugnad for å få full barnehagedekning, og de stilte opp. Nå har vi tilnærmet full dekning. Den utviklingen vi har hatt i kvalitet og innhold ville ikke ha vært mulig uten de private. Vi vil bygge videre på den norske modellen, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

På spørsmål om regjeringen kommer til å se på det to års etterslepet de private barnehagene må forholde seg til, svarte Sanner:

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner og  Martin Henriksen møttes til debatt ledet av Trude Teige. 

– Vi har varslet at vi skal se på det. Jeg forstår at det er særlig utfordrende for de individuelle barnehagene.

Sanner er klar på at de fleste finansieringssystemer har svakheter. Også det finansieringssystemet man forholder seg til nå.

– Derfor ser vi først på rammevilkårene, og så finansieringssystemet.

Trude Teige ledet utspørringen, og silte statsråden spørsmålet om hvorfor man ikke kunne se på begge deler samtidig.

– Det er et spørsmål om hvor mange baller man skal se på samtidig. Dette er et komplekst system, og skrur man på en bryter samtidig som en annen, kan det få uheldige effekter, sier Sanner.

Debatt

Sanner måtte forlate landsmøtet for å være med på en regjeringskonferanse, dermed var det Mathilde Tybring-Gjedde som tok over stafettpinnen da partidebatten startet. I tillegg til henne deltok Jon Gunnes (V), Hans Fredrik Grøvan (KrF), Martin Henriksen (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Marit Arnstad (Sp), samt Anne Lindboe (PBL).

Her kan du se hele debatten:

 

Temaet for den første delen av debatten var innføringen av bemanningsnormen og utfordringen den fører med seg.

– Vi har vært opptatt av å få på plass en norm. Ikke for normen i seg selv, men for å få flere voksne inn i barnehagen som gjør at barn blir sett og hørt. Dette har vært en viktig sak for KrF i mange år, sier Hans-Fredrik Grøvan.

Han var klar på at KrF i flere år har jobbet for å få på plass en ekstra finansiering av normen. Grøvan sa videre at KrF har fått på plass nærmere 400 millioner kroner ekstra for å ivareta de utfordringene som normen skaper.

– Bemanningsnormen har vært en ekstra utfordring for de minste barnehagene. Derfor har dette tilskuddet vært viktig for å ivareta mangfoldet. Det har vært viktig for oss å legge penger på bordet, i tillegg la vi inn et ekstra år fra normen ble vedtatt til den skal være innført. Dette har gitt sektoren god mulighet til å tilpasse seg, sier han.

Jon Gunnes (V) mente at det var viktig og riktig at bemanningsnormen nå innføres.

– Men så er det en teknikalitet jeg har bitt meg merke i når jeg hører på debatten. Barnehagene sier at de ikke får nok penger, mens staten sier at de får det. I mellom der er kommunene. Jeg mener at kommunene må interessere seg mer for at kommunale og private barnehager er rustet for å gjøre det jobben de skal gjøre. Her tror jeg det mangler engasjement i kommunene, sier han.

Underfinansiert

Mathilde Tybring-Gjedde (H), Hans Fredrik Grøvan(KrF) og Jon Gunnes(V)

Marit Arnstad (Sp) var klar på at hun ikke hadde problemer med å forholde seg til private barnehager, og at de var for bemanningsnorm.

– Men vi mener at normen er underfinansiert. Det er også KS og PBL enige om. Det er en tendens fra denne regjeringen at de sier at de har lagt inn midler i kommunenes rammefinansiering, uten at de har gjort det. Nå har vi en underfinansiering som gjør at man ikke får gjennomføre bemanningsnormen. Derfor tok vi til ordet for å utsette reformen. Vi trenger en overgangsordning for å identifisere de mest sårbare barnehagene, og for å se på om det var mulig å innføre normen. I perioden mellom at normen er innført, og utredningen som kommer etterpå, kan skje mye som er uheldig for mangfoldet, sier hun.

Audun Lysbakken (SV) er bekymret for det som nå skjer. Han er klar på at innføringen av bemanningsnormen er riktig, og det neste store steget i det som skal være et kvalitetsløft i sektoren.

Mathilde Tybring-Gjedde mente det ble litt hult å snakke om forutsigbarhet, samtidig som man ønsket å fjerne likebehandling av barnehagene.

