Daglig leder Fredrik Høst i EPSI Rating Norge har undersøkt hvor fornøyd norske foreldre er med barnehagen sin gjennom de ti siste årene.
Daglig leder Fredrik Høst i EPSI Rating Norge har undersøkt hvor fornøyd norske foreldre er med barnehagen sin gjennom de ti siste årene. (Foto: Gettyimages/Privat)

Norske foreldre er superfornøyde med barnehagen - og mest med de private

– Midt i diskusjonene rundt norske barnehager kan man kanskje glemme at det faktisk står veldig bra til. I alle fall hvis du spør foreldrene., sier daglig leder Fredrik Høst i EPSI Rating Norge. I ti år har han undersøkt hvor fornøyd foreldrene er med barnehagen.

Årets måling om brukertilfredshet gjennom utdanningsløpet blir offentliggjort av EPSI Rating Norge i dag. I fjor var norske foreldre så fornøyde som de aldri før hadde vært, og ga 79,5 poeng av 100 oppnåelige.

I år går foreldretilfredsheten noe tilbake, men nivået er fremdeles skyhøyt med et snitt på 78,8 poeng.

– Midt i diskusjonene rundt norske barnehager kan man kanskje glemme at det faktisk står veldig bra til. I alle fall hvis du spør foreldrene. 

Målt i ti år

Det sier Fredrik Høst, daglig leder i EPSI Rating Norge. For tiende året på rad har firmaet undersøkt hvor fornøyd norske foreldre er med hele utdanningsløpet; fra barnehage til høyskole, universitet eller annen høyere utdanning. 

–  Der kommer barnehagene aller best ut. Det er en veldig god tilbakemelding til de som jobber i norske barnehager, enten de er private eller kommunale, sier Høst.

Det er en veldig god tilbakemelding til de som jobber i norske barnehager, enten de er private eller kommunale.

Nær 400 foreldre er spurt i undersøkelsen, og like mange med barn i offentlige som i private barnehager. Hvert intervju tok rundt 12 minutter, og det ble stilt en rekke spørsmål om foreldrenes opplevelse og erfaringer med barnehagen. Undersøkelsen har blitt gjennomført på samme tidspunkt de siste ti årene. 

– Foreldrenes tilfredshet har gått sakte men sikkert framover; fra å ligge på et bra nivå til et veldig bra nivå. Vi ser at det er langt færre foreldre som er misfornøyd nå enn for sju-åtte år siden. Jeg skal være forsiktig med å synse, men det er noe som slår meg: Det virker som om det er blitt færre av de barnehagene som foreldrene ikke er fornøyd med, mens flere er blitt veldig gode. Sagt på en annen måte virker det som at stadig flere leverer jevn kvalitet, sier Høst.

(NB: For å se tabellen riktig på mobil, må den snus til liggende posisjon.)

Årets måling viser at foreldretilfredsheten går noe tilbake, men er fortsatt på et svært høyt nivå. Majoriteten av de spurte sier at de både ville valgt samme barnehage den dag i dag og at de sannsynligvis vil anbefale barnehagen til venner og kjente.

Også sammenlignet med nabolandene våre kommer Norge best ut. Mens svenskene gir barnehagene sine en score på 76,4 poeng, er danskene enda mer kritiske og gir 72,3 poeng. 

– På spørsmål om hvor godt barnet trives i barnehage, viser målingen at det er de norske foreldrene som opplever at barna trives best, foran Danmark og Sverige. 

 

Større forskjell på kommunale og private

Samtidig viser det seg at forskjellen på hvor fornøyd foreldrene er, er blitt større mellom de kommunale og de private.

I fjor var forskjellen mindre

– Det er også i år slik at det er foreldre med barn i private barnehager som er de mest tilfredse. Sammenlignet med i fjor får de kommunale barnehagene litt dårligere tilbakemelding, mens de private barnehagene får litt bedre tilbakemelding, sier Høst. 

Når han går inn i tallene, ser han mer om hvor forskjellene er mest tydelige: 

– Den største forskjellen er på spørsmål om på uteaktiviteter og turer, på informasjon om hvordan barnet har det i barnehagen og på kommunikasjonen mellom barnehagen og foreldrene, sier Høst. 

Han merker seg at særlig kommunikasjon mellom barnehage og hjem er noe foreldrene er opptatt av. 

– Både de kommunale og de private barnehagene får gode tilbakemeldinger, men de kommunale kan bli noe flinkere til å informere foreldrene, og kan nok lære litt av de private. Jeg ser også at når jeg graver litt i de åpne svarene, handler det om at barnehagene kan bli litt bedre på kommunikasjon, sier Høst. 

Bare på et spørsmål ligger de kommunale barnehagene foran de private. 

– Det er et spørsmål som går på forventninger om det pedagogiske innholdet. 

