Marie Skinstad-Jansen, leder i FUB – foreldreutvalget for barnehager, sier bemanningsnormen og pedagognormen, i tillegg til implementeringen av den nye rammeplanen for barnehagen, er det som vil bli viet mest oppmerksomhet i 2018.
Marie Skinstad-Jansen, leder i FUB – foreldreutvalget for barnehager, sier bemanningsnormen og pedagognormen, i tillegg til implementeringen av den nye rammeplanen for barnehagen, er det som vil bli viet mest oppmerksomhet i 2018. (Foto: FUB)

– Når man hører om en ansatt som sitter alene med 12 barn, er det ikke bra for verken barn eller voksne

Leder i FUB – foreldreutvalget for barnehager, Marie Skinstad-Jansen, er forberedt på store endringer i det nye barnehageåret.

– Bemanningsnormen og pedagognormen, i tillegg til implementeringen av den nye rammeplanen for barnehagen, er det som vil bli viet mest oppmerksomhet i 2018.

Det svarer Marie Skinstad-Jansen på spørsmål om hva som blir viktigst for barnehagesektoren i året som kommer.

I går ble det kjent at skjerpingen av pedagognormen ble vedtatt denne uken, mens bemanningsnormen skal opp i Stortinget på et senere tidspunkt.

Skinstad-Jansen ønsker endringene i lovverket velkommen.

– Det er nok det foreldrene er mest opptatt av: Er det mange nok ansatte til at de ser alle barna? Får de med seg alt som skjer? Mange er bekymret for at det er for få voksne på plass. At det legges opp til en norm for høyere bemanning, og høyere andel pedagoger, er kjempepositivt. Det er absolutt nødvendig. Men vi ønsker oss en pedagogandel på 50 prosent, sier Skinstad-Jansen.

De aller yngste

Fra høsten 2016 ble retten til barnehageplass utvidet til også å gjelde barn som fylte ett år i september og oktober. Fra og med dette barnehageåret ble retten utvidet til også å gjelde novemberbarna.

Det betyr at de aller minste barna i norske barnehager er bare ni måneder gamle.

– De yngste barna er veldig små. Det krever en helt egen kompetanse når barna ikke kan gå og spise selv, blant annet. Det er langt flere barn under tre år i barnehagene nå enn tidligere.

Mens det i 2000 bare var 26,8 prosent av ettåringene som hadde plass i norske barnehager, var andelen økt til 71,7 prosent i 2016. Med regelendringen som trådte i kraft i fjor høst, anslo Kunnskapsdepartementet at 4400 flere barn ville få rett til barnehageplass.

Klump i magen

Men det er ikke utelukkende av hensyn til de aller yngste at lederen av foreldreutvalget ser behovet for en norm for bemanning, både generelt og når det kommer til antall pedagoger.

I høringsutkastet foreslås det et minimumskrav til grunnbemanning som innebærer at det minimum skal være en ansatt per tre barn under tre år, og en ansatt per seks barn over tre år. Den skjerpete pedagognormen som nå er vedtatt innebærer at barnehagene har en pedagogisk bemanning som tilsvarer minimum en pedagogisk leder per syv barn under tre år og en pedagogisk leder per 14 barn over tre år.

– Når man hører om en ansatt som sitter alene med tolv barn, er det ikke bra verken for barna eller de ansatte. Og selvsagt ikke for foreldrene. Leverer man barna fra seg med en klump i magen, får barna det med seg. Trygge foreldre gir trygge barn, sier Skinstad-Jansen, og legger til:

– Det er derfor vi er så opptatt av et godt samarbeid mellom foreldrene og barnehagene. Det gjør dagen i barnehagen så mye bedre for barna.

Etter planen skal endringene tre i kraft fra 1. august i år.

– Bemanningsnormen er ikke endelig vedtatt, men det er stor enighet blant foreldrene om å øke både grunnbemanningen og antall pedagoger. 

Sprik i kvaliteten

FUB-lederen peker også på et annet tema som blir viktig i 2018:

– Den nye rammeplanen som trådte i kraft 1. august i fjor skal implementeres i alle barnehagene. Noen barnehager har fremdeles en lang vei å gå, mens andre har mindre arbeid igjen. Det vi er mest opptatt av er at alle de ansatte er kjent med innholdet i rammeverket.

– På hvilke områder er ikke barnehagene gode nok?

– Kvaliteten i barnehagene er så forskjellig, både fra kommune til kommune og innad i kommunene. Et av de nye punktene i rammeplanen handler om at de ansatte både skal avdekke og gripe inn ved mobbing. Det er et av punktene der vi ser store forskjeller.

Ordlyden i rammeplanen sier at personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.

– Enkelte mener at mobbing ikke skjer i deres barnehager, mens forskerne sier at jo, dette skjer i alle barnehager. Hvis de ansatte ikke ser det, er det vanskelig for de små barna og foreldrene deres å håndtere. Det gir en veldig dårlig grobunn for en god hverdag i barnehagen.

– Men er det fremdeles de som tenker slik etter alt fokuset som har vært på mobbing?

– Ja, det er nok enkelte som fremdeles tenker slik. De mener det finnes mobbing, men ikke hos dem. Eller det tenker at dette jobbet vi med i 2016, så det har vi gjort. De skjønner ikke at dette er en problematikk det må jobbes med kontinuerlig.

Ivaretar foreldrene

Foreldreutvalget for barnehager er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og er høringsorgan både for departementet og utdanningsdirektoratet.

– Det viktigste for oss er at foreldrene blir hørt. Vi jobber også mye med informasjon og veiledning.

– Hvilke saker er det som opptar foreldrene mest?

– Det handler ofte om ansattes adferd og manglende samarbeid mellom foreldre og barnehage. Opplevelsen av å ikke bli møtt på en god måte. Mobbing og mistrivsel, at barna opplever å være utestengt. Det kan også gå på alt fra tilvenning til kosthold – alt fra hva som serveres til hva det koster. Og bruk av vikarer.

– Når tar foreldre kontakt med dere?

– Da har gjerne en sak gått helt i lås. Men det er ikke alle som kjenner til FUB og vet at de kan ta kontakt, selv om vi reiser en del rundt og holder foredrag. Vi jobber også kontinuerlig for å opprette lokale foreldreutvalg, avslutter Marie Skinstad-Jansen. 

Les mer: FUB-lederen slår alarm

Debatt

Til toppen