Mens byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) sier at kommunen trenger litt tid til å vurdere konsekvensene av vedtaket fra Fylkesmannen og må komme nærmere tilbake til hvordan det skal følges opp. PBL-direktør Anne Lindboe sier saken er alvorlig.

– Når det gjelder feilberegning av tilskudd, er dette den største skandalen noensinne

Fylkesmannen har konkludert: Oslo kommune har gjort feil i sitt vedtak om tilskudd til private barnehager for 2018. Det kan bli dyrt.

Publisert

Sagaen om kommunale tilskuddssatser for private barnehager i Oslo kommune nærmer seg en slutt i denne omgang. Nå har Fylkesmannen i Oslo og Viken konkludert med at kommunens vedtak om tilskuddssats for kommunalt driftstilskudd i 2018 oppheves.

– Dette betyr at barnehagene endelig får de pengene de har krav på. Vi har siden 2017 gjort Oslo kommune klar over at de har trukket ressurser og kostnader ut av tilskuddsgrunnlaget som er feil. Det har ikke virket å bekymre Oslo kommune nevneverdig. Nå har Fylkesmannen ettertrykkelig slått fast at dette er penger som barnehagene har krav på. Dette er alvorlig for de barna som har gått i barnehagene dette gjelder som ikke får nyte godt av tilskuddpengene.

Det sier Anne Lindboe, administrerende direktør i PBL til barnehage.no.

– Når det gjelder feilberegning av tilskudd, er dette den største skandalen noensinne. PBL har aldri borti at en kommune har holdt så store summer borte fra barna, sier Lindboe.

Hun sier videre at kommunens feilberegninger kan føre til at kommunen må ut med nærmere 100 millioner kroner.

– Det betyr mye når vi vet at én av tre barnehager går med underskudd. Barnehagene driftes marginalt, og dette er penger som ville ha betydd mye for barnehagene hvis de hadde kommet i riktig tid. Det er ikke her snakk om penger i lommen på eiere. Mange barnehager har vært nødt til å kutte i vikarutgifter, de strekker seg langt og tærer på egenkapitalen. Renovering og oppussing utsettes. Detter er penger barnehagene trenger. Det som også er alvorlig, er at de som har vært opptatt av at pengene skal gå til barna, har tatt bort penger som kunne ha kommet halvparten av Oslos barn til gode.

Hun er klar på at Fylkesmannens vedtak vil få konsekvenser for kommunens beregninger i 2018, 2019 og 2020.

– Så må vi vurdere om det er grunnlag for å kreve tilbakebetaling for årene før 2018.

Skal gjennomgå vedtaket

–  Vi har nettopp mottatt vedtaket fra Fylkesmannen. Nå skal vi nøye gå gjennom og studere det i detalj. Vi trenger litt tid til å vurdere konsekvensene av vedtaket og må komme nærmere tilbake til hvordan det skal følges opp. Jeg registrerer at PBL allerede har gjort opp fasit for hvilke summer de mener kommunen nå skal betale, skriver byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen i en epost til barnehage.no

Byråden er klar på at kommunen ikke bevisst har holdt penger unna de private barnehagene.

– Vi har beregnet tilskuddet slik vi har gjort fordi vi har ment at det er riktig. Klagen omhandler temaer som ikke er tydelig regulert i regelverket. Også statlige myndigheter har vært i tvil, og Fylkesmannen har ventet i nærmere to år på en tolkningsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet før de har behandlet saken, skriver hun videre. 

Tilskudd

Forrige uke ble det klart at et flertall i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget har gått inn for at det skal opprettes en sentral tilsynsmydninghet. Flertallet ber også regjeringen om å utrede hvorvidt et nasjonalt tilsyn også skal føre tilsyn med kommunenes tilskuddsberegninger.

– Vi registrerer at Oslo er mot, men når det viser seg at man selv gjør feilberegninger i 100-millionersklassen, bør det mane til ettertanke. Det er åpenbart at kommunen ikke har den nødvendige kompetansen. Her er det ikke bare snakk om bukken og havresekken, her har bukken spist av sekken. Kommunen har holdt penger borte fra barna i de private barnehagene, dette er penger som de har krav på, sier Lindboe, og legger til:

– Vi skal tåle å bli sett i kortene, vi lever av tilskuddene og foreldrebetalingen. Men da må også kommunen akseptere å bli sett i kortene.

Thorkildsen sier til barnehage.no at hun er helt enig med PBL at offentlige tilskudd skal komme barna til gode.

– Da er det et paradoks at de økonomiske tilsynene vi har gjennomført de siste årene, viser at det er nødvendig å føre aktiv kontroll med at private barnehager etterlever reglene for bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Det er et stort problem at den private barnehagesektoren er stadig mer dominert av store kommersielle kjeder, og at enkelte av dem har tatt ut store overskudd. Barnehager skal være velferd, ikke butikk.

Byråden sier videre at kommunen i flere år bygget opp solid kompetanse på et eget tilsyn.

– Dette har resultert i at private barnehager har måtte betale tilbake flere millioner kroner i offentlig støtte som de blant annet har brukt til utenlandsturer, spabehandlinger og høy lønn og husleie til eierne, i stedet for å gi barna et bedre barnehagetilbud. Jeg registrerer at Lindboe hopper bukk over dette i kritikken hun fremmer her.

Stridens kjerne

Så hva har barnehagene og kommunen vært uenige om?

Kort oppsummert har stridens kjerne i klagesaken vært tre punkter.

