Frank Bræin er masterstudent i barnehagepedagogikk, ECEDC ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Foto: Privat
Debatt
Frank Bræin er masterstudent i barnehagepedagogikk, ECEDC ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Foto: Privat

Norske barnehager er ikke gode nok før vi har fått med oss alle

"For meg er det ikke godt nok å vite at noen får det til," skriver Frank Bræin.

  • Debatt

Øystein Brogård stiller 09.03 spørsmål ved om kampanjen som Barnehageopprør 2018 har satt i gang, er riktig fremgangsmåte for å rette oppmerksomheten mot barnehagehverdagen i dag. Kampanjen som ledes an med emneknaggen #uforsvarlig forteller om en hverdag med lav bemanning og kritikkverdige forhold i norske barnehager.

Det er ikke sikkert det er din eller min barnehage, men det er noens barnehage, og det skjer hele tiden, hver dag, at ansatte føler seg utilstrekkelige. Skylder vi ikke barna i barnehagen å bli bekymret? 200 fortellinger fra barnehagehverdagen gjør i alle fall meg urolig, selv om de er anonyme. Dersom vi kan se for oss ansatte i barnehagene våre, som sliter seg ut og som er bekymra, så kan vi bare tenke oss til hvordan det kan være for de barna som lever denne hverdagen. De har strengt tatt ikke noe valg, og er prisgitt folk som tør å si fra.

Barn skal møte livet. De skal leke og leke litt til. Slik jeg tolker Brogård, trekker han frem det positive som ligger i at barn må vente på tur når det ikke er nok ansatte tilstede. Å vente på tur er en del av barns sosialisering, men å bruke det som et argument for å forsvare mindre folk på gulvet er uforsvarlig. Brogård spør videre om vi som har med barnehage å gjøre får respekten vi fortjener om vi forteller om uverdige forhold. Det tror jeg ikke. Men det må være viktigere for barnehagefolks integritet å snakke om forhold som ikke gir barn det de burde ha krav på. I alle fall er det slik for meg. Barna først. Kanskje vil det allikevel gi barnehagene mer respekt å stå opp for dette, enn å la være?

200 fortellinger om barnehagehverdagen kan si noe om hvor skoen trykker, og lav bemanning kan se ut til å være svaret. At det er kommet inn over 200 anonyme fortellinger sier meg at noe i norske barnehager står på spill. Kanskje er det helsa til våre ansatte, kanskje er det helsa til barna våre. Vi må se på forholdene og strukturene. Vi må se på hvilke rammer som utløser denne bekymringen, og vi må se det store bildet.

Vi står overfor en enorm mulighet til å bruke stemmene våre, låne barna stemmene våre, spille på lag og stå sammen om bedre bemanning i hele Norge.

Frank Bræin, masterstudent

Jeg har vært i barnehager som får det til, og jeg har vært i barnehager som ikke får det til. Vi skal snakke om hva som gjør barnehager gode, og vi skal snakke om hva som ikke gjør barnehager gode. #uforsvarlig handler ikke om deg eller meg eller min eller din barnehage. Ikke om kommunal eller privat drift. Ikke om utbytte, kommersialisering eller dyktige ansatte. For er det noe som er sikkert, er det at barna våre møter dyktige, bevisste og reflekterte ansatte.

#uforsvarlig må handle om noe mer enn alt dette. For meg handler det om å si fra om at bemanningen i dag ikke er god nok. Og hvorfor skal vi nøye oss med nesten bra nok? Kanskje er den god nok noen steder, men så lenge fortellinger om barnehagehverdagen strømmer inn, vil jeg påstå at kampen ikke er over. Politikere som foresatte må få vite. De må forstå. De må være med. Vi må sammen kjempe for at uforsvarlig drift ikke gagner barna våre. Vi står overfor en enorm mulighet til å bruke stemmene våre, låne barna stemmene våre, spille på lag og stå sammen om bedre bemanning i hele Norge. Hver dag. Hele åpningstiden. For meg er det ikke godt nok å vite at noen får det til, når resten står igjen.

Debatt

Til toppen