Også i nabolandene våre er det forskjell på hvor fornøyd foreldrene er med private og kommunale barnehager. 

– Det er vanskelig for meg å si noe om hvordan barnehagene drives i Danmark og Sverige, men det som kommer tydelig fram er at det er noe med de private barnehagene som gjør at foreldrene oppfatter dem som bedre.

Bemanningsnorm

1. august i år trådte den nye bemanningsnormen for barnehage i kraft. Samtidig ble pedagognormen skjerpet. Bemanning og manglende finansiering av normen har vært gjenstand for debatt i lang tid, noe som blant annet har ført til stort engasjement blant Foreldreopprøret og Barnehageopprøret. 

– Men når vi spør foreldrene, er det ikke veldig mange som er uenige i at bemanningen er god. Det er bare rundt ti prosent. Så fra foreldrenes ståsted oppleves bemanningen i barnehagene som god, sier Høst. 

Han merker seg også en klar sammenheng i svarene til de foreldrene som opplever bemanningen som dårlig: 

– De gir også dårlig score på andre spørsmål, sier han. 

 

Får et personlig forhold

EPSI Rating Norge har undersøkt hvor fornøyd foreldrene er med barnehagene sine i ti år. Men i samarbeid med Handelshøyskolen i Stockholm har de studert sammenhengen mellom kundetilfredshet, medarbeidertilfredshet og bedrifters lønnsomhet siden 1989.

Fredrik Høst sier barnehagene hele veien har pekt seg ut som et område med svært fornøyde kunder. 

– Barnehagene er helt i toppsjiktet. Vi ser på undersøkelsene våre at for eksempel tannleger, optikere og frisører også ligger høyt. I motsetning til tjenester som bank, forsikring, strøm og slike ting. Det har nok en klar sammenheng med at man får et mer personlig forhold til de man møter en til en, sier Høst, før han legger til: 

– Noe av det samme gjelder nok for barnehagene. Når foreldre møter de ansatte en eller to ganger om dagen, får man nødvendigvis et mer personlig forhold til barnehagen sin. Man kan kommunisere direkte, som er noe vi fremdeles setter pris på. Det er ikke alt man kan digitalisere seg vekk fra, sier Høst. 

– God beskrivelse av virkeligheten

I undersøkelsen er nær 400 tilfeldig utvalgte personer spurt. Alle har hatt barn i barnehage det siste året. 

– Hvor nøyaktig kan en slik undersøkelse bli med så få deltagere? 

– Vi mener at ved å ta en stikkprøve får vi en veldig god beskrivelse av virkeligheten. Deltagerne er fra hele landet. Undersøkelsen gjennomføres hvert år på samme tidspunkt. Det er nok de som vil si at vi spør for få, men vi står inne for at dette er en god metode for å speile hva folk mener, sier Høst, og legger til at det i rapporten også er tatt høyde for en viss feilmargin. 

 – Vi mener at ved å ta en stikkprøve får vi en veldig god beskrivelse av helheten. Feilmarginen ligger inne i rapporten. Trekker vi tilfeldig blant alle foreldre, får vi en stikkprøve som gjenspeiler virkeligheten. Vi bruker prinsipper fra tilsvarende meningsmålinger, og de som svarer er trukket fra hele landet. Det er selvsagt noen som sier det er for få, men vi står fullt og helt inne for metoden. Dette er forskning av høy kvalitet, og kan sammenlignes fra år til år. Det er sånn stikkprøver fungerer. Gjøres det på en skikkelig måte bør det speile populasjonen, og det er en god metode.

FAKTA OM STUDIEN

Intervjuene ble gjennomført i oktober og november av Cavere AS. Det er gjennomført totalt 1200 intervjuer (400 intervjuer for barnehage, 400 for grunnskole og videregående skole og 400 for høyere utdanning og førstegangstjeneste).

Utvalget er trukket fra databasen til EasyConnect.

Spørreskjemaene som benyttes inneholder en mengde spørsmål og har som hensikt å avdekke kunde- og elevtilfredsheten i størst mulig grad, og ett intervju kan ta opptil 12 minutter. Spørsmålene besvares på en skala fra 1-10 der 1 betyr "ikke fornøyd / ikke enig" og 10 betyr "svært fornøyd / helt enig", og resultatene gjøres deretter om til en indeksverdi mellom 0 og 100. Jo høyere indeksverdi desto bedre anser foreldre og elever/studenter at tjenesten oppfyller deres krav og forventninger.

En indeksverdi over 75 tilsier en høy tilfredshet.

Jevnt over kan man si at forskjeller innen kundetilfredshet på 3,0 indeksenheter eller mer er signifikant. At en differanse er statistisk signifikant innebærer at man med en viss grad av sikkerhet kan si at forskjellen mellom to indeksverdier er for stor til å være et resultat av tilfeldigheten.

Debatt

Til toppen