Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL kommenterer dagens rapport om økonomien i de private barnehagene.
Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL kommenterer dagens rapport om økonomien i de private barnehagene. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

PBL-direktøren: – Det må gjøres en analyse av hele sektoren

– Både denne og andre analyser av barnehagesektoren er et godt utgangspunkt for å begynne å se på hvordan sektoren skal reguleres, sier Arild M. Olsen etter offentliggjøringen av en fersk rapport om økonomien i private barnehager.

Regelverket for de private barnehagene er utdatert. Vi starter derfor nå et arbeid for sikre et regelverk som er bedre tilpasset dagens situasjon. Vi skal ivareta mangfoldet av barnehager, samtidig som pengene skal gå til gode og trygge barnehager for barna, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i forbindelse med en rapport som blant annet viser at viser at opptjent egenkapital i de private barnehagene har steget fra rundt 250 millioner kroner i 2007 til nesten fire milliarder kroner i 2016.

– Har han rett i at reglene bør endres? 

– Det er ting med dagens regelverk som åpenbart må justeres, men det er mer uklart om vi er enige om hvilke deler, sier administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL (Private barnehagers landsforbund.) 

Han viser til at både rapporten fra BDO som ble offentliggjort i dag, og rapporten fra Telemarksforskning som kom tidligere denne måneden, begge har tatt for seg utelukkende private barnehager. 

– Vi mener det må gjøres en analyse av hele sektoren, og sammenligne de offentlige og private barnehagene. Ser du sektoren under ett, tas det nesten ikke ut utbytte. Da stiger også egenkapitalen. Det er også store variasjoner i driftsresultatene, både i store og små, offentlige og private barnehager, sier Olsen. 

Han er klar på at begge disse rapportene samt andre analyser av sektoren sett under ett vil danne et godt grunnlag for å se på hvordan sektoren skal reguleres i framtiden. 

– Må luke ut enkelttilfellene

Rapporten fra BDO sier blant annet at: 

Noen få aktører har økt markedsandeler betydelig. Seks av de største konsernene hadde en samlet markedsandel på 30 prosent i 2016.

Barnehagenes avkastning på egenkapital er betydelig høyere enn gjennomsnittet for selskaper notert på Oslo børs. Disse seks aktørenes samlede andel av resultatet før skatt for bransjen er nær 60 prosent.

I tillegg er det høy lønnsomhet ved salg av barnehager, blant annet på grunn av høy prisvekst i eiendomsmarkedet.

Les hele rapporten her.

– Enkelte private barnehageeiere kan ha misbrukt offentlige tilskudd til fritidsboliger for ansatte og svært høye lønninger, er en av påstandene i rapporten. Vitner dette om en ukultur i deler av sektoren? 

– I rapporten skrives det flere steder at dette er enkelttilfeller. Vi har eksempler på at det skjer underslag i offentlig sektor, og eksempler på enkelte ting i privat sektor som ikke er som det bør. Hvis ikke Stortinget nå setter ned et uavhengig og kompetent utvalg som kan se på hva som er galt og ikke, gjør de både seg selv og sektoren en bjørnetjeneste, sier Olsen, som er klar på at eventuelle enkelttilfeller må lukes ut. 

– Sektoren sett under ett drifter bra. Vi har et godt barnehagetilbud her til lands, som kan bli enda bedre. 

– Mange sliter med å overleve

Olsen understreker at det blir feil å utelukkende se på deler av den private sektoren i en slik analyse. 

– For en liten barnehageeier som balanserer for å få det til å gå rundt, er dette sårt å lese. Her er det ikke like tilfeller som er vurdert. Er man opptatt av mangfold, er det viktig å ta de riktige grepene som ivaretar nettopp mangfoldet. 

I en undersøkelse gjennomført blant medlemsbarnehagene i PBL i forbindelse med innføring av bemanningsnormen, svarte en av fire av de små barnehagene at grunnlaget for videre drift ikke er til stede når pedagognorm og bemanningsnorm etter planen trer i kraft 1. august i år.

