– Det å redusere tilskudd fra private barnehager som allerede går i underskudd, kombinert med en nasjonal bemanningsnorm som ikke er finansiert, vil resultere i at mangfoldet svekkes, sier Anne Lindboe. Mariell Tverrå Løkås
Ny pensjonsrapport: – Departementet tar feil om pensjon i private barnehager
PBL har sett nærmere på hva pensjon koster barnehagene, og mener regjeringen brukte feil tall da forslag til endring i barnehageloven ble lagt fram. – Når regjeringen legger så feilaktige premisser til grunn for en høring om nye regler for private barnehager, svekker de verdien av høringen, sier Anne Lindboe.
Hun frykter at endringene kan bidra til å svekke mangfoldet og kvaliteten i sektoren - stikk i strid med regjeringens hensikter.
– Det å redusere tilskudd fra private barnehager som allerede går i underskudd, kombinert med en nasjonal bemanningsnorm som ikke er finansiert, vil resultere i at mangfoldet svekkes - i stedet for at det bevares, slik regjeringen ønsker, advarer administrerende direktør Anne Lindboe i PBL (Private barnehagers landsforbund.)
Hun mener at for barnehager som allerede sliter økonomisk vil forslaget om å nedjustere pensjonstilskuddet tvinge fram flere nedleggelser eller salg av barnehager.
– Private barnehager er viktige for å sikre mangfold og et godt tilbud til barna, og det skal være mulig å drive både små og store barnehager med sunn økonomi. Vi ønsker ikke å legge opp til et system hvor private barnehager underfinansieres, men det er heller ikke rimelig at staten betaler store penger til pensjon som ikke blir brukt til dette, svarer statssekretær Julie Midtgarden Remen (H) i Kunnskapsdepartementet.
Foreslår å redusere tilskudd
Statssekretær Julie Midtgarden Remen.Jan Richard Kjelstrup/ASD
I april offentliggjorde Telemarksforskning en rapport for Utdanningsdirektoratet som hevdet at private barnehager fikk nesten én milliard kroner mer til pensjonsutgifter i 2017 enn hva behovet faktisk var. Rapporten var en del av kunnskapsgrunnlaget som ble brukt da regjeringen la fram sitt forslag til ny barnehagelov i april. Der ble det dermed lagt inn et forslag om å redusere pensjonsgrunnlaget til private barnehager; slik at det i større grad gjenspeiler pensjonsutgiftene i de private barnehagene.
Men rapporten bygger på misvisende tall, mener PBL.
Regjeringen legger til grunn at private barnehager har gjennomsnittlige pensjonskostnader på 7,7 prosent. En ny rapport fra aktuarfirmaet Lillevold & Partners, laget på oppdrag fra PBL, konkluderer med at de reelle pensjonskostnadene, i et representativt utvalg på 255 PBL-barnehager, er 10,7 prosent pluss kostnader til AFP. For barnehager med PBL-tariff utgjør kostnadene til AFP ytterligere 0,8 prosent i 2018.
I sum er dermed de reelle pensjonskostnadene som kan sammenlignes med ytelser man får som kommunalt ansatt, på 11,5 prosent for PBLs tariffområde. Dette er fremdeles lavere enn pensjonstilskuddet som utgjør 13 prosent av kommunal lønnskostnad, men ikke i nærheten av det nivået som rapporten fra Telemarksforskning indikerer, skriver PBL i sitt høringssvar.
– Det er blitt en etablert sannhet at private barnehager får utbetalt pensjonstilskudd på en milliard kroner mer enn de har i pensjonskostnader. Denne rapporten bekrefter det vi har sagt hele tiden, nemlig at tallmaterialet som Telemarksforsking har levert til Kunnskapsdepartementet gir et helt feilaktig bilde av virkeligheten. Metodesvakheten i regjeringens pensjonsrapport får pensjonskostnadene til å fremstå som flere hundre millioner kroner lavere enn de faktisk er, sier Lindboe, som i begynnelsen av juni var i møte med departementet for å belyse problemstillingen.
! Kort fortalt mener PBL at ved bare å hente tall fra BASIL, som Telemarksforskning har gjort i sin rapport, fanger man blant annet ikke opp den delen av pensjonskostnadene som betales fra barnehagenes premiefond, og dermed ikke belastes barnehagenes regnskap. Dette gir i ytelsesbaserte pensjonsordninger et ufullstendig bilde av kostnadene.