– Det stilles vesentlige krav, men mandatet følges ikke opp med kroner og da blir det trøbbel. Det er litt over to måneder til innføringen trer i kraft, og selv om enkelte skal følge godt med over sommeren, så vil ikke det hjelpe. Regjeringen hadde en oljepengefest i revidert nasjonalbudsjett, med det komme ikke noe til barnehagene. I vårt alternative budsjett bevilget vi over 600 millioner kroner til å finansiere normen.

Bekymret

Mathilde Tybring-Gjedde mener at det blir litt hult å snakke om forutsigbarhet, når man ønsker å fjerne likebehandlingen av barnehagene.

– Det SV tar til ordet for er å belønne kommuner som ikke har innfridd bemanningsnormen. De jeg er bekymret for er de små barnehagene som ikke har oppfylt bemanningsnormen enda, og de kommunene som ikke har kompensert for etterslepet. Øremerkede tilskudd er viktig, men kommunene har også fått frie midler de kan bruke. Kommunene må ta sin del av ansvaret å bruke mer penger. Det er kommunene som er barnehagemyndigheten, og som må følge dette opp, sier hun.

Marit Arnstad (Sp), Martin Henriksen (Ap).

– Regjeringen har selv skapt den rotete situasjonen vi har nå, sier Lysbakken, og fortsetter.

– SV kuttet ikke en krone til private barnehager da vi var i regjering, snarere tvert i mot. Vi har en uenighet når det kommer til profitt, men når det gjelder finansiering er vi og PBL enig, sier han.

Administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe, sier hun er bekymret for alle barnehagene slik situasjonen er nå.

– Hvis målet er kvalitet, vil ikke dispensasjoner hjelpe barna. Denne situasjonen vi er i nå har vi advart mot. Det hjelper medlemsbarnehagene vår leite at regjeringen og kommunene krangler om normen er underfinansiert. Fakta er at nesten halvparten av våre barnehager ikke har fått finansiert normen. Dette er alvorlig for kvaliteten og alle barna.

Henriksen er klar på at det ikke nytter å si at det er kommunenes ansvar å sørge for at bemanningsnormen finansieres.

– Det man glemmer i dette er at kommunene er i samme situasjon. De skal betale for innføringen av normen, i tillegg til alle lovpålagte krav, med stramme budsjetter. Dette går ikke an å overse. Det eneste som hjelper nå er å legge pengene på bordet, slik at barna får de ansatte dem fortjener.

Etterslep

Samtlige i panelet var enige om at det var uholdbart at man har et finansieringssystem i dag som forholder seg til kommunale utgifter to år tilbake i tid.

– Det vi har i dag er en gammeldags ordning, sier Tybring-Gjedde

Anne Lindboe (PBL) og Audun Lysbakken (SV) var enige om at det trenges et nytt finansieringssystem, men ikke enige om det skulle være lov å ta ut utbytte..

– Det er viktig å få bort to års etterslep, sier Gunnes

– Vi må jobbe for å få bort to års etterslep, sier Grøvan.

– Hvis det er slik at regjeringspartiene som er her mener at man må gjøre noe med finansieringssystemet, så kan man ikke vente i tre år for å se på hvordan man kan gjøre det. Man må sette en fot i bakken og gjøre noe med det nå, sier Arnstad.

– Det som etterlyses her i debatten er to ting. Det ene er endringer nå med en gang, i tillegg til en helhetlig utredning. Skal man gjøre en helhetlig utredning så mener jeg det er en sunn tilnærming det som gjøres nå. Lovendringen som er på høring vil svare på mye av det som etterlyses, sier Tybring-Gjedde.

Martin Henriksen er klar på at det ikke er nok å gjøre endringer stykkevis og delt, slik regjeringen legger opp til.

– Det er ikke det som gir forutsigbarhet. Nå er de signalene som kommer her, bedre enn høringsnotatet fra regjeringen. Man må se helhetlig på hele systemet, og knytte det opp mot kvalitet.

Lysbakken mener at en del av det regjeringen nå gjør går i riktig retning.

– Men diskusjonen om profitt må være med i diskusjonen om et nytt finansieringssystem. Vi må sørge for at vi ikke får en konsentrasjon av barnehagesektoren på få hender. Jeg tror at kampen for full finansiering av bemanningsnormen, vil få større folkelig støtte hvis det kobles mot et forbud om profitt.

Powered by Labrador CMS