– Det er alt for stor variasjon i hvordan den enkelte barnehage finansieres, noe som gjør det vanskelig å gjøre en god sammenligning. Hvis kunnskapsministerens og medienes analyse av denne rapporten er at økonomien generelt i sektoren er god, så stemmer ikke det. Det er mange barnehager som sliter med å overleve. 

Har foreslått endringer

– På hvilken måte mener PBL regelverket bør endres for å sikre at pengene brukes til beste for barna? 

– Når finansieringssystemet sist var til vurdering, foreslo vi endringer som ville utjevnet noen av de store forskjellene vi ser i dag. Vi har i flere runder spilt inn mange forslag til endringer, som et krav om at pensjonstilskudd skal brukes til pensjon, og at barnehager kun skal ha krav på finansiering når de er bundet til tariffavtalen. Innspill som verken nåværende eller den forrige regjeringen har tatt hensyn til, sier Olsen, og legger til: 

– Jeg tror ikke en endring i regelverket vil bli problematisk for de private barnehagene, da tror jeg tvert imot flere barnehager vil få et bedre grunnlag for drift. Samtidig vil noen få strammere vilkår, på grunn av at reglene er som de er. Men det er ikke noe de private barnehagene kan lastes for. 

Politikk og retorikk

– I rapporten henvises det blant annet til en egenkapitalavkastning høyere enn Oslo børs. Hva tenker du om omdømmet til de private barnehagene i kjølvannet av en slik rapport? 

– Vi har ikke fått analysert hvordan de har kommet fram til akkurat det tallet. Men hvis egenkapitalavkastningen er for høy, er det noe man må se på når det kommer til en gjennomgang av regelverket. Det er fornuftig enten man snakker om store eller små barnehager, enkeltstående eller kjeder. Det er uansett en påstand det er lett å lage politikk og retorikk av, sier Olsen. 

– SV-leder Audun Lysbakken kaller det vanvidd i mediene i dag, mens Martin Henriksen i Ap mener tallene er rystende. Hva tenker PBL om slike utsagn? 

– Jeg vil anbefale at de tar en gjennomgang av hele rapporten og ikke enkelte utsagn. Rapporten er nettopp offentliggjort. Når det er sagt, har vi hatt en utvikling som tilsier at det er fornuftig med en skikkelig gjennomgang av regelverket, og som har skapt uheldige konsekvenser i enkelte barnehager. Det er problematisk. 

Økonomisk tilsyn

I rapporten er det dokumentert fra Agenda Kaupang at det er utført økonomisk tilsyn i kun én prosent av de private barnehagene.

– Er ikke det alt for lite? 

– Hadde det vært snakk om én prosent kvalitetsmessig gode tilsyn hvert år, ville det hatt verdi. Men de som har ansvaret for de økonomiske tilsynene har så liten kompetanse at de nesten har satt hele sektoren i vanry. Når man ikke har god nok struktur på dette blir ikke antallet tilsyn så viktig. 

Olsen peker samtidig på en ett år gammel rapport fra Agenda Kaupang, der det kom fram at det offentlige har spart i gjennomsnitt 2,15 mrd. kroner hvert år de siste ni årene på å tilby barnehageplasser i privat regi i stedet for i kommunalt regi. Mens en rapport fra Rambøll viste at det er 28 prosent dyrere å bygge en kommunal barnehageplass enn en privat.

– Hvis Sanner mener økonomien generelt er så god i de private barnehagene, mens man samtidig sparer det offentlige over to milliarder i året: Da er det ikke grunnlag for kommunal barnehagedrift her til lands, sier PBL-direktøren. 

Skal ikke tjene på lav bemanning

I kjølvannet av de to ferske analysene av barnehagesektoren signaliserer kunnskapsministeren at de med endringene i bemannings- og pedagognormen vil sikre at offentlige penger i større grad kommer barna til gode. 

– Barnehagene skal ikke gå med store overskudd fordi de har for lav bemanning, sier Sanner i en pressemelding.

– Hvordan stiller PBL seg til dette? 

– Akkurat dette er noe vi har sett både i private og kommunale barnehager. Men dette vil bli borte når bemanningsnormen er på plass, så det er ikke noe vi behøver å bruke ressurser på. 

Debatt

Til toppen