Annonse
! Lillevold & Partners skriver i sin rapport: Årspremien går til å dekke framtidige pensjonsutbetalinger og er fastsatt etter forutsetninger som skal sørge for det. Likevel vil ikke nødvendigvis årets betalte premier være det mest representative for å måle pensjonskostnadene.
Vil vurdere innspillene nøye
Julie Midtgarden Remen sier departementet vil lytte både til innspillene fra PBL og andre.
– For å få et bredere grunnlag for å vurdere ulike prosentsatser har Utdanningsdirektoratet gitt BDO i oppdrag å utarbeide en rapport som blant annet skal vurdere tallgrunnlaget som departementet har brukt i høringen, konsekvenser av ulike pensjonspåslag og den forventede utviklingen i pensjonsutgifter framover. Denne rapporten samt innspillene fra PBL og andre høringsinstanser vil bli nøye vurdert før et endelig pensjonspåslag fastsettes.
Samtidig opplyser departementet om at mens Telemarksforskning har tatt utgangspunkt i alle private barnehager i Utdanningsdirektoratets BASIL-database, er tallene som PBL refererer til beregnet med utgangspunkt i et mindre utvalg av barnehager som er medlemmer i PBL.
– Tallene til Telemarksforskning er beregnet på bakgrunn av barnehagenes faktiske innrapporterte pensjonsutgifter, mens beregningen PBL viser til er utført med utgangspunkt i et annet mål på pensjonsutgifter, som bygger på forutsetninger over hvordan pensjonsutgiftene vil utvikle seg over tid. Siden beregningene er basert på forskjellige utvalg og beregningsmetoder, skiller også estimatene på pensjonskostnader seg fra hverandre.
Høringsfristen gikk ut 26. juli, og det kom inn drøyt 200 svar.
– Vi ønsker å legge best mulig til rette for et mangfoldig tilbud, slik at foreldre kan velge den barnehagen som passer best for deres barn. Det må være rom for både store og små barnehager, ideelle og andre private barnehager med ulikt innhold og profil, som musikk- eller friluftslivbarnehager. Vårt mål er at det nye regelverket sikrer at alle barnehager har høy kvalitet, at pengene går til å skape gode og trygge hverdager for barna, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i forbindelse med at forslaget ble lagt ut på høring.
– Kunnskapsdepartementet skal nå oppsummere og bearbeide lovforslagene videre basert på tilbakemeldingene. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med nytt lovforslag i løpet av 2019, er beskjeden fra KD om det videre arbeidet.
PBL har flere ganger, også da forslaget ble lagt fram, signalisert nødvendigheten av en enda grundigere gjennomgang av finansieringen av private barnehager.
– Det er skuffende at regjeringen foretar en gjennomgang av reguleringene uten å berøre selve hovedproblemet, nemlig at vi har et tilskuddssystem som legger til rette for forskjellsbehandling av barn, som er uforutsigbart og som truer mangfoldet og kvaliteten i barnehagene.
Ønsker større åpenhet og transparens
Nå understreker Anne Lindboe at PBL ønsker enda større åpenhet og transparens om hvordan private barnehager disponerer offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og at PBL også støtter mange av regjeringens forslag til endring. Men hun er også klar på at et kutt i pensjonskostnadene uten å se den større sammenhengen, vil kunne ramme sektoren hardt.
– Det er ikke i sektorens interesse at barnehagene får høyere tilskudd enn det som oppfattes som rimelig. Men reguleringene må heller ikke slå urimelig ut andre veien, sier Lindboe, som oppfordrer Kunnskapsdepartementet (KD) om å hente inn tall på hvordan kapitaltilskuddet treffer i forhold til de reelle utgiftene, slik at de ulike elementene i finaniseringsordningen kan vurderes som helhet.
PBL viser blant annet til at KD allerede i 2014 skrev at «det er viktig at graden av overkompensasjon knyttet til pensjonsutgiftene ses i sammenheng med underkompensasjon knyttet til kapitaltilskuddet.»
– PBL har indikasjoner på at underkompensasjonen av kapitalkostnader kan være på omtrent samme nivå som overkompensasjonen av pensjonskostnader, heter det i en uttalelse fra PBL.
Usikkerhet knyttet til pensjonstallene
– I høringsnotatet har departementet foreslått at pensjonspåslaget til private barnehager nedjusteres, men det ble imidlertid ikke tatt stilling til hvilket nivå pensjonspåslaget bør ligge på. Det har vi bedt høringsinstansene om å gi innspill til, sier statssekretær Julie Midtgarden Remen.