1. Hvorvidt lønn og driftsutgifter til kommunale enhetsledere og andre ledere skal regnes som administrasjonsutgifter.

2. Om konkurranseutsatte barnehager skal regnes som kommunale barnehager eller ikke i beregningen av tilskudd til private barnehager

Finansiering av private barnehager

  • Private barnehager får et driftstilskudd og et kapitaltilskudd. Barnehagene får tilskudd for det antall små (0-2 år) og store (3-6 år) barn som har plass i barnehagen.
  • Kapitaltilskuddet er et gitt kronebeløp per barnehageplass og skal i teorien dekke barnehagens rente- og avskrivningskostnader. Tilskuddet avtar i takt med barnehagens alder.
  • Driftstilskuddet bygger delvis på kostnader i kommunale barnehager i hjemkommunen to år i forveien, og delvis på sjablonger og estimater.

Kilde: Barnehagemonitor.no

3. Om kommunen har gjort saksbehandlingsfeil ved at barnehagene ikke har kunnet etterprøve kostnader til kurs og prosjekter som kommunen har tatt ut av beregningsgrunnlaget.

Føring av utgifter

For å ta det første først. Som kjent får private barnehager et driftstilskudd og et kapitaltilskudd (Se faktaboks). Som en integrert del av driftstilskuddet, er det et såkalt administrasjonspåslag på 4,3 prosent av kommunens gjennomsnittlige driftskostnader i kommunale barnehager. Ifølge estimater skal dette dekke administrative kostnader. Hvis kommunens lønns- og driftsutgifter til enkelte ledere ikke inngår i beregningsgrunnlaget, fører det til at kommunen må betale mindre i tilskudd til kommunens barnehager.

PBL på sin side har i klagen argumentert med at kommunens praksis med å holde lønn og driftsutgifter til kommunale enhetsledere og andre ledere utenfor beregningen, er feil.

PBL skriver i sin klage at lønn og driftsutgifter til ansvarsområdene som stillingene har hatt, tradisjonelt har vært lagt til styrerne i barnehagene. PBL mener at selv om ansvaret overføre stil andre stillinger, forsvinner ikke utgiftene. Og utgiftene er en naturlig del av basistilbudet i de kommunale barnehagene.

Oslo kommune skriver i sin behandling av klagen, at kommunen i sin tilskuddsberegning har lagt til grunn at alle utgifter knyttet til den daglige ledelsen av barnehagen skal anses som driftsutgifter. Kommunens skriver videre at de fleste oppgavene om utføres av enhetslederne og seksjonssjefene i bydelene, ikke kan anses som daglig ledelse av barnehagen, og at enhetslederne og seksjonssjefene i liten grad er involvert i den daglige driften av barnehagene.

Fylkesmannen har i sin vurdering av saken nå konkludert med at kommunens praksis med å holde utgiftene utenfor tilskuddsberegningen er feil. Fylkesmannens vurdering er at utgiftene kommunen har til disse stillingene skal regnes som ordinære driftsutgifter, og dermed må regnes med i beregningsgrunnlaget.

Konkurranseutsatte barnehager

Så til stridspunktet om konkurranseutsatte barnehager. For 2018 er det, etter det barnehage.no kjenner til, åtte konkurranseutsatte barnehager som har skapt uenigheter. PBL mener at de konkurranseutsatte barnehagene skal holdes utenfor kommunens beregningsgrunnlag, mens kommunen på sin side er uenig.

Kommunen argumenterer for at barnehagene er kommunalt eid, drives med kommunale vedtekter i kommunalt eide bygg og følger kommunale opptaksregler og kvalitetsstandarder.

Dermed ble det opp til Fylkesmannen å vurdere om de konkurranseutsatte barnehagene skal regnes som kommunale. Og da er man over på de juridiske spørsmålene. Nemlig hva forskriften regner som en kommunal barnehage.

Ifølge vedtaket fra Fylkesmannen har Utdanningsdirektoratet tolket forskriften slik:

«Har kommunen ansvaret for å drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk, innebærer det at barnehagen er kommunal og at driftsutgiftene skal være med i beregningen av tilskudd til private barnehager. Og motsatt; ligger ansvaret hos den som har inngått kontrakten med kommunen, vil det si at barnehagen er privat og at driftsutgiftene ikke skal være med i tilskuddsberegningen.»

I sin konklusjon skriver Fylkesmannen at det, med unntak av at det er kommunen som har fastsatt barnehagenes vedtekter, ikke er opplysninger som tilsier at det er kommunen som har ansvaret for at de konkurranseutsatte barnehagene følger kravene som barnehageloven stiller til eieren.

Videre skriver Fylkesmannen at de har lagt vekt på opplysninger i offentlige registre, og avtalen mellom de private aktørene, når de konkluderer med at de konkurranseutsatte barnehagene. i Oslo ikke er kommunale i forskriftens forstand.

Og hvordan har dette innvirkning på tilskuddsberegningen?

Hvis disse barnehagene driver billigere enn hva kommunen klarer med sine egne, og kommunen tar disse barnehagene med i sitt regnestykke for sine barnehageutgifter, vil dette føre til at kommunens gjennomsnittlige driftsutgifter per barnehage vil gå ned. Noe som igjen vil føre til at tilskuddet som de private barnehagene mottar blir lavere.

Saksbehandlingsfeil

I sin klage til Fylkesmannen har PBL også stilt spørsmål ved kommunens føring av kostnader til kurs og prosjekter. PBL skriver at det i mange tilfeller ikke er mulig å etterprøve om utgiftene er korrekt ført. Dette er ikke første gang Fylkesmannen behandler dette punktet. 

Fylkesmannen skriver i sitt vedtak at det ikke foreligger nye momenter i saken som endrer Fylkesmannens tidligere vurdering og konklusjon. Nemlig at Oslo kommune har gjort alt riktig etter forskriftene på dette punktet.

Powered by Labrador CMS