Hun har fått svar på tiltale, men høringssvarene tilsier at pensjon er et vanskelig tema:
KS mener at reduksjonen i pensjonspåslaget sikrer at det er mer samsvar mellom barnehagenes reelle kostnader og tilskuddet.
– Telemarksforsknings rapport viser at vesentlige kommunale midler utbetales til formålet uten at private barnehager i gjennomsnitt har kostnader som tilsvarer nåværende pensjonspåslag. En endring av reglene for tilskudd til pensjon vil bidra til at kommunesektoren får økt handlingsrom til faktisk å finansiere bemannings- og pedagognorm fullt ut og gjennomføre andre lokale satsinger i barnehagesektoren eller på andre tjenesteområder, skriver KS i sitt høringssvar.
De oppfordrer til en videre utredning av en modell med refusjonsordning for faktiske pensjonskostnader.
– Om det likevel skal ytes pensjonspåslag til alle private barnehager, uavhengig av faktiske pensjonsutgifter, bør man sette påslaget relativt lavt. Dette vil sikre formålet med likeverdig økonomisk behandling og at foreldrebetaling og tilskudd kommer barna til gode, skriver KS videre og foreslår at prosentsatsen bør fastsettes til 7,7 prosent, noe som ifølge rapporten fra Telemarksforskning var det nasjonale gjennomsnittet for pensjonskostnader i private barnehager i 2017.
Om pensjon skriver fagforeningen at «støtten til pensjoner skal endres slik at ingen private barnehager får tilskudd til pensjonsutgifter de ikke har. Det er urimelig at støtte til pensjoner for arbeidstakerne kan tas ut som profitt for eierne. Nesten 1 milliard kroner ment til pensjon for barnehagearbeidere, som i stor grad er lavtlønte kvinner, går nå rett i lomma på barnehageeierne.
I dag gis tilskuddet til pensjon tilsvarende 13 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene. Dette er helt urimelig. De kommersielle barnehagene har lavere lønnsutgifter og langt lavere pensjonsutgifter enn de kommunale, og får med denne ordningen enn gedigen gavepakke. Selv ved å redusere pensjonspåslaget til 9 prosent som er lavalternativet til departementet vil det bli gitt om lag 400 millioner mer i pensjonsstøtte enn det som går til de ansatte.»
Videre skriver LO at kostnadsdekning er den eneste løsningen som sikrer at pensjonsstøtte faktisk går til pensjoner.
Utdanningsforbundet på sin side mener at det istedenfor å kutte i satsene til pensjonstilskudd bør arbeides mot at barnehagene i større grad får dekket de faktiske kostnadene de har til pensjon. Dette er det tiltaket som best vil kunne sikre at tilskuddet faktisk blir brukt til formålet.
Hovedorganisasjonen Virke ser at det kan være behov for justering av pensjonspåslaget, men de mener det er vanskelig å anslå hva som er riktig nivå.
– Beregningene det vises til bygger på et enkelt år (2017) og får ikke frem pensjonskostnader dekket av premiefond. Det er en betydelig svakhet ved tallgrunnlaget, skriver Virke i sitt høringssvar, og tar til orde for at det skal gjennomføres en ny analyse og at nivået sendes på høring og settes i etterkant av dette.
Som departementet mener Virke at det er grunn til å tro at både bemanningsnorm og pedagognorm vil føre til økte pensjonskostnader for barnehagene.
Barnehagekonsernet Espira mener at det er svært uheldig å trekke ut ett element (som pensjon) uten å se på helheten i finansieringssystemet. De peker også på at Telemarksforsknings beregninger av størrelsen på pensjonskostnader i private barnehager åpenbart er betydelig feil som følge av at det i beregningen ikke er tatt hensyn til at deler av premiebetalingen skjer ved bruk av midler fra premiefondet.
Også barnehagekonsernet Norlandia Barnehagene mener at det må gjøres en analyse av hvilke virkninger innstramminger i en tilskuddsordning som pensjon vil medfører. De peker på at kunnskapsdepartementet ikke tar i betraktning at kapitaltilskuddet som private barnehager mottar ikke er tilstrekkelig til å dekke barnehagenes reelle kostnader.
– Norlandia er enig i at et pensjonspåslag bør reflektere de reelle pensjonskostnadene, forutsatt at øvrige elementer også justeres til de reelle kostnadsnivåene, skriver de.
